Skoler dropper valgdebatter
Nesten halvparten av landets videregående skoler dropper den tradisjonelle skoledebatten før valget til høsten.
Flere ungdomspolitikere mener det er udemokratisk.
Ifølge tall avisen Vårt Land har innhentet er det rundt 185 videregående skoler av landets 427 som denne høsten har valgt å droppe skoledebattene. Flere av disse velger istedenfor å ha valgtorg på skolen - et område der partiene har stands.
– Skoledebatten har liten informasjonsverdi. Debattene er blitt veldig tabloidiserte med nynorskbøker som slenges veggimellom og politikere som kommer med billigere alkoholfrierier, sier rektor Bjørn Solberg ved Mysen videregående skole.
Ungdomsrepresentanter fra begge fløypartiene er uenige i dette.
– Det er veldig synd at ikke alle de videregående skolene tar ansvaret for å opplyse om demokratiet, sier Andreas Christensen Halse i Sosialistisk Ungdom. han får støtte fra lederen i Fremskrittspartiets Ungdom, Himanshu Gulati.
– Les også: Ap til angrep på Høyres valgkamp
– I en debatt får man mulighet til å korrigere påstander med en gang, men i samtaler med politikere på stands blir ungdommen servert propaganda som er usann og usaklig, uten at andre kan svare for seg, sier han.
Ordningen med stands på valgtorg ble innført i 2011 etter at ungdomspartiene i kjølvannet av terrorhandlingene 22. juli ble enige om å ikke avholde noen debatter dette året. Nå har flere videregående skoler tydeligvis fått sansen for valgtorg framfor debatter.
Valgforsker Marcus Buck sier til avisen at han tror skoledebattene vil komme tilbake igjen når 22. juli kommer mer på avstand. (ANB-NTB)
Ingun A. Mæhlum
I storbyene kommer ikke unge folk seg inn på boligmarkedet. I distriktene kommer de seg ikke ut
Per Flakstad
Disse blir tatt ut hvis det blir kommunestreik 24. mai
HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.
Per Flakstad
Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre
FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.
Werner Juvik
Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.
Per Flakstad
Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning
KABAL: Stillingene Drammen kommune har utlyst har flere ulike stillingsprosenter.
Vidar Eriksen