Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagforbundet.no

I dag mottok Justis- og beredskapsdepartementet brannstudien om framtidens brann- og redningsvesen. Arbeidsgruppa bak brannstudien har bestått av representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), LO, kommunenes medlemsorganisasjon KS, YS, forskere, fylkesmannen i Telemark og representanter fra flere interkommunale brann- og redningsvesen.

– Større og bedre

Geir Mosti, avtroppende nestleder i Fagforbundet, representerer LO i arbeidsgruppa. Etter ett års arbeid der hver stein er snudd og vendt på i brann- og redningsetatene, har arbeidet munnet ut i en omfattende rapport med en rekke konkrete forslag til forbedret organisering i framtiden.

– Det gjenstår å se hvor mye av dette Justis- og beredskapsdepartementet kommer til å følge, men jeg mener våre forslag kan forbedre brann- og redningstjenesten i Norge vesentlig, sier Geir Mosti.

Han mener det er fullt ut gjennomførbart å redusere fra nesten 300 til 19 brannvesen i Norge.

– Få og store brannvesen vil gi bedre kompetanse for spesielle ulykker og hendelser; slik som ved forurensing, klimaendringer, tunnelulykker, jernbane, brann i avfallsanlegg og båter, påpeker Mosti.

Styrker kommunal beredskap

Arbeidsgruppa vil beholde landets 620 brannstasjoner, selv om antall brannvesen reduseres.

– Det er administrasjonen som må bli større og bedre, brannstasjonene vil bestå, sier Mosti, som understreker at omleggingene arbeidsgruppa går inn for vil styrke den kommunale brannberedskapen.

I dag er det 264 brannsjefer i Norge, hvorav kun 81 jobber på heltid. 183 brannsjefer er deltidsansatt, det vil si at de har annen jobb ved siden av brannsjefstillingene.

– Samarbeid mellom kommunene og opprettelse av IKSer har vist oss at større brann- og redningsvesen fungerer godt, og det er mye å hente med større enheter, sier Mosti.

10 minutter responstid

– Store brannvesen vil gi bedre økonomi, mer anledning til trening og opplæring, bedre utstyr og flere felles øvelser med de andre etatene. Vi mener at det er mulig å oppnå en responstid på ti minutter over hele landet, med en slik omlegging, sier han.

DSB har allerede foreslått å redusere antall alarmsentraler (110-sentralene) fra dagens 19 til 12. Arbeidsgruppa foreslår å knytte 110-sentralen nærmere politi og AMK-sentralene (113).

Arbeidsgruppa foreslår ett nasjonalt nødnummer og én nasjonal løsning for nødsentralene. De mener også at det må vurderes å la politidistriktenes grenser også gjelde for alarmsentralene. Dersom departementet går inn for å redusere antall politidistrikt til seks, så ber arbeidsgruppa om at det utredes å flytte ansvaret for alarmsentralen til staten.

Store ulykker skal granskes

I rapporten tas det til orde for å samlokalisere brann- og redningsetatene med de forskjellige enhetene av sivilforsvaret, slik at disse kan dra nytte av hverandres kompetanse.

Arbeidsgruppa vil også ha på plass en ulykkeskommisjon ved store hendelser og alvorlige ulykker.

– Det er jeg spesielt glad for at vi har fått inn. Vi er altfor dårlige på å granske alvorlige ulykker i dag. Når ulykken er over så er samfunnet ferdig med den hva gjelder brann- og redningsoppgavene – uavhengig om jobben ble løst godt eller dårlig. Det har lenge vært et savn i bransjen å få gransket store ulykker og avklare hva som kan forbedres i brann- og redningsarbeidet, sier Mosti.

Forebygge og slå sammen

Arbeidsgruppa foreslår også felles organisering av feiertjeneste, brannforebygging og lokal el-tilsyn.

– Ressursene i kommunene må utnyttes bedre enn i dag. Det er et uttalt behov for å sikre mer robuste fagmiljøer på forebyggingsområdet, skriver arbeidsgruppa.

– Vi har veldig mye å hente når det gjelder forebygging. Også her gjelder det å samordne ressursene som finnes i kommunene, mener Mosti, som er godt fornøyd med resultatet av det ett år lange arbeidet.

– Vi har fått på plass konkrete forslag til forbedringer og samtidig ivaretatt våre egne yrkesgrupper, sier han.