Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Nylig ble det klart at DNB trekker seg ut av kommunal tjenestepensjon, og at deres 64 kommunekunder og 220 foretakskunder høyst sannsynlig må finne seg en ny leverandør.

– Jeg er glad for at vi nå får litt ro rundt administreringen av pensjonssparingen i kommunene. Anbudsprosessene har vært kostnadskrevende, og har skapt uro. Uten anbudene kan administrasjonskostnadene gå ned, og mest mulig av pengene kan ende hos pensjonistene, sier Klemet Rønning-Aaby.

Han påpeker at Fagforbundet hele tiden har sagt at pensjonssparing ikke er egnet for konkurranse, siden det handler om langsiktig sparing, kanskje i et 70-årsperspektiv.

KLP var best

– At DNB hopper av tjenestepensjon kommer nok svært brått og uventet på mange kommuner, tror Steinar Fuglevaag, rådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet.

Da DNB og Storebrand begynte med kommunal tjenestepensjon, lovte de store besparelser for virksomheter som valgte vekk KLP. Det viste seg å være feil. Premiene ble etter hvert høyere hos de private leverandørene, og i tillegg leverte KLP høyere avkastning enn sine konkurrenter.

Underpriset tjenestene

– Hverdagen slo inn, og den kommersielle finansnæringen klarte ikke å konkurrere ut KLP, som driver bra og billig. Siden pensjonssparing er en langsiktig spareform, egner den seg ikke til å bli konkurranseutsatt. For å tilby lavere premier, måtte DNB og Storebrand underprise de reelle kostnadene og bryte tariffavtalene, mener Fuglevaag.

Siden KLP er et gjensidig selskap, hvor kundene eier selskapet, og ikke et aksjeselskap med krav til profitter, betyr det at mer av pengene går tilbake til pensjonistene, mener Fuglevaag. Pengene renner ikke ut til eksterne lommebøker.

Hopper av den synkende DNB-båten

Sannsynligvis vil kommuner som i dag bruker DNB som pensjonsleverandør trekke seg ut ganske raskt, siden selskapet sannsynligvis vil heve prisene på tjenestene sine fra neste år. Forsikringsselskapet kan ikke si opp kommunene som kunder, men de kan øke prisene på tjenestene og la være å subsidiere sine egne administrasjonskostnader. Dermed vil forsikringen bli forholdsvis dyr.

– Vår bekymring er at noen av de mindre ressurssterke kommunene blir sittende fast, siden det er en omfattende prosess å flytte pensjonskassa. De vil møte høye premier og lavere avkastning.

Det er tre måneders oppsigelsestid, så kommunene må si opp avtalen innen 1. oktober for at oppsigelsen skal bli gjeldende innen 1. januar.

Også Klemet Rønning-Aaby er bekymret for avvinklingen av kundeforholdene til DNB.

– Jeg er redd for at avviklingen av pensjonsordningene i DNB kan skape problemer ved beregningen av pensjonen til enkelte.

Må spise i seg ordene sine

– I dag er det klart at den kampen som Fagforbundet tok for noen år siden, mot privatisering av KLP, var helt riktig. Den gang var det administrasjonen i KLP som selv sa at de ikke ville kunne drive lønnsomt, og satte i gang et løp for å bli solgt til Storebrand, forteller Rønning-Aaby.

Mange snakket den gang om at Storebrand gjorde seg lekre for oppkjøp fra internasjonale finansselskaper. Blant annet var det snakk om Glitnir og Kaupthing, som senere gikk konkurs.

– De som ønsket utsalg har måttet spise i seg ordene og burde skamme seg. Det var en politikk for lommeboka. Fagforbundet berget så mye penger for pensjonistene den gang at en statue av lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen, burde pryde inngangen til KLP, mener Klemet Rønning-Aaby.