Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Familien Gazul/Bahadori kjemper for å få bo sammen i Norge. Mor og Yalda skal utvises til Moldova. Far skal utvises til Afghanistan. Ifølge UNE har ingen av dem behov for beskyttelse.

Yalda ble født i Danmark, men har vokst opp i Tromsø. For litt over et år siden vant den lille familien over Staten ved UNE i Oslo tingrett. Tingretten besluttet at barnets beste og hennes sterke tilknytning til Norge, måtte gå foran innvandringspolitiske hensyn.

Må starte forfra

Så skjedde det som fikk erfarne advokater til å sperre opp øya. Den samme dagen som ankefristen gikk ut, anket UNE saken videre til lagmannsretten, men i juni trakk de anken. På morgenen den junidagen jublet både familien og støttegruppa; anken var trukket og alle trodde at Yalda og familien fikk bli uten å måtte gå en tøff runde i lagmannsretten.

I løpet av dagen gikk jubelen over til fortvilelse. UNE trakk fram en beslutning gjort fire uker før de trakk anken. De hadde gjort en ny vurdering og kommet fram til en beslutning med samme konklusjon; at familien ikke er berettiget opphold og er pliktig til å forlate landet.

Nå har en synlig sliten familie startet forfra igjen. Klokka 09:00 i dag møtte Maria Gazul, Abdul Bahadori og Yalda sammen med støttegruppa i Oslo tingrett.

- Her skulle vi ikke vært

- Jeg har aldri noensinne vært i en situasjon der en offentlig instans går fram på denne måten. De forsøker med dette å etablere en helt ny praksis, sier advokat Arild Humlen, som fører saken på vegen av familien. Han framholder at praksis er i strid med norsk lov og rokker ved borgernes rettssikkerhet.

- Denne rettssaken skulle aldri vært nødvendige, sier han.

I sitt innledningsforedrag viste han til både forvaltningsmessige og tvistelovsmessige problemstillinger, i tillegg til barnekonvensjonens pålegg om å vektlegge barnets beste og dets tilknytning til riket.

- Forutinntatt i UNE

Humlen poengterte i innledningsforedraget at framgangsmåten også reiser et habilitetsspørsmål. Han hevdet at UNE må regnes som forutinntatt når de gjør en ny beslutning med samme konklusjon, samtidig som de åpenbart mener at forrige konklusjon er riktig – siden saken er anket og ventet på lagmannsrettsbehandling.

- En slik praksis fratar borgerne rett til å få reist sin sak, sier Humlen.

- Tar oss av familien

- Nå må vi bare la advokatene ta eg av jussen, vi tar oss av familien, sier Ronja Trolie, talsperson for støttegruppa. Hun understreker at sakens kjerne fortsatt er barns beste, og ikke bare den oppsiktsvekkende UNE-beslutningen som har sendt familien ut i nye tøffe rettsrunder.

I rettssalen sitter også en rekke støtespillere fra støttegruppa for Yalda og familien i Tromsø, blant annet Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort (H), som har engasjert seg for familiens framtid.

- Søk gjenforening i Moldova

Far, Abdul Bahadori, flyktet fra Afghanistan til Moldova i 1988, da han var 18 år gammel. Han var blitt beskyldt for å ha angitt slektninger til Taliban, slektninger som deretter ble henrettet. Situasjonen gjør at det fortsatt er farlig å returnere, ifølge ham. Han traff Yaldas mor, Maria Gazul, i Moldova ti år senere.

Ifølge foreldrene ble de forfulgt i Moldova, blant annet fordi folk sterkt mislikte blandingsekteskapet. Det skal ha gitt dem alvorlige problemer i hennes hjemland som kulminerte med at Abdul ble knivstukket. I år 2000 valgte dem å forlate landet.

- Søk familiegjenforening i Moldova, er UNEs svar på situasjonen.

Advokat Humlen gjennomgikk UNEs beslutninger, både i forhold til oppfatningen om at Maria Gazul ikke hadde oppgitt korrekt ID, mentale og fysiske helseproblemer, om ekteskapet er formelt godkjent, faren for forfølgelse i Moldova og splittelsen av familien.

Det er stor uenighet mellom familien og UNE om hvorvidt det er realistisk å søke om familiegjenforening for en afghaner i Moldova. Dette er ventet å bli et stridstema, da det knytter seg direkte til barnets beste og eventuell splittelse av familien.