Fattigdommen i Norge en skam
LO-lederen, Fagforbundets leder og delegat etter delegat tok under Fagforbundets landsmøte orde til støtte for dem som sitter nederst ved bordet.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fra før av har Fagforbundet dokumentert at fattigdom er den saken som engasjerer aller flest medlemmer i det store LO-forbundet. Bakteppet er tall som viser at hver tiende innbygger er fattig. Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent, ifølge forskningsstiftelsen Fafo.
Opprørende
– Fattigdom i verdens rikeste land er en skam. Noe av det som opprører meg mest, er barnefattigdom, sier Roar Flåthen, leder i LO.
– Tenk dere barn som ikke får delta i aktiviteter sammen med sine venner, fordi foreldrene ikke har råd. Tenk dere mødre som ikke får servere sine barn varm mat. Slik skal ingen ha det. Derfor må kampen mot fattigdom forsterkes, sier Flåthen.
Minstenivå på sosialsatsene nå
– Fortsatt fins det flere hundre tusen fattige her i landet. Heller enn å bedre sin situasjon har faktisk mange av de fattige sakket etter i kjøpekraftutviklingen. Dette er uverdig og en skam for et så rikt land som Norge, sier Jan Davidsen.
Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) beregner årlig hva som er et minimum for ulike typer husholdninger.
– Også de som ikke er i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid, må sikres midler til livsopphold som gir et verdig liv. Vårt krav er at Sifo-standarden gjøres til et lovfestet minstenivå for livsopphold i sosialhjelpen. Ordningen må rettighetsfestes og gjøres lik over hele landet. Det er ingen grunn til å vente lenger med å innfri kravet, mener Davidsen.
Kraftigere tiltak trengs
– Vi kan ikke gå inn i framtida med økende fattigdom. Spesielt ikke med all rikdommen vi har i dette landet. Dette er en viktig sak, slår Trond Helland, landsmøtedelegat fra Rogaland fast.
Også en rekke andre delegater entret talerstolen for å snakke om fattigdom.
Landsstyret i Fagforbundet innstiller på å arbeide for en nasjonal minstenorm for sosialhjelp for livsopphold som bygger på Sifo-standarden. Landsstyret innstiller også på å endre definisjonen av fattigdom slik at flere får status som fattige. I tillegg går det inn for en sterk satsing på sosial boligbygging.
