Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

For advokat Arild Humlen og familien Gazul/Bahadoris støttespillere er svaret veldig enkelt; barns beste og tilknytning til riket skal og må veie tyngst. For Yalda (12) og de andre rundt 500 lengeværende asylbarna med avslag på asylsøknad, er svaret langt mer komplisert etter familienes møter med UNE.

- Skal, ikke bør!

Arild Humlen brukte store deler av sin avslutningsprosedyre i Oslo tingrett til nettopp å gjennomgå barnekonvensjonen, fjorårets storingsmelding ”Barn på flukt” og de siste årenes tolkningstillegg til loven.

- Lovgiverne har brukt skal, ikke bør om hensynet til barnets beste, mens bør brukes om innvandringsregulerende hensyn, poengterte han. Han viste også til tidligere dommer der fire år er brukt som skjæringspunkt for når man må anse at et barn har særskilt tilknytning til riket. Yalda Bahadori (12) har levd nesten hele sitt liv i Tromsø.

Humlen la dessuten vekt på at UNE kan ha vært forutinntatt, siden ny beslutning ble gjort før ankesaken etter forrige vedtak ble opphevet. Han viste også til en vanskelig helsesituasjon for familiemedlemmer og at feil faktum er brukt i avgjørelsesgrunnlaget.

Løgn eller ikke løgn

Advokat Jørgen Vangsnes fra Regjeringsadvokatene er saksfører for UNE. Han framholdt på vegne av UNE at det ikke er noe i veien for at familiens far, afghanske Abdul Jabar, kan søke visum i Moldova, og at familien dermed ikke behøver å splittes ved en utvisning.

Regjeringsadvokaten viste videre til at familien skal ha oppgitt uriktige opplysninger, blant annet om deres sivile status.

Advokat Humlen forklarte både i sin innlednings- og avslutningsprosedyre disse påstått uriktige opplysningene.

- Maria Gazul og Abdul Jabar Bahadari giftet seg med kirkens velsignelse, men kirken i Moldova har ikke vigselsrett. Da de forlot landet var det ennå ikke gitt tilbakemelding på registrering, forklarte han, før han gikk gjennom i detalj hvilken politistasjon og myndighetspersoner i Moldova som hadde mottatt registrering.

At de skal ha operert med forskjellige identiteter ble avvist med at Marias navn skrives forskjellige på russisk og moldovsk.

Tromsø slår ring om familien

I Tromsø har så godt som hele byen engasjert seg for familiens kamp for opphold. Støttegruppe ble opprettet da saken deres ble kjent i januar i fjor. Det er holdt stand i ukevis i Storgata med innsamling av penger til rettssak.

Yalda-saken er blant en håndfull asylantsaker med barn involvert, som har initiert et sterkt fokus på asylbarnas situasjon og rettigheter. Også Fagforbundet lokalt har engasjert seg og sørget for midler til rettssakene.

- Denne lille familien er de innbyggerne som har det verst i Tromsø i dag. Jeg har sett dem gå fra jubel til bunnløs fortvilelse. De trenger all den støtten de kan få, sier Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort (H). Han reiste selv til Oslo og fulgte med på den nye runden familien har måtte gå i retten.

- Det var det naturlig å gjøre som ordfører. Selv om det har blitt møtt av kritikk fra noe politisk hold, så har de aller fleste gitt positive tilbakemeldinger på det, sier han.

- Helst ville jeg sett at den nye regjeringen hadde gitt et helt utvetydig amnesti for alle de lengeværende barna. De er norske, sier Hjort.