Nina Berggren Monsen

«Deltidsstillinger og midlertidige tilsettinger minsker mulighetene for deltakelse i opplæringstiltak på arbeidsplassen. Det er ikke mulig å etablere lærende fellesskap dersom de ansatte er utrygge, underbetalte og jages med stoppeklokkementalitet,» står det i uttalelsen om rett kompetanse på rett plass.

Fagforbundets medlemmer er arbeidstakere med utdanning på alle nivåer. En Fafo-rapport om vilkår for læring i kommunene viser at det satses minst på kompetanseheving for de gruppene som har det største behovet.

«Realkompetanse er avgjørende for at samfunnsmaskineriet skal gå rundt. Arbeidstakere med realkompetanse utgjør grunnmuren i offentlig sektor,» står det i uttalelsen hvor Fagforbundet også krever at all kompetanse skal gi lønnsuttelling, også kompetanse som er ervervet utenfor utdanningssystemet.

«Fagforbundet vil profilere yrkesfaglig opplæring for å øke kunnskapen og heve statusen,» står det videre.

Sentralt på landsmøtet

Faglig oppdatering er nødvendig i et krevende arbeidsliv og livslang læring og yrkesfaglig utvikling har vært et viktig tema under hele landsmøtet.

Tidligere i uka ba Trond Finstad, nestleder i Seksjon kontor og administrasjon, om at det legges til rette for at folk kan ta tilleggsutdanning mens de er i full jobb da han talte til landsmøtet.

– Vi kan ikke la videre- og etterutdanning forbli en fjern drøm for mange, når vi vet at det er nødvendig for å henge med i arbeidslivet, sa han.

Økt kompetanse er nødvendig både for framtidas arbeidstakere og for dem som allerede er i arbeid.

Eldre kan jobbe lenger

Å kunne møte ny teknologi og kompliserte arbeidsoppgaver med faglig trygghet er vesentlig for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobben.

– Uten tryggheten faglig tyngde gir, vil dessverre mange se fram til første og beste mulighet for å komme seg ut av arbeidslivet, sa Finstad.

Han mener at vi står overfor en brytning i norsk arbeidsliv. Snart er det flere langtidsutdanna enn det er fagarbeidere og folk med kun realkompetanse.

– Dette kan raskt forskyve maktforholdene organisasjonene mellom, advarte Finstad.

Ny teknologi

Finstad representerer kontorsektoren i Fagforbundet. En sektor hvor ny teknologi har fjernet mye av det rutinepregede arbeidet, og de ansatte i stor grad endrer kompetansebakgrunn fra kontoransatte med fagbrev og videregående skole til nyansatte med høgskolebakgrunn.

– Vi kan gjøre mye med alle de flinke folka som jobber i kontorsektoren i dag, og LO og Fagforbundet må tilpasse seg den nye tida, sa Finstad.

Kompetanseplaner

Finstad ba om at LO og Fagforbundet setter inn store krefter på kompetanseplaner.

– Arbeidsgiverne skal ha planer på plass som er bygget opp slik at de brukes, og i medarbeidersamtalene må oppfølging av kompetanseplanen for den enkelte være et sentralt tema, sa han.

Han fortsatte med å si at oppdaterte ansatte er attraktiv arbeidskraft og vesentlig i kampen mot privatisering.

– Med kompetente og trygge arbeidstakere får brukerne offentlige tjenester av høy kvalitet. En tjeneste som brukeren er godt fornøyd med, er det vanskeligere å privatisere, sa han og la til at LO og Fagforbundet vil bli mer attraktiv for folk med lengre utdanning hvis de klarer å få satt kompetanseplaner opp på dagsordenen.

Tillitsvalgte

Finstad ba om at LO, som hovedsammenslutning for mange ulike forbund, jobber for å bevisstgjøre alle tillitsvalgte på utfordringen det ligger i å ivareta medlemmer med høgskole og universitet, for å unngå at de blir et lett bytte for profesjonsorganisasjone.

– Bevar bredden

Finstad avsluttet med å understreke at vektlegging på lengre utdanning ikke må ta oppmerksomheten bort fra LO og forbundenes absolutte styrke i framtida, nemlig bredden i kompetansen.

– Ikke alle jobber må knyttes opp til en høgskole. Fagbrev og fagskoler vil fortsatt stå sentralt. LO som hovedsammenslutning må gi tydelige signaler til arbeidstakere og til framtidige arbeidstakere om behov for kompetanse på alle nivåer, sa han.