Nina Berggren Monsen

Rapporten, Norske kommunepolitikeres holdninger til konkurranseutsetting, viser at seks av ti politikere opplever å ha svært stor eller stor grad av innsyn og kontroll med tjenester levert av kommunen selv. Bare en av fem mener å ha samme grad av innsyn og kontroll med tjenestene etter privatisering.

Mens flertallet av Ap- og SV-politikerne opplever å ha stor eller svært stor grad av kontroll med tjenestene produsert av kommunen, mener et flertall av politikerne fra Frp og Høyre at de har bedre innflytelse på kvaliteten dersom private utfører tjenestene, enn om kommunen driver tjenestene selv.

Forskjellene mellom holdningene til konkurranseutsetting er ikke bare preget av ulik tro på markedsmekanismene, ifølge rapporten, som er laget på bestilling fra Fagforbundet.

– Dreier seg om penger

Politikerne vektlegger også ulike elementer i en konkurranseutsetting.

Venstrepartiene er markant mer opptatt av vilkårene for de ansatte, mens høyrepartiene har mer fokus på økonomi og hvem som kan levere det billigste anbudet.

– Dette kommer ikke som en overraskelse på oss, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Fagforbundet har påvist gjentatte ganger at det er de ansatte som taper både lønn og pensjon når arbeidsplassene deres konkurranseutsettes, legger Davidsen til.

Han viser til at annen forskning har kommet til liknende konklusjoner tidligere, og peker over grensen til Sverige. Nabolandet er et skremmende eksempel på hvem som sitter med risikoen og konsekvensene av konkurranseutsetting og privatisering, mener forbundslederen.

– Det dreier seg om penger og om hvem som skal ende opp med overskuddet – private selskaper eller innbyggerne, sier han.

Samme syn

Kommunepolitikerne i Fafos rapport skiller partiene tydelig fra hverandre i holdninger til konkurranseutsetting. Men når det gjelder hvilke tjenester som er best egnet til å konkurranseutsette, har de mer til felles.

På tvers av partiene er kommunepolitikerne enige om at «myke» tjenester er minst egna for konkurranseutsetting.

– Likevel er det her den ideologiske kampen står, og presset for privatisering øker, sier Davidsen.

På samme måte er det bred enighet om hvilke områder som egner seg best for konkurranseutsetting. Renovasjon, renhold og vedlikehold ligger øverst på lista over tjenester kommunepolitikere uavhengig av parti mener er best egnet til å privatisere.

Nedlatende holdninger

Stein Guldbrandsen, leder seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, mener nedlatende holdninger til tradisjonelle lavlønnsyrker ligger til grunn når politikere flest tror renhold, vaktmesterdrift og renovasjon passer til å konkurranseutsettes.

Fagforbundet jobber for å heve statusen til slike yrker.

– Vi har slåss mot holdningen om at «renhold er noe ethvert kvinnfolk kan gjøre» i årevis. Fagforbundet har heva statusen for renholdsyrket gjennom fagbrev, tariffpolitikk og en felles nordisk kvalitetsstandard, sier Guldbrandsen.

Han legger til at et fagbrev for byggdrifter nå er ute på høring, etter flere års innsats fra fagbevegelsen.

Fafo-rapporten viser, ifølge Guldbrandsen, en mangel på kunnskap blant politikerne om hva renhold og vedlikehold betyr for trivsel og helse på skoler og sykehjem.

Forakten for yrket kommer tydelig fram i de tilfellene renhold konkurranseutsettes, mener han.

Profiterer på dårligere pensjon

– Når renhold legges ut på anbud, ser kommunepolitikerne kun på hvor mange kvadratmeter som skal holdes rent. De sier sjelden noe om kvaliteten, sier Guldbrandsen.

– Når ikke standarder for å måle kvalitet på renholdet følges, blir arbeidet auksjonert bort til dem som skal ha minst for oppdraget, fortsetter han.

Han minner om at målet for konkurranseutsetting er å sikre profitt til eierne. Profitten skapes først og fremst gjennom dårligere lønn og pensjonsvilkår for de ansatte.

– Når politikerne behandler hardt arbeidende lavtlønte som et redskap som kan sikre profitt, er ikke det et puff i ryggen for å gjøre en god innsats, sier Guldbrandsen.

Til rapportens funn om at flertallet av Frp- og Høyre-politikerne føler de har like godt innsyn og kontroll med tjenester levert fra private som tjenester kommunen selv produserer, sier Guldbrandsen:

– Det er mulig at de har bedre kontroll på regnskapet, men de mister kontrollen over tjenesten. Med tjenester drevet i egen regi og med godt lederskap, utnyttes kompetansen til folk best mulig. En kontrakt med et privat firma fungerer ikke på samme måte.