Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Nor Solvoll-Myhre (4) fra Bodø stråler når han kommer opp på hesteryggen. Høyt over de voksne har han en unik utsikt. Han gjør assistenten fra barnehagen og rideterapeuten oppmerksom på de knallgule hestehovene. Og han peker og forteller om alt det andre forunderlige han ser fra utkikkspunktet høyt over hodene deres.

Nor er egentlig en forsiktig gutt. Det var først da han for fjerde gang besøkte 4H-gården og fjordingen Rosa at han lot seg overtale til å sitte på hesteryggen. Da han først hadde tatt det første skrittet, var det gjort. Siden har rideturene over Rønvik-jordene vært en fryd.

Viktig for gangfunksjonen

Nor er født med en sjelden nevrologisk sykdom. Nerveimpulsene som sendes fra hjernen til musklene, gir ikke alltid de riktige signalene. Dermed har fireåringen redusert kontroll over overkroppen, noe som påvirker funksjonen i både armer, bein og nakke, og derfor begynte Nor å gå seinere enn de fleste andre barn.

– Ett av målene med ridningen er å øke stabiliteten i overkroppen hans. Når Nor sitter og følger hestens bevegelser, blir holdningsmuskulaturen stimulert, ­forklarer rideterapeuten Aina Engseth.

Uten stabilitet og kontroll i dette området er det ikke mulig å gå. De bevegelsene hesten overfører til rytterens bekken, tilsvarer bevegelsene i bekkenet ved normal gange.

– På denne måten trener Nor inn gangmønsteret fra hesteryggen. Derfor er denne treninga så viktig for ham, sier terapeuten.

Det er ikke lenge siden Nor måtte holdes av voksne for å komme seg fram. For ei stund siden fikk han rullator. Nå er han fri og springer av gårde med den. Foreldrene til Nor har også merket at gutten deres har gjort store framskritt siden han begynte med terapiridning for et halvt år siden.

Lang kø

Hestens bevegelser og varmen fra pelsen kan i seg selv bedre både den fysiske og den psykiske helsa til mange mennesker. Handikapridning er derfor blitt ganske ­utbredt. Men terapiridning er det bare fysioterapeuter med videreutdanning som kan drive.

På 4H-gården i Bodø er Aina Engseth den eneste rideterapeuten, og hun arbeider bare en dag i uka her. Gården er likevel åpen og tilbyr handikapridning alle hverdager.

– Vi som er utdannet rideterapeuter, skal ha kunnskap om hvordan hesten kan brukes som redskap til å øke funksjonsnivå og redusere smerter hos mennesker med ulike diagnoser og funksjonsnivåer. Det innebærer å finne og bruke egnet hest, utstyr og øvelser for den enkelte, forteller rideterapeuten.

Mange av dem som driver handikapridning, har også lang erfaring og mye uformell kompetanse.

– Ikke alle trenger en fysioterapeut. Hit kommer derfor mange brukere som har stor nytte av handikap­ridning, sier rideterapeuten.

Engseth er glad for at brukerne har dette tilbudet siden terapikapasiteten er så begrenset. På grunn av den store etterspørselen må mange brukere vente lenge for å ri hos henne.

Smører leddene

Etter at Nor Solvoll-Myhre er ferdig med ridetimen, er turen kommet til Tomas Lorentsen. Tjueåringen er egentlig ikke så begeistret for dyr, men han trives godt på hesteryggen. Her får han smurt og beveget stive ledd, spesielt i hofter og bekken.

– Tomas har ridd i mange år fordi han har fått Bechterews sykdom. Det er viktig at mennesker med denne revmatiske lidelsen holder seg i bevegelse slik at kroppen øker produksjonen av leddvæsker som smører og myker opp leddene. Ridning er en fin måte å gjøre dette på, med små rytmiske bevegelser og utslag i flere plan, sier Aina Engseth.

Også miljøterapi

Anders Leivseth på ni år har i likhet med mange andre mennesker med funksjonshemning, skoliose. Det innebærer at ryggsøylen er skeiv. Han kommer til rideterapi for å opprettholde og kanskje øke bevegeligheten i ryggen.

– Ridning er gunstig for å trene balanse, styrke musklene, for symmetri og koordinasjon. Hestens bevegelser kan bidra til å stabilisere og mobilisere stive partier. Dermed normaliseres spenningen i muskulatur som er påvirket av nevrologiske skader eller sykdommer, sier Aina Engseth.

– For rullestolbrukere er ridning også fint for både fordøyelse og blodsirkulasjon. Dessuten får de bedre holdning og dermed også bedre lungekapasitet, legger hun til.

Uansett hvorfor de får tildelt timer hos rideterapeuten, får alle i tillegg god miljøterapi. Sanseopplevelsene er en ekstrabonus som følger med den fysiske treningen. Derfor tilbys både rideterapi og handikapridning i stor grad også til barn med konsentrasjonsproblemer og mennesker i alle aldre som har psykiatriske lidelser.

– I tillegg til de fysiske gevinstene med ridning, er det mye å hente i samspillet og kommunikasjonen mellom hest og menneske, mener rideterapeuten.