JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Gevinsten ligger i åpenheten»

Akan-dagene skal være en møteplass hvor vi setter rusforebygging i arbeidslivet på dagsorden, sier Akan-direktør Elisabeth Ege. Torsdag og fredag denne uka går det tradisjonsrike arrangementet av stabelen i Oslo.

2013102413284620131213205124

jan.erik@lomedia.no

Elisabeth Ege, som bare har vært Akan-direktør i 14 måneder, åpner årets Akan-dager som torsdag skal tematisere Akans historie. Organisasjonen er nemlig 50 år i år, noe som allerede er markert gjennom Tor Are Johansens bok «Gevinsten ligger i åpenheten» - som også er tittelen på konferansen. I tillegg møter vi den finske forfatteren Märta Tikkanen og arbeidsmedisiner Ørn Terje Foss, fagsjefen for arbeidsmiljø og helse i NSB. Og vi møter mange flere – program finner du her.

Andre dag av konferansen rettes blikket framover.

Kjøreregler

Den nye Akan-direktøren vil bygge på Akans tradisjoner gjennom 50 år. En helsefremmende og ivaretakende bedriftskultur er fortsatt budskapet.

– Vi vil fortsette å hjelpe lederne til å reagere raskest mulig på bekymringsfull atferdsendring hos sine medarbeidere. Dessuten anbefaler vi bedriftene å nedfelle noen enkle og forståelige kjøreregler om hva som er greit og hvordan bedriften skal gå fram om reglene ikke overholdes, sier Ege til frifagbevegelse. Hun syns det er greit at kjørereglene fins i ei HMS-mappe, men de må ikke forbli bare der.

– Erfaring viser at bedrifter som legger opp til en prosess hvor man i hele organisasjonen diskuterer hva kjørereglene betyr i praksis, lykkes i å forankre reglene. Det dreier seg om å skape et fellesskap rundt holdninger.

En sunn bedriftskultur

Å være Akan-direktør er en jobb med mening, forteller Ege.

– Og vi opplever at vi bidrar og gjør en forskjell. Mange kontakter oss, og mange er fornøyde med den jobben vi gjør.

Vi er daglig ute på arbeidsplasser for å informere, motivere og holde kurs. I bedriftsbesøkene er det først og fremst forebygging som er tema, f.eks. å lære opp ledere i det vi kaller den nødvendige samtalen. I tillegg har vi daglige henvendelser – veiledningssamtaler. Det er typisk en leder eller en kollega som ringer inn og er bekymret for en konkret person og trenger råd om hvordan det er smart å gå fram.

. Vi vil være med å bygge en sunn bedriftskultur som tar vare på den enkelte ansatte.

Jobbes bra

Ege mener det gjøres veldig mye bra Akan-arbeid i det norske arbeidslivet. Men det kan bli enda bedre.

– Er noen bransjer bedre eller verre enn andre?

– Det er bedriftskulturen som er avgjørende, ikke hvilke bransjer vi snakker om. Det kan til og med forekomme ulike kulturer i samme bedrift. I Akan presser vi ikke bestemte regler på noen.

Trenger mer kunnskap

Men også Akan må ta hensyn til den generelle samfunnsutviklingen. Alkoholkonsumet blant befolkningen har økt – og øker – relativt mye. Arbeidslivet speiler sjølsagt samfunnet. Samtidig har Akan også blitt større. De arbeider mer, forebygger mer.

– Jeg opplever at norsk arbeidsliv tar de problemene Akan arbeider med på alvor, men det er litt mangel på kunnskap. Det er en del tabuer knyttet til rus- og spilleavhengighet i arbeidslivet – så det er fortsatt en jobb å gjøre. Det handler om å få et bevisst forhold til alkohol og andre rusmidler, forteller Ege.

Jobbmail med promille?

At dagens moderne arbeidsliv er i ferd med å viske ut skillet mellom jobb og fritid, mellom arbeidsliv og privatliv, gjør etter Eges mening bare målet om å skape en sunn bedriftskultur med kjøreregler enda viktigere.

– Er det greit å sende en jobbmail hjemmefra etter arbeidstid og etter noen glass med vin eller øl? sier hun.

– Hva mener Akan og Akan-direktøren?

– I nettopp slike situasjoner er det viktig å ha noen partsforankrede kjøreregler på plass. Da vet den enkelte hva som er greit og ikke greit.

AKAN-veien videre

– Hva skal så femtiåringen AKAN gjøre nå som denne unike institusjonen i norsk arbeidsliv har blitt godt voksen?

– Vi skal fortsatt ut i norsk arbeidsliv, men bli flinkere til å ta i bruk ny teknologi. I forbindelse med Akan-dagene lanserer vi ny webside hvor det er lettere for brukerne å finne fram. Så er målsetningen å gi bedre hjelp til små og mellomstore bedrifter. Dessuten skal vi bli mer synlige – ikke minst i mediene.

– Så dette intervjuet er et bidrag i så måte?

– Ja, det er det, sier Akan-direktør Elisabeth Ege.

Stiftet av LO og Norsk Arbeidsgiverforening (NHOs forløper) i 1963. Staten inn på eiersiden i Akan året etter.

Det opprinnelige formålet var å forebygge alkoholmisbruk og narkomani på arbeidsplassene.

I 2006 ble navnet endret til Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk

I 2012 hadde Akan 350 oppdrag for 200 offentlige og private virksomheter. I tillegg mottok man 850 henvendelser til Akans veiledningstelefon og gjennomførte 26 kurs.

Akan ledes av et styre der LO og NHO skifter på å ha lederen. I dag er Hans-Jørgen Breder fra NHO styreleder, med LO-sekretær Are Tomasgard som nestleder.

Besøk Akans nettside

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy