Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Mandag kveld fortalte Suhonen om svenskenes erfaring med Nye Moderaterna, et parti som viste seg ikke å være spesielt nytt. Retorikken var ny, med ord som oppmykning, det nye arbeidspartiet, frihet og vern om velferdsmodellen. Politikken bak den nye retorikken forsøkte Suhonen og medforfatterne av boka «Åtta år med Reinfeldt» å analysere foran valget i 2006. De ble beskyldt for å male fanden på veggen. Nå sitter Sverige med fasiten. Den er skremmende lik analysene seks år tidligere.

Trengte et nytt budskap

- Moderaterna har lykkes i å sette i gang en langsiktig plan for å endre Sverige, fra et land med en velferdsmodell basert på solidaritet til en modell basert på moderat egoisme der hver og en sørger for seg, sier Reinfeldt. Han beskriver endringene i Sverige de seks siste åra som et totalt systemskifte.

I 2002 gjorde Moderaterna et elendig valg i Sverige. Det var siste gang de gikk til valg med tradisjonelt høyrebudskap. Foran valget i 2006 adopterte partiet Socialdemokraternas retorikk. De kopierte valgplakater. Og de kalte seg Nye Moderaterna og det nye arbeidspartiet.

- Moderaterna innså at de aldri ville vinne et valg ved å være mot velferd og for lavere skatt til de rikeste. Flertallet ville ikke ha politikken, så de endret isteden budskapet. De endret retorikken, for å få flertall og gjennomførte deretter politikken sin, sier Suhonen.

Kopieres i Norge

Den vellykkede strategien til Sveriges høyreparti Moderaterna, er kopiert på svært mange områder i Høyres valgkamp i Norge – grundig beskrevet og dokumenter i boka «Blåkopi».

- Dere må ikke gå i den samme fella i Norge. Dere må ikke gjøre den samme feilen som majoriteten av velgerne i Sverige gjorde, ber Daniel Suhonen.

- Det er en veldig bratt oppoverbakke å reversere endringene i framtiden. En fire års offensiv med høyrepolitikk er det veldig vanskelig å hente seg inn igjen fra, sier Suhonen. Mer enn en halv million svensker har i dag basert seg på sine egne helseforsikringer, de har barn i private skoler og de med gode jobber og middels til høye lønninger opplever skatelette sammen med de rikeste.

- Socialdemokraterna er redde for å skremme bort disse som velgere. De tør ikke gå til valg på å gjenoppbygge solidaritetsmodellene. De som har penger bruker skatteletten til å kjøpe seg plass. Ingen vil stå sist i køen med barn i skolen eller til sykebehandling, forklarer Suhonen.

Klassedelt skole og samfunn

Svenske skoleelever har i snitt, rast nedover på statistikken over kunnskapsnivå. De var blant de beste, men er i dag under middels etter hvert som landet har opplevd en bølge av privatskoler

- Investorer med risikokapital eier et hundretalls skoler og tjener milliarder. De oppnår milliongevinst på å dra ned lærertettheten. Privatskolene ligger i snitt på 6,5 lærere per hundre elever, mens det offentlige opererer med åtte lærere per hundre elever. De konkurrerer om elevene ved å tilby vitnemål med høyere karakterer enn i offentlig skole, sier Suhonen og beskriver at problemet ikke utelukkende er at skattepenger går rett inn i investeringsfondene.

- Problemet er at skolen ødelegges. De unge mister kunnskap. De lærer mindre nå enn sammenlignet med skolebarn for få år siden og mindre enn skolebarn i sammenlignbare land, sier Suhonen.

Hva gjør de unge?

På samme måte som Høyre i Norge, problematiserte Moderaterna at et stort antall unge mottok ytelser. For kort tid siden la Reinfeldt fram tall som viste at de med suksess har fått antallet ned.

- Men Sverige har nå 200.000 ungdommer som ingen vet hva gjør for noe. Moderaterna har slått i stykker store deler av ordninger rettet mot ungdom. Ledige mister trygd etter et halvt år, dersom de i det hele tatt har rett på trygd. Halvparten av de ledige har ikke rett på hjelp. Landet sitter med 200.000 ungdommer som ikke er registrert noen steder, som ingen vet hva gjør for noe, sier Suhonen.

Suhonen synes det er urovekkende. Moderaterna kaller det suksess så lenge disse ikke mottar ytelser.

Vesentlige endringer

Suhonen viser til en rekke vesentlige endringer i det svenske samfunnet etter seks år med Reinfeldt og Moderaterna.

Sikkerhetsnett ved ledighet er blitt vesentlig dårligere. Det har blitt dyrere for lavtlønte å være med i a-kassen, dette fordi risikoen for å bli ledig er større for de lavtlønte. Flere har derfor meldt seg ut og halvparten er i dag uten rett til ledighetstrygd. Leighetstrygd blir kun gitt for et halvt år. Sykelønnsordningene er forringet. Etter to år som syk så er man per definisjon frisk.

Listen er lang, og Suhonen konkluderer: - Jeg tror ikke det er et dette velgerne ønsket seg den gangen de stemte på Moderaterna for å få skatteletter som gir 1000 kroner ekstra i lomma.

Daniel Suhonen er leder for den svenske fagbevegelsens tankesmie, som han startet i år. Han er sjefredaktør for det svenske tidsskriftet Tiden, forfatter av flere samfunnsdebatterende bøker og samfunnsdebattør i Sverige. Han har også en fortid innenfor svensk kulturliv, blant annet som styreleder for Stockholms Stadtsteater.