Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Tyskland er kjent for sin imponerende økonomiske suksess i det kriserammede Europa, men regninga svir for lavtlønte, enslige forsørgere, pensjonister og arbeidsledige i landet med Europas sterkeste økonomi. Landet går så det suser, samtidig som stadig flere ikke tjener nok til livsopphold.

- Fattigdommen brer om seg, bekrefter Timotheus Felder fra Fagforbundets søsterorganisasjon Verdi i Tyskland. I disse dager besøker han Fagforbundets landsmøte i Oslo, som en av 24 internasjonale gjester fra totalt 15 land.

Jobber for noen få euro

Ifølge det økonomiske forskningsinstituttet DIW tjener i dag 26 prosent av den tyske arbeidsstyrken mindre enn 10 euro i timen. 17 prosent har mindre enn 8,5 euro.

- I tillegg har antallet av såkalte minijobber nå passert 7,2 millioner. Det er strøjobber der arbeidstaker har lav skatt, men også latterlig lave lønninger. Det er vanlig med tre til fire euro i timen, forteller Felder.

Minijobbene er innført for å gi lavtlønte, arbeidsledige eller pensjonister muligheter til å spe på inntekten når denne er blitt for lav til å leve av.

Krever minstelønn

Da tyskerne gikk til valgurnen for sju uker siden, ble Merkels kristenkonservative CDU desidert størst igjen, men ikke stort nok til å regjere alene. I slutten av oktober gikk sosialdemokratiske SDP inn for å forhandle om regjeringssamarbeid med sin erkemotstander.

Et minilandsmøte i SPD i slutten av oktober formulerte ti krav for å inngå forhandlinger. På topp ligger krav om bedringer for lavtlønte i arbeidslivet. Kravet om lovfestet minstelønn på 8,5 euro står øverst etterfulgt av lik lønn mellom innleide arbeidere og fast ansatte. Dersom minstelønn innføres vil det medføre en gjennomsnittlig lønnsøkning på 35 prosent for de med lavest lønninger, ifølge DIWs beregninger.

- Enormt viktig krav

¬ - Gjennomsalg for disse kravene vil være enormt viktig for dagens arbeidsliv i Tyskland, sier Timotheus Felder. I Tyskland er det håp om at det er forhandlet fram et regjeringsalternativ før jul.

Felder legger stor vekt på betydningen av å få innført lovfestet minstelønn og lik lønn for innleide, men påpeker at det fortsatt er mange skjær i sjøen.

- For det første vet vi ikke hvor langt SPD kan komme i forhandlingene. Deretter skal medlemmene vurdere resultatet og avgjøre om regjeringssamarbeid skal innledes. I tillegg er Merkel en dyktig og sterk motpart. Det gjenstår å se om SPD virkelig klarer å forbedre arbeidslivet i et regjeringssamarbeid, sier han.

Klarer ikke husleia

- Stadig flere i Tyskland får problemer med å betale husleie og livsopphold. Lønningene for lavtlønte står stille mens prisene går opp, sier Felder. Forklaringen på hvorfor Merkel likevel klarer å vinne valget for andre gang er enkel.

- 60 til 65 prosent av tyskerne klarer seg bra. Noen har fått bedre råd. Det er dette flertallet som har stemt Merkel inn igjen, sier han, men han mener dumping av arbeidsmarkedet likevel vil ramme dem som hittil har hatt det bra eller bedre under Merkel.

- Thatcherismen slo inn for fullt over Tyskland på 90-tallet, med påfølgende privatisering av offentlige tjenester. De offentlig ansatte har ikke de laveste lønningene. Kravet om minstelønn på 8,5 euro angår altså ikke dem direkte, men de lavest lønnede jobber ofte i private selskaper som tilbyr tjenester for det offentlige. Dette er viktig for hele arbeidslivet, mener Ferdel.

Fortsatt delt land

Ferdel påpeker at hoveddelen av de fattige arbeidende er øst i Tyskland, selv om det fins steder der folk sliter i vest.

- Vi har fortsatt et delt Tyskland, slår han fast.

- Muren er falt, men Berlin er fortsatt like delt – i dag ved økonomiske forskjeller. Lønningene er jevnt over lavere i øst, mens levekostnadene er på omtrent samme nivå som i vest. Veksten i økonomien går med forskjellig hastighet. Det er ikke normalt for noe samfunn. Det gjør det enda viktigere å få på plass verktøy som kan bremse dumpingen i arbeidslivet, sier Ferdel.