Kirsti Knudsen, Fagbladet

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

Krigen var nettopp slutt, og samholdet var viktig. Nå skulle landet bygges opp igjen. I fellesskap.

Etter årets stortingsvalg syns jeg det er betimelig å spørre seg om det norske vi for alvor er erstattet av et navlebeskuende jeg. En 16-åring som ble intervjuet av Aftenposten etter skolevalgene, fortalte at han hadde stemt på Fremskrittspartiet fordi han var mot bompenger og for en strengere innvandringspolitikk. Bompenger? Det viktigste for en 16-åring?

Når statsbudsjettet er lagt fram av den rødgrønne regjeringa 14. oktober, får vi – etter alle solemerker å dømme – en regjering dannet av fire borgerlige partier med høyst ulike syn på blant annet miljø, fattigdomsbekjempelse og asylpolitikk. Det blir spennende å se om de klarer å løfte i flokk.

Dessverre er det andre saker de er mer enig om. En av dem er den mye omtalte oppmykningen av arbeidslivets regler. Med andre ord, en svekkelse av arbeidsmiljøloven som kan slå hardt ut for landets arbeidstakere.

På åttitallet la Margaret Thatcher grunnlaget for det såkalte totredjedelssamfunnet i England. Så lenge et flertall i befolkningen var fornøyd, ville hun få deres støtte. Hvordan det gikk med den siste tredelen, var det ikke så nøye med.

Det er all grunn til å frykte at vår kommende regjering, med sin klokkertro på markedskreftene, vil føre oss i samme retning. Mot et samfunn der flertallet av oss blir mette, fornøyde og stadig mer selvtilfredse, mens livet blir vanskeligere for dem som har minst.

En slik politikk er ikke noe å rope hurra for. Norge er et godt land å bo i nettopp fordi det ikke er så stor forskjell på folk. Økende forskjeller skaper dårligere samfunn. Dårligere for oss alle.

En ting er i alle fall sikkert: Det blir mer enn nok å henge fingrene i for Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte i årene framover. Det aller viktigste blir å sørge for at fellesskapets beste ikke blir ofret på egoismens alter. Det er ingen tjent med i lengden. Ikke engang de rikeste blant oss.