Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

I den lille røde brakka begynte biogassproduksjonen i liten skala i 2001. Anlegget har sørget for drivstoff til busser og en håndfull biler i 12 år.

i 16. juni ble Fredrikstads nye biogassanlegg offisielt åpnet. I disse dager er produksjonen i gang for fullt. Samtidig ruller 97 splitter nye biogassbusser ut på veiene i nedre Glomma­regionen. Alle busser i Fredrikstad og Sarpsborg går i dag på biogass.

Det nye anlegget i Fredrikstad har kapasitet til å produsere ca. 1,5 millioner kubikkmeter gass i året. Råstoffet er kloakkslam, husdyrgjødsel, fiskeslo og matavfall fra husholdninger og næringsliv.

Brøytet vei

Det gamle anlegget virker nesten ubetydelig. Det har produsert knappe tre millioner kubikkmeter gass siden 2001 – omtrent det samme som det nye anlegget kan produsere på to år, som igjen er lite i forhold til det enorme anlegget Oslo kommune nylig åpnet på Nes i Romerike. Men det lille ­anlegget har gjort sin tjeneste.

– Det har brøytet vei for biogass i Norge, sier prosjektleder Knut Lileng (68), selv en av landets fremste pionerer og entusiaster i bransjen. Lileng begynte å interessere seg for biogass på midten av 90-tallet, som følge av at oljeselskapene manglet interesse for å levere gass som drivstoff til Østlandet. Siden biogassproduksjonen begynte i det små på slam fra frekstingenes kloakk, er til­svarende anlegg etablert i Oslo, Nes, Verdal, Lille­hammer, Jevnaker og Drammen.

Minimal gevinst

– Det er en forutsetning å ha entusiaster med på laget, sier administrerende direktør ved Frevar, Fredrik Hellstrøm.

Det har ikke alltid vært like lett å skape politisk begeistring og få oppmerksomhet for biogass som for andre miljøvennlige og klimanøytrale løsninger. I Fredrikstad trådte Fagforbundet i sin tid til med innkjøp av en biogassbuss.

Frevar begynte å prosjektere det nye biogassanlegget for fem år siden. Det var mange runder og forsinkelser før anlegget til 100 millioner kroner, hvorav Enova står for tilskudd på 15 millioner, var i boks.

Prosjektleder Knut Lileng satte pensjonstida på vent mens politikerne diskuterte, og fortsatt er det noen prosjekter som skal gjennomføres før han går av.

Månelanding

– Så du rødvinen vi fikk i går? spør Lileng Frevars driftssjef, Fredrik Myhre Haugerud, mens vi starter på omvisningsrunden på det nye anlegget.

– Nei, men jeg lukta den.

30 kubikkmeter rødvin ble levert fra Arcus og pumpa inn i mottakstankene.

– Arcus er blant leverandører av næringsavfall; vi får også smuglervin som er beslaglagt på Svine­sund, forklarer Lileng.

Det nye anlegget har fire mottakstanker. Der blandes biorestene for best mulig resultat. Rød­vinen får selskap med husdyrgjødsel og oppkverna matavfall.

– Det tar én måned fra råstoffet kommer inn til det går ut som gjødsel til bøndene i den andre enden, forteller Myhre Haugerud.

Da er det pasteurisert og renset så det ikke fins mer bakterier. Underveis i prosessen er det skapt biogass som foredles til høyverdig drivstoff ved at CO2 trekkes ut. Det ferdige produktet som fylles på tankene i bussene, inneholder om lag 99 prosent metangass med nær like mye energi som naturgassen fra oljefeltene. Den store forskjellen er at dette er ett hundre prosent klimanøytralt.

– Her i Fredrikstad har vi gjennomført en månelanding, smiler direktør Hellstrøm.

Og forresten; strømmen de bruker underveis kan de produsere selv med turbin drevet på biogass.

Minimal fortjeneste

– Fortjenestemarginene er små, forteller Hellstrøm, som har innført Tenk tjeneste – ikke fortjeneste som slagord for Frevar. I dag må Frevar betale for å få levert restprodukter, slik som gjødsel til landbruket – selv om det er førsteklasses gjødsel.

– Alle skal tjene penger på verdien som avfallet representerer. Det er en hindring på veien til utnyttelse av avfallet, sier Hellstrøm og Myhre Haugerud.

– Lønnsomhet og lavere kostnader er viktige ­elementer på veien videre, men per i dag er det ­entusiaster som driver dette framover, ikke lønn­somhet, slår de fast.