NHO-topp ber regjeringen stoppe anbud
Både sykmeldte, rusmisbrukere og barnevernsbarn er for lengst underlagt konkurranseutsetting. Nå er det yrkeshemmedes tur å underlegge seg anbudsrundene.
Nei til konkurranseutsetting var en viktig valgkampsak for de rødgrønne. Likevel blir stadig flere av velferdsstatens kjerneaktiviteter, som oppfølging av sykmeldte, rusbehandling og barnevernsinstitusjoner, lagt ut på anbud. Konsekvensene er blant annet at flere veletablerte institusjoner innenfor rusbehandling og psykiatri, som ikke har nådd opp i anbudsrundene, får kroken på døra etter 1. juli.
Nå er oppfølging av langtidsledige lagt ut på anbud, og aktørene på området er urolige for konsekvensene. En av dem er direktør Johan-Martin Leikvoll, ansvarlig for attføringsbedriftene i NHO.
Press på pris
– Langtidsledige har mange av de samme utfordringene som yrkeshemmede med å komme tilbake i jobb. I attføringsbedriftene har vi en aktør som har kompetanse på feltet, som leverer og har gode resultater, sier Leikvoll. Anbudsrundene vil svekke det langsiktige perspektivet som er nødvendig for å få både langtidsledige og yrkeshemmede tilbake i jobb, mener han: – Press på pris, kvalitetet og langsiktighet er ikke riktig medisin, men dessverre ser vi nå at dette er en økende tendens, sier NHO-direktøren.
Han frykter at grensen ennå ikke er nådd for hvilke velferdstjenester som legges ut på anbud.
Stortinget
Opposisjonspolitikere på Stortinget deler attføringsdirektørens bekymring. Ikke minst på bakgrunn av det som nå skjer innenfor rus- og psykiatrifeltet der institusjoner nedlegges, ansatte sies opp, og pasienter mister veletablerte tilbud.
– Sylvia Brustad sier at pasientene ikke skal miste sine tilbud, men hvor er de nye plassene, spør stortingsrepresentant Laila Dåvøy (Krf.). Hun har selv vært ute på noen av intitusjonene som skal nedlegges og møtt psykisk syke som er fortvilte over usikkerheten de går i møte.
Dåvøy vil ha slutt på konkurranseutsetingen i helse- og sosialsektoren:
– Helse- og sosialsektoren egner seg ikke for anbudsrunder, og i henhold til EØS-reglene er det er mulig å gjøre unntak, sier Dåvøy. Hun har nå fremmet forslag om at ideelle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester unntas fra anbudskravet. Forslaget skal behandles på en åpen høring i Stortingets næringskomité torsdag 5. juni.
Attføringsbedriftene neste?
Regjeringen har i flere sammenhenger understreket attføringsbedriftenes sentrale plass i Velferds-Norge:
I Soria Moria-erklæringen sies det i klartekst at attføringsbedriftene skal være hovedsporet. I forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen for et drøyt år siden, var konkurranseutsetting i attføringssektoren tema i arbeids- og sosialakomiteen på Stortinget. Den gang understreket regjeringspartienes medlemmer i komiteen betydningen av "å unngå systemer som fører til hyppige skifter av tjenesteleverandører, og som kan bidra til å redusere den kompetansen som ligger i de etablerte attføringsbedriftene".
Og det er bare noen måneder siden finansminister Kristin Halvorsen i en tale trakk fram attføringsbedriftene som "NAV sin forlengede arm til beste for å skaffe folk arbeid."
Attføringsdirektør Leikvoll forventer at regjeringen står fast på sine lovnader:
- Jeg forstår ikke hensikten med at nye tiltak settes ut på anbud når man allerede har en aktør som kan levere disse tjenestene.