Forskere advarer mot velferdspolitisk bakrus

Ti års rekordhøy arbeidsinnvandring fra Øst-Europa kan nå ende i velferdspolitisk bakrus og omfattende trygding.

2013091815515720131216235403

stig.christensen@lomedia.no

Det er forskerne bak Fafo-rapporten «Innvandrerne som skulle klare seg selv» som slår alarm. Forskerne Jon Horgen Friberg, Anne Britt Djuve og Olav Elgvin påpeker der at arbeidsløsheten blant disse arbeidsinnvandrerne har ligget på nærmere ti prosent i flere år. De er bekymret for at mange av dem vil bli skjøvet lenger ut i fattigdom og velferdsavhengighet.

Last ned hele Fafo-rapporten «Innvandrerne som skulle klare seg selv» (pdf)

Forskerne påpeker at arbeidsinnvandrerne er kraftig overrepresentert blant arbeidsløse og mottakere av dagpenger. De stiller spørsmål om dette er første skritt mot varig utstøting eller om det er et midlertidig fenomen. Mange i Navs førstelinje frykter at det er det første som er i ferd med å skje.

Mange til Nav-kø

Det er mer jobbene som tilbys enn egenskaper ved arbeidsinnvandrerne selv som er årsaken til at mange faller ut av arbeidslivet etter en tid, ifølge forskerne. De rekrutteres sjelden til den stabile kjernen i arbeidslivet, men til de fleksible ytterkantene. Det innebærer ofte midlertidige kontrakter, høyt arbeidstempo og lave lønninger. Noen reiser hjem, andre har opptjent rettigheter og ender i Nav-køen.

Språk sentralt

Et annet element er manglende språkkunnskaper og isolasjon på arbeidsplassene. De færreste arbeidsinnvandrerne kan norsk, ifølge Fafo-forskerne. På byggeplasser og i industrien er dette løst gjennom egne polske arbeidslag, tospråklige arbeidsledere, tolker og oversatt materiell. Hvis man faller utenfor et slikt system, er det vanskelig å få innpass. Manglende språkopplæring og velferdsavhengighet henger derfor ofte sammen.

Da Fafo la fram rapporten på et seminar tirsdag, ga også Morten Erik Stensberg fra Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandrere uttrykk for at språk er et nøkkelspørsmål. Rådet til den nye regjeringen var å gjøre noe med språkopplæringen. Det burde være en rettighet, ifølge Stensberg.

Jon Horgen Friberg var på seminaret inne på «de stigende forventningers misnøye». For mange øst-europere er det er stort statusfall å komme til Norge siden få av dem får utnyttet sin egentlige kompetanse. De rekrutteres til jobber med dårlig lønn, lav status og få muligheter til å stige i gradene. Etter hvert som misnøyen stiger, øker sannsynligheten for å ende i Nav-køen.

«De nye polakkene»

Horgen tok også opp spørsmålet om Euro-flyktningene. Det er ikke sånn at spanjolene er «de nye polakkene». I 2012 kom det 4 500. Ikke veldig mange, men tallet er likevel økende i forhold til 2010 og 2011. Uansett, tallet merkes i Nav-systemet.

Horgen Friberg pekte på at de fleste polakker har gode utsikter til jobb når de kommer til Norge, enten ved at de har skaffet seg jobb på forhånd, eller at de har gode nettverk her. Sånn er det ikke med spanjolene, som kommer mer på lykke og fromme. Sparepengene varer kanskje noen uker. Hvis de ikke da får jobb, er det enten retur til hjemlandet eller å oppsøke Nav i Norge.

Usikre rettigheter

Det er mange uløste spørsmål i forhold til hvem som har adgang til ulike ytelser og tjenester. Når det gjelder dagpenger, mener Fafo-forskeren det er relativt entydig at EØS-borgere har adgang til arbeidsbaserte ytelser. Bostedsbaserte ytelser er et langt mer komplisert felt.

– Vi har et felles europeisk arbeidsmarked, men nasjonalt avgrensede velferdsstater, sa Jon Horgen Friberg, og la til at det er tre ulike lovgrunnlag for rett til tjenester i Norge. Blant annet er det uklare regler når det gjelder retten til sosialhjelp.

Hege Farnes Hildrum fra Nav Oslo sa at Norge fortsatt betraktes som et attraktivt land i forhold til å få arbeid. Dette til tross for at ledigheten i bygg og anlegg er 42 prosent høyere enn for ett år siden. Nav har svært begrensede muligheter for å tilby norskopplæring.

MEST LEST:
Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Frøydis Falch Urbye

Da den helseansatte frarådet intervjuet, ble programleder Helene Sandvig opprørt

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

Leif Martin Kirknes

NHO sier nei til alle lønnstillegg i år

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Elise (26) får som renholder ofte spørsmål om hvorfor hun ikke vil begynne på «en ordentlig utdannelse»

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

Artem Merzlenko / Colourbox

Bruker utdatert datasystem: Nå får kommunenes 110-sentraler sjokkregning

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Kai Hovden

Nær tusen nattevakter har tapt pensjonsoppsparing etter tellefeil

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

Anita Arntzen

Syk i ferien? Her får Ove hjemmesykepleie på hytta

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy