Framtidens brann- og redningsvesen:

Fra 295 til 19 brannvesen

FÆRRE OG BEDRE: Dagens 295 brannvesen må kuttes ned til 19, mener arbeidsgruppa som nå har levert sin studie av framtidens brann- og redningstjeneste til departementet. De 620 brannstasjonene i landet vil de beholde.

FÆRRE OG BEDRE: Dagens 295 brannvesen må kuttes ned til 19, mener arbeidsgruppa som nå har levert sin studie av framtidens brann- og redningstjeneste til departementet. De 620 brannstasjonene i landet vil de beholde.

Ola Tømmerås

Dagens 295 brannvesen kan bli redusert til 19. Det foreslår arbeidsgruppa som har utarbeidet framtidens brann- og redningsvesen.

2013120312000020131209135714

ola.tommeras@fagforbundet.no

I dag mottok Justis- og beredskapsdepartementet brannstudien om framtidens brann- og redningsvesen. Arbeidsgruppa bak brannstudien har bestått av representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), LO, kommunenes medlemsorganisasjon KS, YS, forskere, fylkesmannen i Telemark og representanter fra flere interkommunale brann- og redningsvesen.

– Større og bedre

Geir Mosti, avtroppende nestleder i Fagforbundet, representerer LO i arbeidsgruppa. Etter ett års arbeid der hver stein er snudd og vendt på i brann- og redningsetatene, har arbeidet munnet ut i en omfattende rapport med en rekke konkrete forslag til forbedret organisering i framtiden.

– Det gjenstår å se hvor mye av dette Justis- og beredskapsdepartementet kommer til å følge, men jeg mener våre forslag kan forbedre brann- og redningstjenesten i Norge vesentlig, sier Geir Mosti.

Han mener det er fullt ut gjennomførbart å redusere fra nesten 300 til 19 brannvesen i Norge.

– Få og store brannvesen vil gi bedre kompetanse for spesielle ulykker og hendelser; slik som ved forurensing, klimaendringer, tunnelulykker, jernbane, brann i avfallsanlegg og båter, påpeker Mosti.

Styrker kommunal beredskap

Arbeidsgruppa vil beholde landets 620 brannstasjoner, selv om antall brannvesen reduseres.

– Det er administrasjonen som må bli større og bedre, brannstasjonene vil bestå, sier Mosti, som understreker at omleggingene arbeidsgruppa går inn for vil styrke den kommunale brannberedskapen.

I dag er det 264 brannsjefer i Norge, hvorav kun 81 jobber på heltid. 183 brannsjefer er deltidsansatt, det vil si at de har annen jobb ved siden av brannsjefstillingene.

– Samarbeid mellom kommunene og opprettelse av IKSer har vist oss at større brann- og redningsvesen fungerer godt, og det er mye å hente med større enheter, sier Mosti.

10 minutter responstid

– Store brannvesen vil gi bedre økonomi, mer anledning til trening og opplæring, bedre utstyr og flere felles øvelser med de andre etatene. Vi mener at det er mulig å oppnå en responstid på ti minutter over hele landet, med en slik omlegging, sier han.

DSB har allerede foreslått å redusere antall alarmsentraler (110-sentralene) fra dagens 19 til 12. Arbeidsgruppa foreslår å knytte 110-sentralen nærmere politi og AMK-sentralene (113).

Arbeidsgruppa foreslår ett nasjonalt nødnummer og én nasjonal løsning for nødsentralene. De mener også at det må vurderes å la politidistriktenes grenser også gjelde for alarmsentralene. Dersom departementet går inn for å redusere antall politidistrikt til seks, så ber arbeidsgruppa om at det utredes å flytte ansvaret for alarmsentralen til staten.

Store ulykker skal granskes

I rapporten tas det til orde for å samlokalisere brann- og redningsetatene med de forskjellige enhetene av sivilforsvaret, slik at disse kan dra nytte av hverandres kompetanse.

Arbeidsgruppa vil også ha på plass en ulykkeskommisjon ved store hendelser og alvorlige ulykker.

– Det er jeg spesielt glad for at vi har fått inn. Vi er altfor dårlige på å granske alvorlige ulykker i dag. Når ulykken er over så er samfunnet ferdig med den hva gjelder brann- og redningsoppgavene – uavhengig om jobben ble løst godt eller dårlig. Det har lenge vært et savn i bransjen å få gransket store ulykker og avklare hva som kan forbedres i brann- og redningsarbeidet, sier Mosti.

Forebygge og slå sammen

Arbeidsgruppa foreslår også felles organisering av feiertjeneste, brannforebygging og lokal el-tilsyn.

– Ressursene i kommunene må utnyttes bedre enn i dag. Det er et uttalt behov for å sikre mer robuste fagmiljøer på forebyggingsområdet, skriver arbeidsgruppa.

– Vi har veldig mye å hente når det gjelder forebygging. Også her gjelder det å samordne ressursene som finnes i kommunene, mener Mosti, som er godt fornøyd med resultatet av det ett år lange arbeidet.

– Vi har fått på plass konkrete forslag til forbedringer og samtidig ivaretatt våre egne yrkesgrupper, sier han.

MEST LEST:
Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy