Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

I barnehagene er det full fart dagen lang. Mange løft opp og ned fra stellebord, bøying når klær skal på og hender vaskes. Maren Torkelsen er pedagogisk leder i Seljedalen barnehage i Bergen kommune og gravid i 26. uke. Så langt har hun nesten ikke vært borte fra jobb siden hun ble gravid.

Følger jordmors råd

Torkelsen har blitt fulgt opp av jordmor siden uke 14 og har fått gode råd og veiledning. For henne er tanken på å bli langtidssykmeldt pyton.

– Jeg trives så utrolig godt på jobb. Å stå opp om morningen for å møte barn som kommer i imot deg med åpne armer, smil og klemmer, er noe jeg gleder meg til, forteller hun.

Selv om Torkelsen er et eksempel på en typisk frisk gravid, har hun gjort mange forebyggende tiltak etter råd fra jordmor.

Barna passer på henne

Stellebordet har en stige som barna kan klatre opp på selv i stedet for at personalet må løfte dem. Torkelsen har fått en krakk som kan heves og senkes og en pute å sitte på. Puten gjør at hun må bruke musklene til å stabilisere ryggen, og bidrar til å forebygge ryggvondt.

– Jordmoren rådet meg til å være åpen helt fra starten og fortelle barna at de må være med og passe på babyen. De har vært helt fantastiske. De passer alltid på at kontorstolen med masse innstillinger er ledig til meg, eller sørger for at jeg husker å bruke puta når jeg skal sitte, smiler hun.

Tjener inn egen lønn

Birte G. Hellen startet som jordmor i arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune 1. februar i år i forbindelse med det nye Nærværsprosjektet. Hun skal veilede og følge opp gravide arbeidstakere i hele organisasjonen. Hovedmålet er å øke den gjennomsnittlige tilstedeværelsen på arbeidsplassen fra 90 til 92 prosent. Jordmorstillingen er et viktig tiltak for å øke nærværet.

De aller fleste har hun møtt en eller flere ganger. Blant de om lag 17.000 ansatte, er det rundt 220–230 gravide hvert år. En tredel av sykefraværet for kvinner mellom 20 og 39 år kan knyttes til graviditet, ifølge Hellen.

– Vi visste at dette var en gruppe som var mye sykmeldt, og vi mente dette var et godt tiltak for å få ned sykefraværet. Det er ikke mange dagers redusert fravær som skal til før det lønner seg å ha en jordmor i fast ansettelse, forsikrer Christine B. Meyer, helsebyråd i Bergen.

Blir enige om oppgavene

I et kartleggingsmøte ute på arbeidsplassen mellom den gravide, lederen og jordmora lager de en tilretteleggingsplan. Planens innhold varierer alt etter hva slags type arbeid den gravide har.

For noen gjelder det å unngå tunge løft og ha mulighet til å ta en ekstra pause på 15–20 minutter. For andre med mer stillesittende arbeid, er det bevegelse og avlastning for å unngå vond rygg og smerter i bekkenet som er rett medisin.

Det vellykkete pilotprosjektet er over, og Bergen kommune er i full gang med det nye Nærværsprosjektet, som er en del av Kvalitetskommuneprogrammet. Foreløpig er det for tidlig å si om også dette vil senke sykefraværet hos gravide arbeidstakere i Bergen. Men prosjekter i andre kommuner og private bedrifter viser gode resultater.

Suksesshistorie

Gjennom et pilotprosjekt ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 2004 utviklet jordmor Kathrine Kanebog Thorsen metoden de fleste jordmødre som jobber med gravide arbeidstakere nå følger.

Nylig gjennomførte hun et nytt pilotprosjekt, et samarbeid mellom Sør-Troms HMS-tjeneste og Nav. Resultatet var klart i september. Ni private bedrifter og kommuner deltok. Målet var å beholde gravide sju uker lenger i arbeid. Målet ble nådd til gagns. De 65 deltakerne sto i snitt 13,6 uker lenger i jobb, noe som ga besparelser på rundt 8,5 millioner kroner.

Ny jordmorrase

– Da jeg begynte med det første prosjektet, måtte jeg rett og slett finne opp kruttet siden ingen hadde gjort noe liknende før. Nå har vi startet et e-postnettverk for alle jordmødre som jobber med tilrettelegging for gravide i arbeid. Vi diskuterer og deler gode erfaringer og tanker. Det er kjempenyttig, vi er jo blitt en egen ”rase” jordmødre etter hvert, forteller Kanebog Thorsen.