Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

«It’s not much» (Det er ikke så mye), svarte samtlige au pairer da de ble bedt om å beskrive arbeidsoppgavene sine for Elisabeth Stubberud, stipendiat ved NTNU. Da hun ba dem være konkrete, fikk hun blant annet følgende svar:

Jeg vekker ungene og hjelper dem på badet. Jeg kler på dem. Lager frokost. Lager matpakke. Tørker opp brødsmuler. Putter kopper og kar i oppvaskmaskinen. Rydder bort maten. Leker med ungene. Følger dem til skole og barnehage. Rydder bort lekene deres. Vasker klær. Støvsuger kjøkkenet. Støvsuger soverommene. Skifter bleie på babyen. Vasker bilen. Handler dagligvarer. Mater babyen. Støvsuger stua. Vasker gangen. Vasker kjøkkenet. Stryker klær. Vanner blomstene. Går tur med hunden. Mater katta. Lager middag til familien. Dekker bordet. Tenner stearinlys. Rydder etter middag. Leker med ungene. Lager kveldsmat. Lager middag til gjestene. Passer barna når vertsforeldrene er på ferie. Men det er ikke så mye.

Karrierehjelp for kvinner

– Det au pairenes beskrivelser viser, er at norske familier ikke skaffer seg au pair fordi de desperat vil vise frem norsk kultur til unge, utenlandske kvinner. Det er heller en indikasjon på at familiene har et ønske om et ekstra par hender i hjemmet.

– På grunnlag av det jeg har funnet, er det absolutt grunn til å spørre om vi kjøper likestilling mellom norske kvinner og menn gjennom å outsource hus- og omsorgsarbeid til utenlandske kvinner, sier Elisabeth Stubberud.

Hun får følge av forskerkollega Helle Stenum fra Roskilde som har forsket på arbeid i hjemmet. Hun oppsummerer mange års forskning slik:

– Bak mange karrierekvinner står det en au pair.

Stenum mener au pair-ordningen bidrar til å øke og sementere globale ulikheter, og at tiden har løpt fra ordningen i sin nåværende form.

– Det er et paradoks at vi i samfunn som legger stor vekt på likestilling samtidig har en ordning for hjemmene som er basert på global diskriminering.

Skal være likeverdige parter

Av de rundt 3000 kvinnene, for det er stort sett kvinner, som er i Norge som au pair, får en stor andel problemer med vertsfamilien. Enkelte blir truet med oppsigelse og hjemsendelse hvis de klager på forholdene.

Siden januar i år har Norsk Folkehjelp og Fagforbundet drevet Au Pair Center som er åpent for både au pairer og vertsfamilier, og der det også er tilbud om juridisk hjelp til de som trenger det.

Den kompliserte balansegangen mellom arbeid og kultur som de ansatte på au pair-senteret ofte møter, var tema for en konferanse på Litteraturhuset i Oslo 11. oktober.

– Felles for de fleste som kommer til oss, er at de sier ja når vertsfamilien ber dem om noe. De er bevisst sine plikter, men ikke sine rettigheter, sa Magnhild Otnes fra au pair-senteret i sin innledning.

Ikke arbeid

Regelverket er klart, sier Birgitte Lange fra UDI, som er ansvarlig for oppholdstillatelsene for au pairer: Formålet med au pair-ordningen er ikke arbeid. Dette blant annet fordi det ikke er retningslinjer for tilsyn, og fordi avtaleverket for arbeidslivet ikke gjelder.

– De siste årene er det innført en rekke tiltak for å forhindre at au pair-ordningen misbrukes til å skaffe seg billig arbeidskraft i huset. Blant annet er det blitt lettere å bytte vertsfamilie, krav om at vertsfamilien skal betale hjemreise, og at au pairene ikke skal ha egne barn i hjemlandet. Fra 1. juli i år er det også innført en karanteneordning for familier som bryter vilkårene.

Bra for noen

Julie Ortiz sa opp en god jobb hjemme på Filippinene for å reise til Norge som au pair. Ifølge kontrakten skulle hun bo sammen med familien, lære om norsk språk og kultur og som gjenytelse bidra med noen timer barnepass og lett husarbeid. Slik gikk det ikke.

– Jeg var overhodet ikke forberedt på at jeg skulle jobbe som fulltids barnepasser og hushjelp. Jo lengre jeg ble der, jo mer arbeid fikk jeg, og når jeg prøvde å ta det opp med vertsfamilien, fikk jeg beskjed om at jeg var uhøflig og hadde feil innstilling.

Kontakt med au pair-senteret endret Julies situasjon. I stedet for å avbryte norgesoppholdet fikk hun hjelp til å bytte vertsfamilie:

– Nå er jeg hos en familie som ikke bare er ute etter en hushjelp, men som jeg kan snakke med og samarbeide med, sier Julie Ortiz.