Slik var Hans Roslings metode

Guido van Nispen/ flickr

Professor Hans Rosling har tatt et altfor tidlig farvel med verden. En ting er helt klart: Arven og metoden hans vil leve videre. Det må den, ellers ser det mørkt ut for verden.

2017051613410020170815101419

Dette er sitat nummer 1 altså sitat nummer 1 der, ja

Vidar Eriksen

Dette er sitat nummer 2 altså sitat nummer 2 der, ja

Henrik Knudsen

tips@fagbladet.no

Denne kommentaren ble først publisert på agendamagasin.no

«Han kom fem minutter før innledningen og spurte om jeg kunne skaffe ti doruller. Han skulle bruke dem til å snakke om befolkningsveksten i verden»

7. februar 2017 mottok verden den triste nyheten om at den enestående kunnskapsformidleren og underholderen («edutainer» som han beskrev seg selv), den 68-årige professoren Hans Rosling, var død, etter ett år som kreftsyk.

Han har stort sett brukt sitt voksne liv på å gjøre oss klokere, men ble verdenskjent etter en TED-talk i 2006. Her presenterte han blant annet den første såkalte «sjimpansetesten»: Han målte kunnskapene om barnedødelighet blant studentene sine, og fikk oppsiktsvekkende resultater.

Studentene skåret dårligere enn hva en sjimpanse ville gjort, de oppnådde altså dårligere resultater enn «tilfeldig».

https://www.youtube.com/watch?v=MDe24jGaCes

Vi nordmexx kommer ikke bedre ut. I en av Roslings spørreundersøkelser viser det seg at nordmenn tror langt færre barn kan lese og skrive, langt færre barn er vaksinert og at verdens befolkning lever mye kortere enn det som er tilfellet.

Folk svarer betydelig dårligere enn en sjimpanse ville gjort.

Hans Rosling dette er en laaaang byline som må ha to linjer tenker jeg

Halvparten av alle nordmenn tror andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom er dobbelt så høy i dag sammenlignet med for 20 år siden. Det riktige er at andelen nesten er halvert, fra 40 prosent i 1990 mot rundt 20 prosent i dag.

«Han kom fem minutter før innledningen og spurte om jeg kunne skaffe ti doruller. Han skulle bruke dem til å snakke om befolkningsveksten i verden»
Bjarte Hansen

«Han kom fem minutter før innledningen og spurte om jeg kunne skaffe ti doruller. Han skulle bruke dem til å snakke om befolkningsveksten i verden» Bjarte Hansen

Overseas Development Institute/Fickr cc

«– Det er tre svaralternativer på spørsmålene vi stiller. Folk svarer betydelig dårligere enn en sjimpanse ville gjort. Den ville i alle fall hatt en tredjedel rett. Så dette dreier seg ikke om vanlig uvitenhet, men om en uvitenhet som aktivt blir opprettholdt, har Rosling sagt om undersøkelsen.

Som Gapminder-stiftelsen skriver på sine nettsider: «Bare forutinntatthet kan få oss til prestere dårligere enn tilfeldig».

Kjærlighet til fakta

Rosling studerte statistikk og medisin og ble først utdannet lege. Senere ble han professor i internasjonal helse ved Karolinska Institutet i Stockholm. De siste ti årene viet imidlertid Rosling sitt liv til stiftelsen han grunnla i 2005, «Gapminder».

Stiftelsen gjennomfører blant annet undersøkelser som beskrevet over om globale mønstre og makrotrender innen for eksempel helse, økonomi og miljø. De avdekker store kunnskapshull i befolkningen og produserer kunnskap som fyller ut disse: «Når vi møter uvitenhet, ønsker vi å finne kuren. Noen ganger må fakta bare leveres. Men i mange tilfeller kan fakta være vanskelig å akseptere, fordi de ikke stemmer med andre misforståelser. De virker kontraintuitive. I disse tilfellene må vi finne opp nye enkle måter å forklare dem på».

Eksempel på youTube liten:

https://www.youtube.com/watch?v=XWzF_yYQNfM

Det er Roslings metode som har gjort ham verdenskjent. Episoden beskrevet innledningsvis er slik en tidligere ansatt i et stort norsk parti minnes ham på Facebook. Det er betegnende for pedagogen Rosling: Han forenklet uten å fordumme. Illustrert med gode eksempler og historier. Som i foredraget hans om kvinner i arbeidslivet og økonomisk vekst, som han illustrerer gjennom en fortelling om hvordan hans eget liv ble forandret da hans mor fikk tilgang på sin første vaskemaskin.

Eksempel på youTube stor:

https://www.youtube.com/watch?v=XWzF_yYQNfM

Eller gjennom en imponerende og underholdende framstilling av statistikk, som når han knuser mytene om sammenhengen mellom religion og fødselsrater blant annet ved å bygge et tårn av emballasjen fra publikums utdelte notatbøker. Rosling benytter seg også av imponerende egenutviklede grafiske fremstillinger av statistikk, som gjør det mest kompliserte datasett mulig å forstå for selv et barnehagebarn (jeg har testet). Programvaren ble solgt til Google i 2007.

Uvitenhet er et demokratisk problem

Siden Roslings første TED-foredrag i 2006, har hans totale mengde foredrag blitt sett over ti millioner ganger. Gapminders mål er enkelt: å bekjempe ødeleggende uvitenhet med et faktabasert verdensbilde som alle kan forstå. Det har aldri vært viktigere.

aaa

Valget av president Donald Trump i USA blir av mange sett på som en farlig konsekvens av uvitenhet, og på hvordan man med økonomisk eller politisk makt kan slå mynt på manglende kunnskap og forutinntatte holdninger. Brexit blir omtalt på samme vis. Ifølge Google var de to søkene som toppet statistikken etter nei-et i folkeavstemningen om medlemsskap i EU «Hva er Brexit» og «Hva er EU». Det er et demokratisk problem når valg blir tatt på helt feil grunnlag, utfra en feilaktig oppfatning om hvordan verden egentlig ser ut og hva som skal til for å forbedre den.

Vi ser også tendenser til dette hjemme. Ulvedebatten er et eksempel på en debatt som overskygges av føleri, og sjelden preges av kunnskapsbasert diskusjon. Et annet eksempel er denne ukas innlegg om velferdsordninger og unnasluntrere, ført i pennen av DDE-musiker Bjarne Brøndbo.

Han forenklet uten å fordumme.

Innlegget er en lang tirade av feilaktige antakelser og påstander som ikke underbygges av fakta. Det betyr ikke at problemstillingene Brøndbo reiser i innlegget sitt ikke er gode – mange av dem er også betimelige. Problemet er at enhver mulighet for å finne fram til de gode løsningene forvitrer når faktagrunnlaget for diskusjonene våre er riv ruskende galt. Da adresserer vi ikke problemene vi burde. Det skal mye til at løsningene da vil fungere.

et er ytterligere problematisk at innlegget er likt og delt av flere av landets velinformerte hoder – hoder som vet at innholdet i kronikken er feil, men likevel velger å bruke det som et sannhetsvitne i diskusjonen fordi innlegget konkluderer likt som de selv gjør. Da er det ikke så nøye om de i slengen bidrar til å opprettholde stereotypier og fordommer.

Kamp mot vindmøller

Det Brøndbo gjør, gjør vi alle fra tid til annen. Vi generaliserer på bakgrunn av egne erfaringer og overtatte erfaringer fra foreldre, venner og andre vi har rundt oss. Svogerforskning, som det også kalles.

ENGASJERT: Hans Rosling på Zerokonferansen i 2012.

ENGASJERT: Hans Rosling på Zerokonferansen i 2012.

. Foto: Zero/Flickr

Disse holdningene er «ofte motstandsdyktige mot forandring fordi holdningene ofte inngår i sosiale sammenhenger og blir en del av hvordan man oppfatter seg selv». Derfor bestemmer holdninger også hvordan man videre forholder seg til ny informasjon. Med andre ord: Har man først havna på feil spor, er det vanskelig å komme seg ut av den.

Hans Roslings ønske om å bidra til at flere danner holdningene sine på bakgrunn av kunnskap var på mange måter derfor en kamp mot vindmøller. Dessverre skal han ikke være her for å fortsette den kampen. Mer enn noen gang trenger vi fakta, i en virkelighet der flere ser ut til å lete etter sannheter og fakta som underbygger det man trodde fra før.

Vi ser det i kjølvannet av Trump-valget, der det nylig oppståttse begrepet «alternative fakta» er i bruk daglig. Vi ser også flere eksempler her hjemme på at vi i mindre grad utfordrer vårt eget verdensbilde.

https://www.youtube.com/watch?v=SdpmeGY3gw8

Integreringsminster Sylvi Listhaugs (Frp) pressekonferanse på egen Facebook-side, uten innblanding av forstyrrende journalister, hadde over 150.000 seere. Listhaugs rådgiver omtaler stuntet som en «nyttig plattform for å avlive myter og svare på spørsmål».

Det problematiske er hvilke myter som opprettholdes.

Å gi den faktaen som ikke passer med vår egen oppfatning av virkeligheten mindre plass enn annen, er noe vi alle blir fristet av. Det kan gjøre vondt å få verdensbildet sitt utfordret, og bli avkrevd å tenke gjennom nye sammenhenger på nytt. Men slik kan vi sørge for at verden går framover.

Dessverre skal han ikke være her for å fortsette den kampen.

I påvente av en ny Rosling som kan hjelpe oss på vei, må vi ta ansvar selv. For eksempel gjennom å så ofte vi kan stille oss selv spørsmålet som Bjarne Brøndbo gjør så fint i sangen: «Ka e d du trur, ka e d du veit?»

ÅPNET: Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ungdom.

ÅPNET: Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ungdom.

Martine Grymyr

I påvente av en ny Rosling som kan hjelpe oss på vei, må vi ta ansvar selv. For eksempel gjennom å så ofte vi kan stille oss selv spørsmålet som Bjarne Brøndbo gjør så fint i sangen: «Ka e d du trur, ka e d du veit?»I påvente av en ny Rosling som kan hjelpe oss på vei, må vi ta ansvar selv. For eksempel gjennom å så ofte vi kan stille oss selv spørsmålet som Bjarne Brøndbo gjør så fint i sangen: «Ka e d du trur, ka e d du veit?»I påvente av en ny Rosling som kan hjelpe oss på vei, må vi ta ansvar selv. For eksempel gjennom å så ofte vi kan stille oss selv spørsmålet som Bjarne Brøndbo gjør så fint i sangen: «Ka e d du trur, ka e d du veit?»

Dette er boks nr 2

jeg bor i en buskhallo oss på vei, må vi ta ansvar selv. For eksempel gjennom å så ofte vi kan stille oss selv spørsmålet som Bjarne Brøndbo gjør så fint i sangen: «Ka e d du trur, ka e d du veit?»

For hundre år siden så jeg en mark hjelpe oss på vei, må vi ta ansvar selv. For eksempel gjennom å så ofte vi kan stille oss selv spørsmålet som Bjarne Brøndbo gjør så fint i sangen: «Ka e d du trur, ka e d du veit?»

Dette er undersak 1

Hundrevis av engasjerte unge står nå klare til å sjekke arbeidsforholdene til ungdommer over hele landet.

– Dette var stort. I fjor sjekket sommerpatruljen over 6.000 virksomheter. Folk ute i fylkene er effektive, de er flinke, og på den måten får vi dekket veldig bredt, sier Pål Henriksen Spjelkavik.

LOs sommerpatrulje består av folk fra LOs og i hovedsak unge tillitsvalgte. Pål Henriksen Spjelkavik legger til at alle

LO-medlemmer får være med på sommerpatruljen, både de som er unge og de som føler seg unge.

Mellomtittel 1

– Stort sett er folk glade for å se oss, men vi opplever at både arbeidstakere og arbeidsgivere kan bli litt nervøse når vi kommer.

• Dette må du huske om du har fått sommerjobb

Men sommerpatruljen er like mye ute etter å veilede og hjelpe både arbeidstakere og arbeidsgivere.

– Vi har som mål at flest mulig skal være fornøyde når vi drar, at de ser at dette ikke er farlig. At de ser at vi er veldig serviceinnstilte, og at vi gjør det vi kan for å få til gode arbeidsvilkår.

Det er ikke bare oppsøkende besøk LOs sommerpatrulje driver med. I fjor hadde de over 500 henvendelser via infotjenesten.

– Hvis du er litt usikker på om ting er riktig på arbeidsplassen, eller for den saks skyld, hvis du er sikker på at det er feil, så kan du både ringe eller sende epost til LOs sommerpatrulje, sier Pål Henriksen Spjelkavik.

Dette er undersak 2

Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla Bla bla bla bla bla bla

Hans Gøsta Rosling

Hans Rosling var en av grunnleggerne av og styreformann for stiftelsen Gapminder Foundation, som har utviklet programvare for visualisering av multivariat statistikk som kan sammenligne land over tid. Programvaren ble solgt til Google i 2009

• Født 27. juli 1948 i Uppsala

• Død 7. februar 2017 i Uppsala

Kilde: Wikipedia

Medisin og statistikk

Hans Rosling var sønn av Gösta Rosling (1917–1995) og Britta Rosling (1921–2005) og vokte opp i Luthagen i Uppsala. Han studerte fra 1967 først statistikk og deretter medisin ved Uppsala universitet.

Fra 1967 til 1974 studerte Rosling statistikk og medisin ved Universitetet i Uppsala, og folkehelsevitenskap ved St. John's Medical College i Bangalore.

Rosling forsket særlig på sammenhengen mellom økonomisk utvikling, jordbruk, fattigdom og helse i afrikanske land.

Rosling var en av initiativtakerne til den svenske avdelingen til Leger uten grenser i 1993

Kilde: Wikipedia

Vidar test fb3

dette er en faktaboks nummer3

Faktabox 4

dette er en faktaboks nummer 4

MEST LEST:
Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy