Skjebneuker for tysk arbeidsliv

Det tyske arbeidslivet ligger i potten når sosialdemokratene og Merkels kristenkonservative parti i disse dager forhandler om et mulig regjeringssamarbeid.

2013111310303720131213204911

ola.tommeras@fagforbundet.no

Tyskland er kjent for sin imponerende økonomiske suksess i det kriserammede Europa, men regninga svir for lavtlønte, enslige forsørgere, pensjonister og arbeidsledige i landet med Europas sterkeste økonomi. Landet går så det suser, samtidig som stadig flere ikke tjener nok til livsopphold.

- Fattigdommen brer om seg, bekrefter Timotheus Felder fra Fagforbundets søsterorganisasjon Verdi i Tyskland. I disse dager besøker han Fagforbundets landsmøte i Oslo, som en av 24 internasjonale gjester fra totalt 15 land.

Jobber for noen få euro

Ifølge det økonomiske forskningsinstituttet DIW tjener i dag 26 prosent av den tyske arbeidsstyrken mindre enn 10 euro i timen. 17 prosent har mindre enn 8,5 euro.

- I tillegg har antallet av såkalte minijobber nå passert 7,2 millioner. Det er strøjobber der arbeidstaker har lav skatt, men også latterlig lave lønninger. Det er vanlig med tre til fire euro i timen, forteller Felder.

Minijobbene er innført for å gi lavtlønte, arbeidsledige eller pensjonister muligheter til å spe på inntekten når denne er blitt for lav til å leve av.

Krever minstelønn

Da tyskerne gikk til valgurnen for sju uker siden, ble Merkels kristenkonservative CDU desidert størst igjen, men ikke stort nok til å regjere alene. I slutten av oktober gikk sosialdemokratiske SDP inn for å forhandle om regjeringssamarbeid med sin erkemotstander.

Et minilandsmøte i SPD i slutten av oktober formulerte ti krav for å inngå forhandlinger. På topp ligger krav om bedringer for lavtlønte i arbeidslivet. Kravet om lovfestet minstelønn på 8,5 euro står øverst etterfulgt av lik lønn mellom innleide arbeidere og fast ansatte. Dersom minstelønn innføres vil det medføre en gjennomsnittlig lønnsøkning på 35 prosent for de med lavest lønninger, ifølge DIWs beregninger.

- Enormt viktig krav

¬ - Gjennomsalg for disse kravene vil være enormt viktig for dagens arbeidsliv i Tyskland, sier Timotheus Felder. I Tyskland er det håp om at det er forhandlet fram et regjeringsalternativ før jul.

Felder legger stor vekt på betydningen av å få innført lovfestet minstelønn og lik lønn for innleide, men påpeker at det fortsatt er mange skjær i sjøen.

- For det første vet vi ikke hvor langt SPD kan komme i forhandlingene. Deretter skal medlemmene vurdere resultatet og avgjøre om regjeringssamarbeid skal innledes. I tillegg er Merkel en dyktig og sterk motpart. Det gjenstår å se om SPD virkelig klarer å forbedre arbeidslivet i et regjeringssamarbeid, sier han.

Klarer ikke husleia

- Stadig flere i Tyskland får problemer med å betale husleie og livsopphold. Lønningene for lavtlønte står stille mens prisene går opp, sier Felder. Forklaringen på hvorfor Merkel likevel klarer å vinne valget for andre gang er enkel.

- 60 til 65 prosent av tyskerne klarer seg bra. Noen har fått bedre råd. Det er dette flertallet som har stemt Merkel inn igjen, sier han, men han mener dumping av arbeidsmarkedet likevel vil ramme dem som hittil har hatt det bra eller bedre under Merkel.

- Thatcherismen slo inn for fullt over Tyskland på 90-tallet, med påfølgende privatisering av offentlige tjenester. De offentlig ansatte har ikke de laveste lønningene. Kravet om minstelønn på 8,5 euro angår altså ikke dem direkte, men de lavest lønnede jobber ofte i private selskaper som tilbyr tjenester for det offentlige. Dette er viktig for hele arbeidslivet, mener Ferdel.

Fortsatt delt land

Ferdel påpeker at hoveddelen av de fattige arbeidende er øst i Tyskland, selv om det fins steder der folk sliter i vest.

- Vi har fortsatt et delt Tyskland, slår han fast.

- Muren er falt, men Berlin er fortsatt like delt – i dag ved økonomiske forskjeller. Lønningene er jevnt over lavere i øst, mens levekostnadene er på omtrent samme nivå som i vest. Veksten i økonomien går med forskjellig hastighet. Det er ikke normalt for noe samfunn. Det gjør det enda viktigere å få på plass verktøy som kan bremse dumpingen i arbeidslivet, sier Ferdel.

Lovfestet minstelønn på 8,5 euro og lik lønn for innleid og fast arbeidskraft.

En pensjon som alle kan leve av.

Forbedring i pleie- og omsorgssektoren.

Lik lønn for menn og kvinner som utfører likt arbeid.

Aksept for dobbelt statsborgerskap.

Styrke kommuneøkonomien.

Økt satsing på infrastruktur.

Økt satsing på utdanning.

Regulering av finansmarkedet og avgift på finanstransaksjoner.

Satsing på vekstfremmende støttetiltak i Europa.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy