Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Å legge store deler av lønnsoppgjøret til lokale forhandlinger byr på en rekke problemer sett fra arbeidstakernes side, påpeker leder i LO Kommune Klemet Rønning-Aaby.

Arbeidsgivernes ønske om å legge hoveddelen av tariffoppgjøret til lokale forhandlinger er en tungtveiende grunn til at 9500 fagforbundsmedlemmer nå er i streik. Fra i morgen er det varslet streikeuttak for ytterligere 15.000.

Ingen streikerett

Streikeretten er fagbevegelsens sterkeste våpen i et tariffoppgjør - men dette gjelder kun den sentrale delen av oppgjøret.

Når arbeidsgiverrepresentanten KS i årets oppgjør ville legge en stor del av oppgjøret, inklusive likelønnspotten, til lokale forhandlinger, var dette en uakseptabel løsning for arbeidstakerne, påpeker Klemet Rønning-Aaby:

- Uten streikerett blir vår innflytelse på likelønnsløftet for liten.

Ingen likeverdighet

Prinsippet om likeverdighet mellom partene er grunnleggende i et tariffoppgjør. Men hvis streikevåpenet tas bort, forskyves også styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

- Våre tillitsvalgte føler ikke at de er likeverdige med arbeidsgiverne i en slik situasjon, sier Rønning-Aaby.

Uklare kriterier

Et annet problem med lokale forhandlinger er å finne objektive kriterier for fordeling av tilleggene.

- Hva skal forskjellene i tillegg begrunnes med? spør Klemet Rønning-Aaby, og nevner eldreomsorgen som eksempel:

- Skal det være den enkeltes arbeidsinnsats eller karakterer som avgjør om man får lokale lønnstillegg? Det er vanskelig å finne klare kriterier for resultatoppnåelse.

- Derfor kan det lett oppstå uforklarlige forskjeller mellom enkeltpersoner som kan virke mer demotiverende enn motiverende.

Dårlig løsning

LO Kommune-lederen understreker at han absolutt ikke er prinsipielt mot lokale forhandlinger:

- Vi har hatt lokale forhandlinger i bøtter og spann. Disse kan være nyttige for å rette opp eventuelle skjeve utslag av sentrale oppgjør.

- I likelønnsspørsmålet skal vi imidlertid løse et samfunnsproblem som omfatter tusenvis av lavlønnede. Da er ikke lokale forhandlinger løsningen.

Hvem blir sett?

I lokale forhandlinger er det også fare for at de som sitter nærmest makta blir favorisert.

- Erfaringsmessig er det altfor mange tilfeldigheter som avgjør lokale forhandlinger.

- Det er ikke tvil om at det er lettere å se fem personer på rådhuset enn 500 hjelpepleiere spredt rundt i kommunen, sier Rønning-Aaby og legger til:

- Klart vi er redde for trynetillegg i en slik situasjon.