Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

Anne Siri Renå

LO har i dag én rådgiver i klima- og miljøsaker. Samtidig er det enorme og omfattende spørsmål Norges største arbeidstakerorganisasjon skal ta stilling til: Hva slags næringsstruktur skal Norge ha i et klimavennlig samfunn?

– Det krever at de satser på klima og miljø, og jeg opplever at de ikke bruker nok resurser på dette i dag, mener klimaforsker Elin Lerum Boasson.

Hans Christian Gabrielsen, 2. nestleder i LO, er ikke enig.

– LO har én klimarådgiver i dag. Er det nok til å være en tydelig og deltakende aktør på feltet?

– Ja, det mener jeg. Samtidig er klima- og miljøspørsmål inkludert i arbeidet til flere avdelingene våre, sier Gabrielsen, som har miljø og klima som ett av elleve ansvarsområder i LOs politiske ledelse.

Hvor er LO?

Klimaforsker Elin Lerum Boasson mener LO i liten grad deltar i klimadebatten:

– LO legger seg ofte nært opp til det bransjeorganisasjonene i NHO mener, når LO mener noe om klima og miljø. Jeg vil oppfordre LO til å jobbe mer langsiktig på dette området, sier hun.

* Les også: Klimaforsker tror ikke på endringer i klimapolitikken

Ny klimastrategisk plan fra LO

LOs Gabrielsen avviser at LO er lite synlig i klimadebatten.

Norges største arbeidstakerorganisasjon jobber nå med å utarbeide ny klimastrategisk plan, som skal være klar rundt påsketider neste år. Samtlige LO-forbund er invitert til å bidra i arbeidet med planen, og miljøbevegelsen til å komme med innspill.

Den forrige kom i 2010, og Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken beskriver den som alt i alt god, men med mangler: Oljen er ikke nevnt.

Å få LO på «rett kjøl»

Haltbrekken prioriterte LO Stats kartellkonferanse framfor FNs klimatoppmøte i Warszawa som avsluttes på fredag.

– Dette er viktigere enn å være der, fordi LO er så viktig i klimakampen. Vi prøver å få dreid LO i riktig retning, sier Lars Haltbrekken.

– De internasjonale klimaforhandlingene går veldig sakte. Alle sier «vi må få til en internasjonal avtale», men vi har ikke tid til å vente på det. Noen land må gå foran og kutte sine utslipp, mener Haltbrekken.

10 000 delegater fra 190 land på klimakonferansen. Uttalelsen fra Norges forhandlingsleder, Aslak Brun, sier mye om tempoet i klimaarbeidet:

– Nå er det behov for et taktskifte i prosessen over mot mer reelle forhandlinger.

Den nye internasjonale klimaavtalen for å få ned utslippene skal vedtas først om to år – i 2015 – og gjelde først fra 2020.

Mange hjelpeorganisasjoner sier det haster, fordi klimaendringene kan føre til at ekstremvær blir vanligere og sette millioner av mennesker i fare.

– Klimakamp er solidaritetskamp

– Det er avgjørende at LO-ledelsen ser at dette er en solidaritetskamp. Klimakampen er ikke bare en kamp mot klimaendringer, men for en mer rettferdig verden. Hvordan fordele utslippene mellom rike og fattige land. Derfor går det så sakte i klimaforhandlingene. De rike landene anerkjenner ikke de fattige lands rett til økt forbruk, og dermed økte utslipp, mener Naturvernforbundets leder.

Hvem skal få utvinne oljen?

Naturvernforbundet samarbeider med deler av LO - NTL og Fagforbundet.

– Vi har også noen sammenfallende synspunkter med Industri Energi, for eksempel at norsk industri bør bli i Norge. Det er for eksempel mer miljøvennlig å produsere aluminium her enn i fattige land der det er lavere krav til utslipp.

Haltbrekken mener den store utfordringen med LO er holdningen til oljen.

– Hvis vi skal ta klimaforskernes anbefalinger på alvor, og ha en sjanse til å stanse klimaendringene, da må fire femdeler av de oppdagede kull og olje ressurser i verden bli liggende. Da er spørsmålet: Er det vi eller de fattige landene som skal få utvinne oljen?