Omfattende privatiseringsbudsjett i Oslo
Budsjettet i Oslo ble akkurat slik Fagforbundet fryktet, med en klar høyre-ideologisk profil preget av omfattende salg og konkurranseutsetting av offentlige tjenester.
per.flakstad@fagforbundet.no
– Vi ventet - og fryktet - at budsjettet fra Høye/Frp-byrådet ville bli nettopp slik. Og vi er svært skuffet. Vi synes det er skremmende at det borgerlige byrådet fortsetterå selge ut Oslo kommune, sier nestlederen i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, til Fagbladet.
Vil selge kinoen og Unibuss
85 års kommunal kinodrift i hovedsaken kan snart være en avsluttet æra. I dagens budsjettframlegg vil byrådet kvitte seg med sine aksjer i Oslo Kino.
– Det er ikke lenger naturlig at Oslo kommune er kinoeier, sier byrådsleder Stian Berger Røssland (H) til NRK Østlandssendingen. Han mener også at det kulturpolitiske argumentet ved kommunal kinodrift er falt bort.
– Vi driver kinopolitikk gjennom konsesjonspolitikk, sier han.
I tillegg vil kommunen kvitte seg med Unibuss, som tidligere het Sporveisbussene og var en del av Oslo Sporveier.
Mer konkurranse
I budsjettet planlegger kommunen konkurranseutsetting av to nye sykehjem, fritt brukervalg av personlig assistent og fritt brukervalg i hjemmesykepleien. I tillegg skal parkvirksomheten konkurranseutsettes.
Det er varslet en egen sak om Energigjenvinningsetatens organisering, og ifølge Dehlin betyr det at byrådet planlegger å konkurranseutsette også den.
Mindre ruskapasitet
Dehlin er bekymret for mange av de vanskeligst stilte i hovedstaden fordi byrådet ifølge han planlegger å legge ned akuttinstitusjonen Prindsen. Det betyr at tilbudet både på Montebello og Prindsen forsvinner, og dermed blir den totale kapasiteten redusert, selv om det er etablert et rusakuttmottak ved Aker sykehus.
– Dette er en dramatisk reduksjon i tilbudet til brukerne, sier Dehlin.
Offentlig-privat samarbeid
En ny grunnskole i Bjørvika skal bygges som et OPS-prosjekt, det vil si et offentlig-privat samarbeid, der private gjør arbeidet, og eier bygningene, samtidig som kommuner leier dem for en avtalt periode.Veitvet og Gran skole skal pusses opp på tilsvarende vis.
Leietiden for slike prosjekter har pleid å ligge på rundt 20 år, før kommunen kan kjøpe bygningene tilbake til en avtalt pris.
– Det er kanskje mulig å spare penger på dette nå, men hvis vi ser på slike avtaler over hele leieperioden og tar med gjenkjøpsprisen, så er det vår erfaring at dette koster langt mer enn å eie og drifte bygningene selv, sier Dehlin.
Investerer stort, men reduserer driften
Budjsettet som ble lagt fram i dag, er historiens største investeringsbudsjett. Den store befolkningsveksten i hovedstaden gjør at det må bygges barnehager, skoler og omsorgstilbud i raskt tempo.
Det skal investeres 7,5 milliarder kroner neste år, og 2,5 milliarder går alene til nye skolebygg.
De neste fire årene planlegger Oslo kommune å bruke 26 milliarder kroner på blant annet skoler, barnehager, omsorgsboliger og sykehjem, samt veier kollektivtrafikk og kommunaltekniske anlegg.
For å klare disse investeringene, må kommunen kutte i driftsbudsjettet. Det er kuttet 460 millioner av et totalbudsjett på 40 milliarder.
– Vi har forsøkt så langt som mulig å skjerme bydelene og skolesektoren, men også disse må kutte noe, sier finansbyråd Kristin Vinje (H) til NRK Østlandssendingen.
Oslo-skolene må kutte ca 100 millioner, mens bydelene må spare omtrent det dobbelte.