Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Simen Aker Grimsrud

simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no

Manifest Analyse hadde invitert til frokostmøte i dag for å diskutere hva man kan forvente av en borgerlig regjering. Fokus ble særlig rettet mot de som står utenfor arbeidslivet. Hvilke kår vil de få under et nytt borgerlig styre? Et av spørsmålene var hva Norge kan lære av den blå regjeringens innstramming i Sverige.

Privatisering

Kristin Clemet har tidligere vært undervisningsminister og leder i dag tankesmia Civita. Hun er selv for å endre sykelønnsordningen bort fra 100 prosent dekning:

– Men her har jeg ingen partier med meg, sa hun. Den tidligere Høyre-statsråden mente derfor at det ikke blir noen endringer i stortingsperioden, men at spørsmålet helt sikkert kommer opp etter det.

– Det er grunn til å være bekymret for velferdsstatens bærekraft, og jeg mener vi må starte omleggingen nå, ikke vente. Vi kan selvsagt heve skattene mye, men jeg tror ikke det er det folk vil ha. Men på sikt er jeg enig i at skattene må økes, sa Clemet.

– Empirien viser at land med et høyt skattenivå ikke har færre deltakere i arbeidslivet, svarte Manifests Ali Esbati.

Kristin Clemet forventer større privat initiativ og deltakelse innen omsorg, helse, skole og veier.

Innvandring og velferd

For øvrig ser hun utfordringer knyttet til innvandring og velferdsstaten. Hun viste til at 20 – 25 prosent av folk i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, og at velferdsmodellen kan bli svekket i folks bevissthet hvis de ikke får uttelling for innbetalt skatt. Et problem alle er enige om, er det relative forholdet mellom yrkesaktive og eldre, der det blir flere eldre. Clemet mente faktisk det var nødvendig med en liten skatteøkning på sikt, selv om Høyre og Frp vil ha skattelette.

Clemet uttalte seg forsiktig om hva hun trodde ville skje etter den borgerlige maktovertakelsen i Norge. Martin Klepke, politisk redaktør for Arbetet, (tidligere LO-Tidningen) kunne imidlertid vise til svenske erfaringer under borgerlig styre fra 2006 i Sverige, og la ikke fingrene i mellom. Noe av det verste, etter hans mening, var at en halv million medlemmer forlot fagbevegelsen på grunn av at det ble ekstremt mye dyrere å være medlem av A-kassan. Han, som akademiker, betalte 90 kroner måneden, mens en hotellansatt betalte kr 460.

Økte forskjeller

Og Klepke fortsatte: – En svekket fagbevegelse har ført til dårligere lønnsutvikling. Arbeidsgiverne har fått bedre ytelser, mens de som er utenfor arbeidslivet har fått svekket sin situasjon. Sykelønna har blitt svekket, sa Klepke og kom med mange eksempler på dårligere kvalitet på sykehusene. Pasienter som ikke er dirkete livstruet blir sendt hjem. Og:

– Inntektsforskjellene har økt utrolig mye, samtidig som arbeidsledigheten har økt fra 6,5 til 8 prosent under den borgerlige regjeringen, framholdt Klepke.

Kristin Clemet distanserte seg fra Klepkes framstilling og mente vi hadde fått en helt annen versjon hvis en borgerlig svensk politiker hadde snakket om det samme emnet.

Kile i befolkningen

Daglig leder i Manifest Analyse, Ali Esbati, forsvarte den norske modellen som et helthetlig system, der alle elementer i velferdsstaten bør bevares eller styrkes: Høyt sysselsettingsnivå og godt utbygd velferdsstat. I motsetning til hva NHO-konferansen for noen år siden la vekt på, mente Esbati at vi har en svært høy sysselsetting i Norge, at det er en mindre andel som står utenfor i forhold til tidligere. Gode trygdeordninger er svært viktig for å unngå større forskjeller og mer fattigdom. Nå frykter han at solidariteten for dem som står nederst på stigen utfordres.

Begrepet «utenforskapet», som høyresiden i Sverige har gjentatt og gjentatt, mente han er ideologisk motivert. De har fått satt en kile inn i befolkningen mellom de som jobber og betaler skatt og de som går på ytelser. Svært mange velgere har tatt denne forståelsen inn over seg. Med andre ord at andre snylter på den skatten de selv har betalt. Dermed kan deler av befolkningen vendes mot sitt eget velferdssystem. Legitimiteten svekkes.

– Det er ikke slik at vi har en høyere andel som står utenfor arbeidslivet, men vi har en større andel av de som står «utenfor», som får ytelser. Det er en del av velferdsstaten. Det snakkes om utenforskap, men i realiteten sikrer disse ordningene at de er inne, mener Esbati. Kun 40 prosent av de registrerte arbeidsløse i Sverige mottar dagpenger.

Angriper de mest sårbare

Ali Esbati mener dermed at det i første omgang er de arbeidsløse, langtidssyke og fattige som betaler prisen når høyresidens politikere bryter ned solidariteten.

En annet poeng var at mens industrien stadig kan fornye seg og bli mer effektiv, kan ikke eldreomsorgen på samme måte øke takten. Det går ikke an å mate en 89-åring dobbelt så fort.

Resultatet av dette blir at velferdsstaten på sikt vil kreve en større del av samfunnets produksjon.

Dyp ideologisk konflikt

Esbati så en dyp ideologisk konflikt. På den ene siden blir svake grupper utsatt ved å bli betraktet som en byrde, som samfunnet egentlig ikke har råd til. Stikkord her kan være «late innvandrere». På den andre siden et velfungerende velferdssystem som hindrer stor fattigdom og større skiller, noe hele samfunnet tjener på. Det er et samfunn der folk kan slippe å være urolige, da det alltid vil være ordninger som fanger dem opp og hindrer ekstrem sosial utstøting.