Der er et brunt land

Hvordan klarte Dansk Folkeparti å kuppe offentligheten og vri Danmark i rasistisk retning? Her er den vitenskapelige forklaringen.

2010112608192120131216144426

vegard.velle@fagforbundet.no

– Og tro ikke at det ikke også kan skje i Norge, advarte den danske professoren Peter Hervik under konferansen «Fordommer fordummer», som nylig ble arrangert av Norsk Folkehjelp.

Hvor ekstrem debatten har blitt også i Norge, illustrerte Hervik med en kronikk skrevet av Frp-politikerne Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde, publisert i Aftenposten i august. Her hevdes det at det multikulturelle samfunnet dolker det norske, at folk flykter fra «enklaver av muslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse», og at de som hevder noe annet, representerer et «hylekor».

Vi og dem

– Analysen som lå bak Dansk Folkepartis raske vekst, var følgende: Den som vinner kulturkampen, vinner Danmark, mener Peter Hervik.

Denne kulturkampen var, ifølge Hervik, i virkeligheten synonymt med et oppløp for økt intoleranse. Gang på gang ble budskapet hamret om at vi er frie, demokratiske, tolerante og utviklede, mens de er dogmatiske, diktatoriske, har påtvunget tro og ikke plass til demokrati og forskjellighet. Vi er gode og støtter frihet, mens de er dårlige og imot frihet.

Muslimer sterkt utsatt

Spesielt er det muslimer som rammes av denne retorikken, påpeker han. Og etter 11/9 ble den kraftig forsterket. Ifølge Dansk Folkeparti og daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen, fra Venstre, var gode muslimer dem som støttet krigen mot terrorisme og tok avstand fra de dårlige muslimene. Og dårlige muslimer var dem som gikk mot krigene i Afghanistan og Irak.

Bare to timer etter terrorangrepet mot World Trade Center lanserte Dansk Folkeparti et forslag om å stramme inn på antallet asylsøkere til Danmark, for å begrense trusselen fra terrorisme, med begrunnelsen om at innvandring er farlig.

Muslimsk mann med skjegg

– Ikke bare de andre politiske partiene, men også mediene – spesielt Ekstrabladet og Jyllandsposten, aksepterte at Danmarks kultur er truet, og kastet seg ut i en kampanje mot muslimer og kommunister hvor holdninger, ikke fakta, styrer dekningen, mener Hervik.

Politikere og medier definerte en inngruppe og en utgruppe, sistnevnte illustrert med et bilde av en muslimsk mann med langt skjegg, sittende på en benk i et bybilde. Alternativet var den samme benken og byen uten muslimen.

Mener hat er riktig

– I dagens rasisme har ordet kultur erstattet rase. Denne nye rasismen henter sin styrke fra en nynasjonalistisk bølge, drevet fram av en radikal høyreside, sier professoren fra Universitetet i Aalborg.

Ifølge Dansk Folkeparti holder kulturer til forskjellige steder i verden, og de er uforenlige. Fremmedfrykt er en naturlig reaksjon hos folk.

I bunnen ligger en analyse som sier at du ikke kan snakke om sanne venner uten å kjenne til sanne fiender. Og med mindre vi hater hva vi ikke er, kan vi ikke elske hva vi er. Vi vet med andre ord ikke hvem vi er før vi kjenner våre politiske motstander, og de er per definisjon fiender. Den radikale høyresidens metode er følgelig svært aggressiv. Måten de bekjemper islam, islamisme og det «mørke og usiviliserte Midtøsten» på, er gjennom provokasjon, konfrontasjon, og å ikke unnskylde eller gå i dialog.

Vanskelig å møte

Så hvordan møte denne retorikken?

– Argumentasjonen i den nye rasismen kan være vanskelig å møte. Men vi bør ikke akseptere premissene for kulturdebatten, at det flerkulturelle samfunnet truer den lokale kulturen. Da er det bedre å snu debatten ved å argumentere mot de sosiale forskjellene som oppstår, mener professor Peter Hervik.

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

NOK ER NOK:  Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

Ambulansetjenesten Steigen

Fikk nok av hjemmevakt: Seks av ti ansatte i ambulansetjenesten sa opp jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy