Ifølge LO Stat-sekretæren betyr dette at så å si alle statlige arbeidsplasser får tidskabalen til å gå opp uten å måtte ty til unntak.

– At det er et såpass lite omfang av søknader er bra, det viser med tydelighet at loven er fleksibel nok for de aller fleste arbeidsgiverne, hevder Lise Olsen.

I staten er det FAD og hovedsammenslutningene som behandler søknader om avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. For Spekter-området har LO Stats styre vedtatt egne retningslinjer for behandling av søknader om unntak. Arbeidstidsordninger med inntil 13 timer i helseforetakene og inntil 10,5 timer i øvrige Spektervirksomheter behandles av forbundene. Andre arbeidstidsordninger som går utover dette, skal godkjennes av LO Stat.

Må være frivillig

Et sentralt stridspunkt i arbeidslivspolitikken er hvem som skal kunne gi dispensasjon for å la arbeidstakere jobbe lengre dager. Både Høyre, Venstre og Frp mener ansvaret bør ligge hos Arbeidstilsynet, og ikke hos fagforeningene, som det gjør i dag.

– Hva om arbeidstakerne selv ønsker mer fleksibilitet?

– Det må være frivillig fra arbeidstakers side å jobbe lengre i strekk. Frivilligheten blir borte med et pålegg om å jobbe 13 timer om dagen, særlig når det søkes om unntak for flere, hvor én vil jobbe lengre, mens resten ikke vil, sier Olsen.

Et eksempel som illustrerer dette er søknaden fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) om å la alle ansatte i statlige barnevernsinstitusjoner jobbe 13 timer hver dag. Denne ble ikke godkjent.

Det ble derimot søknaden fra NRK som ville unnta redaksjonen som skal produsere valgnattsendingen 9. september, fra normal arbeidstid.

Setter tariffsystemet i fare

En søknad fra arbeidsgiver om dispensasjon fra normal arbeidstid skal være godt begrunnet. Skikkelig arbeidsplan, sikkerhetssituasjonen på jobben og tilstrekkelig kompenserende hvile er blant de viktigste kriteriene.

– Jo kortere varighet for perioden, desto enklere er det å behandle søknaden. Søknader om unntak for en lengre periode er langt mer kompliserte, da må vi gå detaljert inn og se på forholdene på den enkelte arbeidsplass, fortsetter Olsen.

Hun mener disse sakene ikke bør behandles lokalt fordi det også vil gå utover tariffavtalens arbeidstidsbestemmelser.

– Det er bare partene som kan avtale unntak fra tariffavtalene. Enhver annen måte å gjøre det på vil sette hele det norske kollektive tariffavtalesystemet i fare, hevder Olsen.

Flere i privat sektor

Forskjellen i antall søknader til henholdsvis statlig og privat sektor er imidlertid stor.

– I privat sektor blir ordningen med komprimert arbeids- og fritid brukt på områder med langpendling, der arbeidstakerne må bo hjemmefra. I helse- og omsorgssektoren veier hensynet til brukerne tungt, forteller Wenche Thomsen i forhandlings- og HMS-avdelingen i LO sentralt.

Thomsen opplyser at de får inn 800-900 søknader i året om fortetta arbeidsdager og fortetta fritid – at ansatte jobber intenst i en periode, 12 timer om dagen, for så å ha lengre sammenhengende fri.

For hele 2012 mottok de 814 søknader, hvorav alle ble godkjent.

– Arbeidsgivere, især innenfor bygg- og anlegg, har mye erfaring med søknadsskriving. Det gjør det enklere å godkjenne søknadene, forteller Thomsen.

I tillegg til dette tallet blir et visst antall søknader, med spørsmål om arbeidstid opp mot 10,5 timer, behandlet i de enkelte forbundene istedenfor hos LO sentralt.

Bygg- og anleggsbransjen har tidligere stått for de aller fleste søknadene, men nå kommer det stadig flere fra helse- og omsorgssektoren.

Thomsen mener likevel ikke at en liten økning i søknadsmassen bør føre til endring i arbeidsmiljøloven, fordi bestemmelsene da vil berøre også andre yrkesgrupper.

Vanskeligere å tilpasse seg

– Hvorfor er det så viktig at fagbevegelsen sitter på den endelige makta her?

– Om beslutningene skal legges på virksomhetsnivå, forutsetter det en maktbalanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Sånn er ikke virkeligheten, og da kan det raskt bli et stort press på tillitsvalgte til å inngå avtaler, sier Wenche Thomsen.

Videre mener Thomsen at dersom denne unntaksordningen blir utbredt, risikerer arbeidstakere som ikke tilpasser seg å bli utelukket fra arbeidsplassene.

– Dessuten kan en ikke forvente at lokale tillitsvalgte til enhver tid skal kunne følge med i forskning på HMS-feltet, fortsetter Thomsen.