Hva innebærer Høyres valgløfter?

Her er noen av punktene i Høyres partiprogram. Slik kan de slå ut for deg, om Norge får en borgerlig regjering etter valget i september.

2013082209064120131216233418

per.flakstad@fagforbundet.no

ola.tommeras@fagforbundet.no

– Sikre adgang til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen.

Erfaringer fra Sverige: Samtidig som kommersielle privatskoler har fått etablere seg i Sverige, viser den årlige PISA-undersøkelsen at svenske elever år for år gjør det litt dårligere. Fra å ligge på en 3. plass blant OECD-landene i 2000, er Sverige nå nede på en 19. plass.

– Utviklingen for elevene i den norske fellesskolen er stikk motsatt i samme periode. Høyres såkalte friskoler er ikke noe annet enn de svenske privatskolene, sier Wegard Harsvik.

Erfaringer med Høyre: Da Høyres Kristin Clemet var utdannings­minister fram til 2005, fikk hun søknader om opprettelse av 22.000 private elevplasser. Hun haste­godkjente 5000, resten ble stoppet av den nyvalgte rødgrønne regjeringen.

– Gjøre det lønnsomt å gå fra trygd til arbeid, for eksempel ved å innføre tidsbegrenset jobbskattefradrag.

Erfaringer fra Sverige: Jobbskattefradrag er innført i Sverige. Det innebærer at alle som er i jobb betaler mindre i skatt, noe som igjen betyr at de som for eksempel tar ut fødselspermisjon, må betale mer i skatt. Det samme gjelder dem som mister jobben; de får både lavere inntekt og høyere skatt.

I tidsskriftet Ekonomisk Debatt skrev sosialøkonomene Karin Edmark, Che-Yuan Liang, Eva Mörk og Håkan Selin i fjor at mange som hadde det trangt fra før nå har fått det enda verre. Det er ikke mulig å finne andre virkninger av jobbskattefradraget.

– Gjøre det enklere for private å bygge sykehjem og andre boløsninger for eldre.

– Tilrettelegge for etablering av private tilbydere innenfor omsorgssektoren, også innenfor kommunens tjenester.

Erfaringer fra Oslo: Ofte er det ideelle aktører som trekkes fram når omsorg skal utføres av andre enn det offentlige. Slagordet «Slipp alle gode krefter til» blir gjerne brukt.

Da «For Velferdsstaten» undersøkte hvem som hadde fått anbud på omsorg i borgerlig styrte Oslo, viste det seg at det var kun i ett av 47 tilfeller at en ideell aktør hadde vunnet anbudet. Alle de andre ble vunnet av store, kommersielle og multinasjonale selskaper,

Erfaringer fra Norge: Grunnen til at de kommersielle selskapene vinner anbud, er blant annet fordi de operer med dårligere pensjonsvilkår for de ansatte og ofte lavere lønn, kombinert med lav grunnbemanning. Dette ble dokumentert under streiken ved de private sykehjemmene høsten 2012.

Erfaringer fra Sverige: De siste årene har svenske Carema vært involvert i flere sykehjemsskandaler med uverdig behandling av eldre. Samtidig har eierne tatt ut store overskudd, ifølge boka Blåkopi. Også i Norge har private omsorgsfirmaer vært involvert i skandaler etter massive brudd på arbeidsmiljøloven.

– Ta initiativ til nye omstillings- og effektiviseringsprosesser (...), herunder bruk av offentlig-privat samarbeid.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) kalles det når private selskaper finansierer, bygger og drifter offentlig utbygginger som sykehus, veier og skoler. Myndighetene enten leier tilbake eller betaler årlige avgifter. Differansen mellom de faktiske utgiftene og det som det offentlige betaler i avgifter, er fortjenesten for de private selskapene.

OPS-rapporten «Dyrt og dumt»: Private selskaper får aldri låne like billig som det offentlige. Derfor vil en privat finansiering alltid være dyrere, ifølge rapporten til siviløkonom og tidligere statsråd, Hallvard Bakke.

Erfaringer fra England: – Gjennom OPS-kontrakter har britisk helsevesen pådratt seg stor og langsiktig gjeld som må dekkes over sykehusenes driftsbudsjetter. Resultatet er at annen drift kuttes, sier legen og professoren Allison Pollock, som har laget en omfattende rapport om situasjonen.

– Dere har god offentlig økonomi i Norge, og da kan dere finansiere den offentlige utbyggingen selv, i stedet for å slippe til utenlandsk spekulasjonskapital og bli sittende fast i renteklisteret i årevis, mener hun.

– Innføre en ordning med normerte sykmeldinger. Hovedregelen skal være at ingen kan sykmeldes mer enn seks måneder av fastlegen sin.

– Innføre rett og plikt til aktivitet for mottakere av sosialhjelp. Unge bør prioriteres i første omgang.

Erfaringer fra Sverige: Høyre sier de har fredet sykelønnsordningen. Men samtidig skal de spare 523 millioner kroner, ifølge deres alternative statsbudsjett fra i fjor. I tillegg vil de kutte 575 millioner kroner i overgangsstønad til enslige foreldre. (Kilde: Manifest Analyse)

En av måtene å gjøre dette på, er å innføre såkalt normerte sykmeldinger. Det betyr at den diagnosen du får samtidig angir en veiledende periode for hvor lenge du kan være sykmeldt. Da normerte sykmeldinger ble innført i Sverige i 2007, var resultatet at sykemeldingsperioden ble halvert for mange sykdommer.

Betraktninger fra lege: – Normerte sykmeldinger vil være det samme som å overprøve legenes faglige kompetanse. Alle med litt bakkekontakt vet at spørsmålet om sykemelding avhenger av mye mer enn diagnosen, ikke minst hva slag jobb du har, sier professor i sosialmedisin og fastlege, Steinar Westin.

– Dessuten er folk forskjellige, og den enkeltes arbeidsevne er noe som må kartlegges i et samarbeid mellom pasient og lege, sier han

Erfaringer fra Sverige II: Wegard Harsvik er sterkt kritisk til aktivitetsplikten som Høyre foreslår.

– Endestasjonen for svenske langtidsledige kalles «Fase 3». De som befinner seg her får ikke studere, ikke jobbe på timebasis og ikke være fulltids jobbsøkende. De blir i stedet plassert hos praksistilbydere som betaler dem ned mot 4900 kroner i måneden, eventuelt tilsvarende deres sosialstøtte. Det er ikke rart at mange av dem ser på seg selv som moderne slaver, sier Harsvik.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy