JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

2017061220230821171436

Ulikhet er et viktig tema i valgkampen. Statsminister Erna Solberg åpnet Høyres valgkamp med å si at regjeringen vil forebygge ulikhet, fattigdom og utenforskap. SVs Audun Lysbakken syns det var frekt og sa at regjeringen gjennom fire år systematisk har prioriterert dem som har mest. Ap-leder Jonas Gahr Støre sa regjeringens politikk har «økt forskjellene mellom fattig og rik, mellom by og land og mellom folk i trygg og utrygg jobb».

Faktum er at Norge er et av landene i verden med aller minst forskjeller. Men det betyr ikke at det ikke er forskjell på folk også her, for eksempel når det gjelder helse og utdanning.

Inntektsforskjellene i Norge øker mye raskere enn i mange land. Inntektsforskjellene økte over dobbelt så mye som snittet i OECD-landene i perioden 1986-2014.

Vårt samfunn er likevel preget av små forskjeller mellom folk. Når det gjelder inntektsforskjellene er de små mye som følge av sterke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner og kollektive lønnsforhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Velferdsordningene er for alle og er med på å utjevne forskjellene.

Dette er noen av forskjellene i Norge og dette er hvorfor det er sånn.

Noen nordmenn er ekstremt rike, viser formuerapporten fra de internasjonale eiendomskonsulentene i Knight Frank som har telt millionærer og milliardærer i verden.

Er du med i toppen der oppe, er det høy sannsynlighet for at du blir der. I Norge er det nemlig slik at er du født rik, så forblir du rik. Det er stort sett de samme blant oss som er rike år etter år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det har ikke skjedd en stor utskiftning i toppen av inntektsfordelingen, viser målinger SSB har gjort for 1967-2011.

De 10 prosent rikeste eide 50 prosent av formuen i Norge, anslo samfunnsøkonomen Thomas Piketty for perioden 2009-2014. SSB mener det er grunn til å tro at dette er et for lavt anslag - at de rikeste egentlig eier en enda større andel av formuen i landet. Det er blant annet fordi ligningsverdien av eiendom er langt lavere enn markedsverdien. Mye tyder på at formuene er mye mer ulikt fordelt enn personinntektene i landet.

Nordmenn regnes som fattige hvis de har inntekt på under 60 prosent av inntekten de fleste har i Norge, den såkalte medianinntekten. I 2015 var 282.600 nordmenn å regne som fattige. Det er over 60.000 flere enn i 2010.

Jobb betyr enormt mye for familienes økonomi. Andelen fattige er svært høy i arbeidsløse familier og den har økt mye. Hele 40 prosent av familier der ingen har jobb levde under fattigdomsgrensa i perioden 2012-14. I perioden 1997-99 var andelen 34 prosent.

Totalt nesten 98.200 barn under 18 år levde i fattige familier i 2015, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er så mye som 10 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Fattig i Norge betyr at familien har en inntekt som er under 60 prosent av inntekten de fleste har i Norge, den såkalte medianinntekten. Familien må ha en så lav inntekt over tre år for å regnes som fattig. Det er blitt flere fattige barn sammenlignet med få år siden.

Inntektsforskjellene mellom oss øker. Her er perioden mellom 2011 og 2015 målt. Fra Høyre-Frp-regjeringen tok over i 2013 og til 2015 økte ulikheten med nesten 10 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene.

Skattereformen i 1992 var ganske omfattende og førte blant annet til at flere inntekter ble skattepliktige. Dessuten ble den høyeste marginalskattesatsen redusert til rundt 50 prosent, mens den var helt oppe i 79,5 prosent på 1960-tallet, opplyser Rolf Aaberge, forsker i Statistisk Sentralbyrå.

Han viser til at beskatningen av kapitalinntektene ble endret fra å bli beskattet likt med lønnsinntektene til å få en fast skattesats på 28 prosent.

–Denne endringen begunstiget de rikeste i landet og bidro til den store økningen i toppinntektandelene og økt ulikhet på 1990-tallet, skriver i Aaberge i et epost-intervju.

I 2005 ble det innført utbytteskatt og mange tok ut store utbytter da den nye skatten ble varslet. Dette bidro til at ulikheten økte dramatisk fra 2004 til 2005, før den falt igjen året etter.

Reduksjonen av selskapsskatt og økningen i skatt på aksjeutbytte i 2016 gjorde at mange bedriftseiere tok ekstra store utbytter i 2015. Dette bidro til økningen i inntektsulikhet fra 2014 til 2015.

– Skattereformene de siste 15 årene gjør at en ikke kan trekke klare konklusjoner om hvilken periode ulikheten har økt mest og minst når en baserer seg på den tradisjonelle inntektsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Grunnen er at statistikken er basert på inntektene husholdene rapporterer til beskatning. Det betyr at det ikke tas hensyn til den delen av overskuddet i bedriftene som ikke betales som utbytte og at størrelsen på utbyttet varierer mye med endringer i beskatningen av utbytte.

Samtidig, tar man med verdien av de sterkt subsidierte eller gratis offentlige tjenestene som velferdsstaten gir oss, blir inntektsfordelingen jevnere. Disse tjeneste inkluderer barnehager, skoler, eldreomsorg og helsetjenester. Tar man disse effektene av velferdsstaten med i regnestykket, viser forskningsresultater fra SSB at inntektsforskjellene ikke er like store.

Oslo er fylket med mest ulikhet. Minst ulikhet er det i Nord-Trøndelag. Ulikheten i inntekt er målt med Gini-koeffisienten. Er den på 0, betyr det at inntektene er helt likt fordelt mellom folk. Er den på 1, betyr det at én person får all inntekt.

De som har høyest lønn får også de største lønnsøkningene, viser statistikk presentert i den endelige rapporten for 2017 til Teknisk beregningsutvalg som beregner lønnsnivå og prisvekst før lønnsoppgjørene.

De som tjener minst fra før, får også minst lønnsøkning.

Lønna til dem som tjener mest har økt med nesten 700.000 kroner i snitt fra 2006-2016. Det er en økning på nesten 57 prosent. Den ene prosenten som tjener mest hadde en snittlønn på over 1,9 millioner kroner i 2016.

Lønna til dem som tjener minst har økt med litt over 56.000 kroner i snitt i samme periode. Det er en økning på 26 prosent. De som tjente minst hadde en snittlønn på 273.600 kroner i 2016.

Bakgrunnen din bestemmer langt på vei hvor høy utdanning du tar. Er du jente og moren din har mastergrad, er det høy sannsynlighet for at du også tar en.

– Det er en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og inntekt og hvordan barna deres gjør det på skolen, sier professor Johannes Hjellbrekke. Han er for tiden i Paris der han jobber som direktør på Det norske universitetssenter. Til vanlig er han professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Har du foreldre med høy utdanning, er det høyest sannsynlighet for at du selv tar høyere utdanning. Har foreldrene dine lav utdanning, er det høy sannsynlighet for at du tar lav utdanning.

Ulikhetene har endret seg lite siden 1994. Bare litt over 30 prosent av barn til foreldre med grunnskolen, fullfører videregående skole. Nær 80 prosent av barna til foreldre med lang høyere utdanning, fullfører videregående skole, ifølge en oversikt fra Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag har tre av fire studenter på høyskole eller universitet foreldre med høyere utdanning.

Hjellbrekke forklarer hvorfor det blir sånn.

En forklaring er at elevene som kjenner igjen og verdsetter den kunnskapen som formidles på skolen hjemmefra, også har lettest for å tilegne seg denne kunnskapen og mestre skolen godt. De opplever lettere skolen som en medspiller, ikke en fremmed motspiller.

En annen forklaring illustrerer han med et eksempel: Du er datteren til en lege, mens jeg er sønn av en industriarbeider. For meg er det et framskritt å kanskje få en bachelorgrad. For deg vil det være et nederlag. Du vil minst ha like lang utdanning som din legemor.

9. Like mye sosial ulikhet i helse i Norge som i andre vesteuropeiske land

Dødelighetsrater for kvinner etter utdanningsnivå i flere europeiske land. Kilde: Lundberg (2012) i rapporten Sosial ulikhet i helse (2014) Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dødelighetsrater for kvinner etter utdanningsnivå i flere europeiske land. Kilde: Lundberg (2012) i rapporten Sosial ulikhet i helse (2014) Høgskolen i Oslo og Akershus.

Yngvil Mortensen

Dødelighetsrater for menn etter utdanningsnivå i flere europeiske land. Kilde: Lundberg (2012) i rapporten Sosial ulikhet i helse (2014) Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dødelighetsrater for menn etter utdanningsnivå i flere europeiske land. Kilde: Lundberg (2012) i rapporten Sosial ulikhet i helse (2014) Høgskolen i Oslo og Akershus.

Yngvil Mortensen

– Norge kommer ikke bedre ut enn andre vesteuropeiske land når det gjelder sosial ulikhet i helse. Det bekrefter de aller siste undersøkelsene, sier professor Espen Dahl ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er overraskende for mange fordi det er mindre økonomiske forskjeller mellom folk i Norge og de andre nordiske landene enn i for eksempel Storbritannia, skriver forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus i en rapport fra 2014. Likevel er utdanningsforskjellene i dødelighet i de nordiske landene og Storbritannia om lag på samme nivå. Forskere har sammenstilt utdanningsnivå og dødelighetsrater i forskjellige europeiske land. Det er høyest dødelighet blant dem med lavest utdanning over hele linja. Det er også oftest de med lav utdanning som har minst i inntekt.

Forskerne har målt hvor mange som dør av sykdommer som følge av røyking. I Norge har utdanningsforskjellene i røyking vært store sammenliknet med andre land. Disse forskjellene kan langt på vei forklare økningen i dødelighet mellom utdanningsgrupper. Mange flere blant dem med lavere utdanning røyker og dør av sykdommer som lungekreft og kols. Utdanningsforskjellene i dødelighet blant kvinner har økt inntil det siste, mens de har flatet ut mellom menn.

Kilden til dødeligheten vi ser i dag finner vi tilbake på 1980-tallet. Da røykte langt flere. Men de siste årene har færre begynt å røyke og flere sluttet å røyke. Det gjelder også de av oss med lavere utdanning. Det kan bety at hvis den sosiale ulikheten i helse mellom kvinner varer i framtiden, vil det sannsynligvis være andre årsaker til det enn røyking.

Røyking og annen type helseatferd henger sammen med hvor man er plassert i den sosioøkonomiske strukturen. Aller viktigst for helsa er jobb og lønn: om vi har arbeid, hva slags jobb vi har og belastningene på arbeidsplassen, og ikke minst hvilket beløp som står på lønnsslippen.

Mer ulikhet i helse? Flere kjøper seg fram i helsekøen

Ved utgangen av 2016 hadde over 500.000 nordmenn privat helseforsikring som gir tilgang til behandling ved private sykehus. Over 380.000 nordmenn har forsikring som dekker behandling for kritisk sykdom ved private sykehus. Det er en økning på 5 prosent på helseforsikring og 8 prosent på kritisk sykdom fra året før, ifølge Finans Norge.

– Vi ser at det er en stor økning gjennom de siste 10 årene i hvor mange som har behandlingsforsikring. Mange bedrifter og virksomheter tegner behandlingsforsikring for sine ansatte for at de skal kunne komme raskere til behandling og dermed korte ned sykefraværet, sa Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge i en pressemelding tidligere i år.

Les også:

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Topplederne tjener inn en gjennomsnittlig årslønn på 23 dager

Her er lønna til topplederne i Norges 100 største selskaper

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy