Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

- Jeg prøvde bunaden, men jeg svømte i den, smiler Eva Sætrum (68), 20 kilo lettere enn forrige landsmøte. Hun har vært nødt til å kjøpe inn ny garderobe.

- Men hva gjør man ikke når man har fått livet tilbake, spør hun.

Føler seg heldig

Eva Sætrum fra Hasvik i Finmark er kanskje den av delegatene som er aller mest takknemlig for å være til stede på Fagforbundets landsmøte. For ett år siden trodde hun ikke hun ville leve fram til landsmøtet, enda mindre være til stede.

- Jeg har vært utrolig heldig, sier hun.

For det var en ren tilfeldighet at den hissige brystkreften ble oppdaget. Som hjerteoperert to år tidligere svarte Eva ja til å være med i et prosjekt som medførte at hjertet ble scannet.

- Dagen etter undersøkelsen fikk jeg vite at hjertet var fint. Det var også lungene og skjelettet. Men det var en kul i brystet, ble hun fortalt.

Forstod ikke beskjeden

Legen på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) sa hun måtte behandles, men den alvorlige beskjeden gikk ikke helt inn. For lederen Seksjon helse og sosial (SHS) i Finnmark hadde ikke tid til det. På hennes program stod både en fagdag og en tur til Murmansk. Men hun ble overbevist og fikk sin første cellekur ei uke seinere.

Nå husker hun ikke hvor mange cellekurer hun fikk, men det var hver tredje uke til langt ut i februar. Hun fikk stikninger i føttene. Da hun også fikk vondt i hendene, ble det slutt på den behandlinga. Fra mai til juli fikk hun i stedet daglig strålebehandling. I august var hun tilbake på jobb.

- Hendene er smertefrie, men stikkingen i føttene må jeg leve med, forteller hun. Men gjør det klart at for henne er det en bagatell.

Lært mye

- Jeg har lært mye. Når du har vært gjennom en slik prosess, skjønner du hva som er viktig, sier hun etter å ha fjernet ett bryst og femten lymfekjertler.

Bagateller er ikke lenger noe å bry seg om. For eksempel takket hun nei til brystprotese.

- I min alder lever jeg godt uten begge brystene. Jeg sa de heller kunne bruke pengene på forskning.

Men landsmøtet i Fagforbundet er ingen ubetydelighet.

- Nei, det er viktig. Jeg er så glad for å være her, sier hun med tyngde.