JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forskere advarer mot velferdspolitisk bakrus

Ti års rekordhøy arbeidsinnvandring fra Øst-Europa kan nå ende i velferdspolitisk bakrus og omfattende trygding.

2013091815515720131216235403

stig.christensen@lomedia.no

Det er forskerne bak Fafo-rapporten «Innvandrerne som skulle klare seg selv» som slår alarm. Forskerne Jon Horgen Friberg, Anne Britt Djuve og Olav Elgvin påpeker der at arbeidsløsheten blant disse arbeidsinnvandrerne har ligget på nærmere ti prosent i flere år. De er bekymret for at mange av dem vil bli skjøvet lenger ut i fattigdom og velferdsavhengighet.

Last ned hele Fafo-rapporten «Innvandrerne som skulle klare seg selv» (pdf)

Forskerne påpeker at arbeidsinnvandrerne er kraftig overrepresentert blant arbeidsløse og mottakere av dagpenger. De stiller spørsmål om dette er første skritt mot varig utstøting eller om det er et midlertidig fenomen. Mange i Navs førstelinje frykter at det er det første som er i ferd med å skje.

Mange til Nav-kø

Det er mer jobbene som tilbys enn egenskaper ved arbeidsinnvandrerne selv som er årsaken til at mange faller ut av arbeidslivet etter en tid, ifølge forskerne. De rekrutteres sjelden til den stabile kjernen i arbeidslivet, men til de fleksible ytterkantene. Det innebærer ofte midlertidige kontrakter, høyt arbeidstempo og lave lønninger. Noen reiser hjem, andre har opptjent rettigheter og ender i Nav-køen.

Språk sentralt

Et annet element er manglende språkkunnskaper og isolasjon på arbeidsplassene. De færreste arbeidsinnvandrerne kan norsk, ifølge Fafo-forskerne. På byggeplasser og i industrien er dette løst gjennom egne polske arbeidslag, tospråklige arbeidsledere, tolker og oversatt materiell. Hvis man faller utenfor et slikt system, er det vanskelig å få innpass. Manglende språkopplæring og velferdsavhengighet henger derfor ofte sammen.

Da Fafo la fram rapporten på et seminar tirsdag, ga også Morten Erik Stensberg fra Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandrere uttrykk for at språk er et nøkkelspørsmål. Rådet til den nye regjeringen var å gjøre noe med språkopplæringen. Det burde være en rettighet, ifølge Stensberg.

Jon Horgen Friberg var på seminaret inne på «de stigende forventningers misnøye». For mange øst-europere er det er stort statusfall å komme til Norge siden få av dem får utnyttet sin egentlige kompetanse. De rekrutteres til jobber med dårlig lønn, lav status og få muligheter til å stige i gradene. Etter hvert som misnøyen stiger, øker sannsynligheten for å ende i Nav-køen.

«De nye polakkene»

Horgen tok også opp spørsmålet om Euro-flyktningene. Det er ikke sånn at spanjolene er «de nye polakkene». I 2012 kom det 4 500. Ikke veldig mange, men tallet er likevel økende i forhold til 2010 og 2011. Uansett, tallet merkes i Nav-systemet.

Horgen Friberg pekte på at de fleste polakker har gode utsikter til jobb når de kommer til Norge, enten ved at de har skaffet seg jobb på forhånd, eller at de har gode nettverk her. Sånn er det ikke med spanjolene, som kommer mer på lykke og fromme. Sparepengene varer kanskje noen uker. Hvis de ikke da får jobb, er det enten retur til hjemlandet eller å oppsøke Nav i Norge.

Usikre rettigheter

Det er mange uløste spørsmål i forhold til hvem som har adgang til ulike ytelser og tjenester. Når det gjelder dagpenger, mener Fafo-forskeren det er relativt entydig at EØS-borgere har adgang til arbeidsbaserte ytelser. Bostedsbaserte ytelser er et langt mer komplisert felt.

– Vi har et felles europeisk arbeidsmarked, men nasjonalt avgrensede velferdsstater, sa Jon Horgen Friberg, og la til at det er tre ulike lovgrunnlag for rett til tjenester i Norge. Blant annet er det uklare regler når det gjelder retten til sosialhjelp.

Hege Farnes Hildrum fra Nav Oslo sa at Norge fortsatt betraktes som et attraktivt land i forhold til å få arbeid. Dette til tross for at ledigheten i bygg og anlegg er 42 prosent høyere enn for ett år siden. Nav har svært begrensede muligheter for å tilby norskopplæring.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy