JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagakademiet og Audun Myskja kurser helsearbeidere

Når ordene ikke lenger når inn, er det fremdeles mulig å få kontakt og gi bekreftelse gjennom musikk.

2013082907523020131214205346

karin.svendsen@fagforbundet.no

Sissel Lervik og Joseph Bantolo har lagt bak seg fem dager på den nye Myskja-skolen. Sammen med 18 andre helsearbeidere fra hele landet vet de nå mer enn før om hvordan musikk kan øke livskvaliteten blant annet hos personer med demens.

Nå skal Sissel og tre kolleger tilbake til Oppdal og legge en plan for hvordan de enda mer enn før skal skape glede for brukere og pasienter i kommunen. På sykehjemmet hvor Sissel arbeider som aktivitør, er musikk allerede en del av hverdagen.

– Jeg kan tre grep på gitar, jeg har ikke sangstemme, men liker å synge, forteller aktivitøren, som forsikrer at musikk allerede er et viktig innslag både i hverdagen, den ukentlige trimtimen og andakten.

Vekker livsgnist

Joseph Bantolo reiser alene tilbake til Kirkenes og gitaren sin i håp om ei ny tid med mer miljøterapi også i Sør-Varanger. Han begynte som renholder i 2003. Siden gikk han inn i pleien, og i 2011 var han ferdig utdannet helsefagarbeider.

– Jeg danset med moppen, smiler han.

– Og jeg plystret og sang bestandig når jeg var inne hos pasientene. Derfor kjente de meg allerede da jeg begynte som pleieassistent, forteller han.

Joseph syns det er hjerteskjærende å se tidligere sosiale mennesker gå inn i gledesløs isolasjon på sykehjem fordi ingen har tid nok til å være sammen med dem.

Selv har han vært flere turer på biblioteket og funnet tekster og melodier han vet de er glad i. Sør-Varanger­sangen lærte han av en kvinne på 100 år. Og han har sett livsgnisten vende tilbake hos mange eldre når han har sunget den eller andre sanger.

Individualisert musikk

Audun Myskja har utviklet det fem dager lange kurset i musikkterapi sammen med Fagakademiet. Han har samlet teoretisk og klinisk erfaring og i mange år studert musikken og rytmens betydning for personer med demens og andre diagnoser. Og han har veiledet utallige ansatte i bruk av musikkterapeutiske metoder.

Myskja betrakter individualisert musikk som den viktigste form for musikkterapi i demensomsorgen. Kunsten er å finne den musikken som er optimal for hver enkelt pasient. Noe musikk virker som ren støy, noe er uten betydning, og noe er helt greit en gang i blant.

Jakten på den rette

Det som gjelder, er å finne den musikken som virkelig treffer og løfter, eller treffer og roer akkurat din beboer, pasient eller bruker – om du arbeider i eldreomsorgen, psykiatrien eller med barn som har lærevansker.

– Hvis de får musikk de lytter til, styrker det den dyrebare oppmerksomheten, sier Audun Myskja.

Kurslederen legger ikke skjul på at det kan by på krevende gravearbeid å finne fram til den rette musikken.

– For pleieren gjelder det å være der i de gode stundene, og bruke de små lommene av tid til å spille musikk og å se på reaksjonen, sier Myskja – vel vitende om at det ikke er lett for ansatte med små stillingsbrøker.

Nøkkelen til suksess

Audun Myskja forteller en historie om da han selv holdt på å gi opp å finne musikk til en eldre, urolig mann med demens. «Emil» hadde kostet millionbeløp i ekstravakter, medisiner og ødelagt inventar. Han reagerte ikke positivt på de første musikkstykkene

Myskja testet. Men så skjedde det noe da han fikk høre folkemusikk.

Emil hadde vokst opp i Østerdalen. Da han var gutt, hadde han lært å spille fele.

– Plutselig var det en melodi som vekket positive minner. Hele hans historie, hans kulturbakgrunn og kompetanse ble plugget inn, forteller Myskja.

Og når du har funnet en melodi, er det litt lettere å utvide programmet.

– Veien til suksess går via tilstrekkelig mange fiaskoer, gode intensjoner og en sterk beslutning – og 10.000 timer med trening.

Musikken som virker

Musikkterapi er langt mer enn å gi den enkelte mulighet til å høre det han eller hun er glad i. For mennesker med Parkinsons sykdom er det blant annet rytmen i musikken eller i en metronom (taktmåler) som kan få en ustø olding til å reise seg og gå som en unggutt. Også mennesker som er rammet av slag, kan oppleve at det blir lettere å gå når de hører på fast takt.

Myskja mener at de som har fått slag, har godt av å synge; da beveger de munnen og holder svelgerefleksen ved like. Men sang behøver ikke være mer enn å finne en tone og få den ut, eller å nynne eller lalle på en melodi.

– Munngymnastikk som å gjøre grimaser og rekke tunge stimulerer også den kognitive delen av hjernen, forteller han.

Med sang og musikk er veien kort til smil og latter – som også smører hjernen.

Kilder til støy

De 20 kursdeltakerne møttes først tre dager, deretter reiste de hjem for å arbeide med et prosjekt før de møttes igjen to dager en måned senere.

Heidi Grete Aasland, hjelpepleier og musiker fra Øvre Eiker, hadde valgt å arbeide med støy i sitt prosjekt. Hun presenterte opptak fra et sykehjem hvor en av beboerne leste dikt for de andre. Stemmen druknet nesten i ulike støykilder – en radio med variert musikk, ei branndør som av og til slo, subbing, host og alarmer. Mange steder kommer i tillegg lyd fra ansattes mobiltelefoner, heisen, aircondition og oppvaskmaskin.

I presentasjonen av prosjektet kunne hun fortelle om en ny dagavdeling for personer med demens. Her skal det ikke være tv, ingen heis og ikke aircondition. Og forhåpentligvis en stillegående oppvaskmaskin.

Myskjas poengterer at folk med klinisk erfaring må tidlig inn i planleggingen av nye avdelinger.

Mye lyd er støy

– Støy sløver den verdifulle oppmerksomheten, mener Myskja. Ikke nok med det; hos en pasient med kognitiv svikt kan støy skru på systemet som varsler fare. Pasienten blir redd, og kan virke både urolig og aggressiv.

– De som mister hørselen, mister også bufferen mot støy. Det vet ikke arkitektene. De vet heller ikke så mye om hva som skal skje i bygget.

En utbredt vrangforestilling er ifølge Myskja at radio ikke betyr noe. Radioen står ofte på dagen lang. Det sløver oppmerksomhetssystemet som beboerne trenger for å fungere bedre. Nøkkelen er bevisst bruk.

Gull verdt

I løpet av de to siste kursdagene presenterte alle deltakerne sine prosjekter. Ingen var uberørt over mirakelet som ble utspilt på lerretet da Joseph Bantolo viste sitt møte med en pasient. Den eldre kvinnen har vært sengeliggende lenge, ansiktet er uten mimikk, og hun har ingen stemme. Men i løpet av Sør-Varanger­sangen får øynene uttrykk, hun smiler og vugger på hodet i takt med Josephs bevegelser. Hun beveger også munnen og synger med uten stemme.

Audun Myskja kommenterte hver enkelt prosjektoppgave, og konkluderte med at dette kurset bare er begynnelsen på morgendagens eldreomsorg.

– De eksakte observasjoner dere gjør, er gull verdt. Dere har den kliniske erfaringen som forskningen altfor ofte mangler. Og dere evner å forvandle pasienten som føler seg som et null, til å bli et individ.

Fagakademiet og Audun Myskja har utviklet Myskja-skolen hvor tema er musikkterapi. Kurset består av to samlinger på til sammen fem dager. Les mer på www.fagakademiet.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy