30 millioner i moderne slaveri
Moderne slaveri er et større problem enn man tidligere har trodd, hevder menneskerettighetsorganisasjonen Walk Free Foundation i en ny rapport.
nina.sandaas@lomedia.no
Ifølge organisasjonen er det mennesker som lever i slaveri i alle de 162 land som organisasjonen har undersøkt.
I begrepet slaveri regner organisasjonen, som har sitt sete i Australia, tvangsekteskap, gjeldsslaveri, menneskehandel og tvangsarbeid.
Noen er rett og slett født inn i slaveri, og mange som regnes som slaver, er barn.
Omfattende i fattige land
Nesten halvparten av de om lag 30 millioner menneskene som kan kalles moderne slaver, befinner seg i India. Der omfatter slaveriet alt fra arbeid i steinbrudd og ovner til å lage murstein, til menneskehandel i sex-industrien.
Problemet er mest påtrengende i Mauritania, der 4 prosent av befolkningen er slaver.
I Mauritania er den vanligste formen for slaveri, den der slavestatusen arves gjennom generasjoner. Tvangsekteskap og gjeldsslaveri er heller ikke forbudt.
De ti landene som har flest mennesker som lever i slaveri, er foruten India på topp, Kina, Pakistan, Nigeria, Etiopia, Russland, Thailand, Kongo, Myanmar og Bangladesh.
De ti landene der andelen av mennesker som lever i slaveri, er høyest, er Mauritania, Haiti, Pakistan, India, Nepal, Moldova, Benin, Elfenbenskysten, Gambia og Gabon.
Rike land undervurderer antallet
Ifølge rapporten er moderne slaveri et større problem i rike land enn man tidligere har trodd. For Norges del anslås antallet til et sted mellom 620 og 690.
– Vår vurdering er at antallet mennesker som lever i slaveri er seks til ti ganger større enn vi hittil har anslått , sier Nick Grono, sjef for Walk Free Foundation.
Ifølge Grono satser de rika landene for lite penger på å løse problemet fordi de undervurdere antallet ofre.
Walk Free Foundation är en ny stiftelse som stöds av bland andra USA:s förra utrikesminister Hillary Clinton och den tidigare brittiske premiärministern Tony Blair. Tanken är att slaveri-indexet ska börjar publiceras varje år.
880 000 i EU
En fersk rapport fra Europaparlamentets komite for organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvask av penger skriver at 880 000 mennesker lever i slaveriliknende omstendigheter i EU. Nesten en tredel av dem er seksslaver. De resterende tvangsarbeiderne har ulike typer jobb i eksempelvis landbruk og servicenæringer.
Komiteen anslår at kriminelle bander som driver med menneskehandel årlig genererer 200 milliarder kroner i Europa.
Parlamentskomiteen ble opprettet i mars 2012 med oppdrag å beskrive omfatningen av organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvask av penger i EU-landene. Komiteen foreslår blant annet at personer som er straffet for organisert kriminalitet, korrupsjon og pengevask ikke skal få lov å delta i offentlige anbudsrunder eller inneha offentlige tjenester i EU. Komiteen vil dessuten avskaffe skatteparadis og bankenes hemmelighold.
Fra EU-rapporten:
– 880 000 lever i slaveriliknende forhold i EU.
– Om lag 3 600 kriminelle organisasjoner virker i EU.Organisert kriminalitet koster næringslivet anslagsvis 5 400 milliarder kriminalitet årlig.
– Menneskehandel gir vinster på om lag 200 milliarder kroner i året
– Minst 20 millioner enkeltsaker som omfatter småskala- korrupsjon i offentlig sektor.
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg
SVELGET UNNA: Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter vann. Det var det god bruk for da "Hans" buldret i vei. Vedlikeholdsarbeiderne Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue inspiserer. Til høyre i bildet ses overløpet der det bare er centimetere igjen.
Werner Juvik
Torbjørn og Jan Egil åpnet kranene: Derfor gikk det ikke enda verre da «Hans» stormet gjennom Hallingdalen
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen
GLEDER SEG PÅ MAT: Gunhild Johansen (til venstre) og Ingunn Svensgård åpner bakken med varm mat. Marte Husum i bakgrunnen og Kacper Roza, Alva Linea Myklemyr. Med de to dansende Lydia Emilie Foss Flaathen og Limar i front.
Werner Juvik
Se kjøkkensjefens matråd for barn: En ny vri slapp matlysten fri
Helse- og sosialtjenester, samt undervisning, sto for drøye 55 prosent av nedgangen i antall jobber.
Frøydis Falch Urbye