vegard.velle@fagforbundet.no
– Og tro ikke at det ikke også kan skje i Norge, advarte den danske professoren Peter Hervik under konferansen «Fordommer fordummer», som nylig ble arrangert av Norsk Folkehjelp.
Hvor ekstrem debatten har blitt også i Norge, illustrerte Hervik med en kronikk skrevet av Frp-politikerne Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde, publisert i Aftenposten i august. Her hevdes det at det multikulturelle samfunnet dolker det norske, at folk flykter fra «enklaver av muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse», og at de som hevder noe annet, representerer et «hylekor».
Vi og dem
– Analysen som lå bak Dansk Folkepartis raske vekst, var følgende: Den som vinner kulturkampen, vinner Danmark, mener Peter Hervik.
Denne kulturkampen var, ifølge Hervik, i virkeligheten synonymt med et oppløp for økt intoleranse. Gang på gang ble budskapet hamret om at vi er frie, demokratiske, tolerante og utviklede, mens de er dogmatiske, diktatoriske, har påtvunget tro og ikke plass til demokrati og forskjellighet. Vi er gode og støtter frihet, mens de er dårlige og imot frihet.
Muslimer sterkt utsatt
Spesielt er det muslimer som rammes av denne retorikken, påpeker han. Og etter 11/9 ble den kraftig forsterket. Ifølge Dansk Folkeparti og daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen, fra Venstre, var gode muslimer dem som støttet krigen mot terrorisme og tok avstand fra de dårlige muslimene. Og dårlige muslimer var dem som gikk mot krigene i Afghanistan og Irak.
Bare to timer etter terrorangrepet mot World Trade Center lanserte Dansk Folkeparti et forslag om å stramme inn på antallet asylsøkere til Danmark, for å begrense trusselen fra terrorisme, med begrunnelsen om at innvandring er farlig.
Muslimsk mann med skjegg
– Ikke bare de andre politiske partiene, men også mediene – spesielt Ekstrabladet og Jyllandsposten, aksepterte at Danmarks kultur er truet, og kastet seg ut i en kampanje mot muslimer og kommunister hvor holdninger, ikke fakta, styrer dekningen, mener Hervik.
Politikere og medier definerte en inngruppe og en utgruppe, sistnevnte illustrert med et bilde av en muslimsk mann med langt skjegg, sittende på en benk i et bybilde. Alternativet var den samme benken og byen uten muslimen.
Mener hat er riktig
– I dagens rasisme har ordet kultur erstattet rase. Denne nye rasismen henter sin styrke fra en nynasjonalistisk bølge, drevet fram av en radikal høyreside, sier professoren fra Universitetet i Aalborg.
Ifølge Dansk Folkeparti holder kulturer til forskjellige steder i verden, og de er uforenlige. Fremmedfrykt er en naturlig reaksjon hos folk.
I bunnen ligger en analyse som sier at du ikke kan snakke om sanne venner uten å kjenne til sanne fiender. Og med mindre vi hater hva vi ikke er, kan vi ikke elske hva vi er. Vi vet med andre ord ikke hvem vi er før vi kjenner våre politiske motstander, og de er per definisjon fiender. Den radikale høyresidens metode er følgelig svært aggressiv. Måten de bekjemper islam, islamisme og det «mørke og usiviliserte Midtøsten» på, er gjennom provokasjon, konfrontasjon, og å ikke unnskylde eller gå i dialog.
Vanskelig å møte
Så hvordan møte denne retorikken?
– Argumentasjonen i den nye rasismen kan være vanskelig å møte. Men vi bør ikke akseptere premissene for kulturdebatten, at det flerkulturelle samfunnet truer den lokale kulturen. Da er det bedre å snu debatten ved å argumentere mot de sosiale forskjellene som oppstår, mener professor Peter Hervik.
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.
Ole Martin Wold
Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.
Oslo kommune
FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.
Werner Juvik
HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.
Per Flakstad
FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.
Per Flakstad
Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.
Alf Ragnar Olsen