Torill Funderud

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken delte ut prisen i dag på årets barne- og ungdomskonferanse på Lørenskog, som for øvrig var fjorårets vinner av prisen.

Departementet arrangerer hvert år en barne- og ungdomskonferansen for kommunesektoren. Målgruppen er kommunepolitikere, kommuneansatte, ungdom, frivillige organisasjoner, fylkesmann og fylkeskommuner.

Årets konferanse retter søkelyset mot deltakelse og innflytelse for barn og unge.

- Så godt som alt som skjer i en kommune angår barn og unge og det er viktig for lokalsamfunn at ungdom deltar og har innflytelse. Det gir tilhørighet og bærekraftige lokalmiljøer, understreket Lysbakken.

Godt samspill

Vinner-kommunen har et aktivt og velfungerende bystyre for ungdom, den ligger godt over landsgjennomsnittet i barnehagedekningen og jobber for at personer som mottar tjenester – voksne som barn – skal være aktive aktører i egne liv og får tilrettelagt tilbud og tiltak. Trondheim har også utviklet en lokal læreplan i elevrådsarbeid og demokratiopplæring i grunnskolen. Læreplanen kom etter at Ungdommens Bystyre (UB) ønsket bedre oppfølging av dette i kunnskapsløftet.

- Årets barne- og ungdomskommune kjennestegnes av langsiktig planlegging, godt samspill mellom tjenester, tett dialog med barne- og ungdomsmiljøet og nytenkning innen kommunens oppvekstmiljø, oppsummerte Lysbakken før han fikk kommunalråd Aase Sætran opp på scenen for å motta et silketrykk med collage av M. M. Malvin.

Mindre kriminalitet

- Jeg er utrolig glad, stolt og ydmyk over at Trondheim har vunnet denne nominasjonen! Det å ha gått helt til topps, utløser en voldsom energi og inspirasjon til å fortsette arbeidet for en mer rettferdig fordeling og for at alle barn og unge i byen vår skal få like muligheter, sa Sætran.

- Det er naturlig å trekke fram den gode, aktive og solide jobben UB har gjort siden etableringen i 2005. De har vært premissleverandører til Bystyret i viktige saker for barn og unge gjennom høringsuttalelser og innspill, fortalte hun.

Etter at blant annet 8 åpne fritidsklubber er etablert rundt i bydelene, nye idrettshaller og nærmiljøanlegg er blitt bygd og kapasiteten på Kulturskolen har økt, har ungdomskriminaliteten i Trondheim gått ned med 41 % på tre år. Da leien på kommunale idrettsanlegg ble fjernet i 2004, økte antall håndballag i serien fra 200 til 600.

- Dette viser at det nytter og vi skal jobbe videre i Trondheim for et enda bedre oppvekstmiljø for alle våre barn og unge, lovte Sætran i takketalen, som ser fram til å være vertskap på neste års konferanse.