JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ungdomsarbeid på fritidsklubb

Fagforbundet: Vi må ha ungdomsklubber i alle kommuner

Ungdomsklubbene holder seg med både tradisjonelle og digitale aktiviteter

Ungdomsklubbene holder seg med både tradisjonelle og digitale aktiviteter

Bao Truong/Unsplash

Selv om fritidsklubben er en viktig samlingsplass for barn og unge, blir det stadig færre av dem. Derfor mener Fagforbundet og andre at tilbudet må lovfestes.

2022062713473420220627135957

kathrine.geard@fagbladet.no, ingeborg.rangul@fagbladet.no

 Fritidsklubb, ungdomsklubb, ungdomshus, kulturhus for ungdom, fritidssenter og aktivitetshus. Kjært barn har mange navn- og former. Organisasjonene Redd Barna og Ungdom og Fritid benyttet «Fritidsklubbenes dag» 30. april til å lansere rapporten “Et bra sted å være». Der forteller barn og unge fra hele landet hvor viktig fritidsklubben er for dem. Mange beskriver klubben som et hjem og for unge som faller utenfor andre fritidstilbud er den avgjørende. Samtidig har det stadig blitt færre kommunale klubber for ungdom det siste tiåret. Tilbudet er ikke lovpålagt og står derfor laglig til for hogg når kommunale budsjetter skal gjøres opp.

Om de ikke regelrett blir nedlagt, har mange klubber bare overlevd ved kutt i ansatte, aktivitetsmidler og åpningstider. Organisasjonene bak rapporten mener derfor tilbudet bør lovfestes av regjeringen, og publiserte samtidig oppropet «Krev fritidsklubb i alle kommuner!».

– Vi mener det er på tide å lovfeste den norske fritidsklubben for å sikre at alle kommuner har et tilbud til sine unge. I 2020 ble halvparten av klubbene enten foreslått kuttet i eller truet med nedleggelse, uttalte generalsekretær André Ruud i Ungdom og Fritid da rapporten ble lagt fram.

 VIKTIG TILBUD: Generalsekretær André Ruud i organisasjonen Ungdom og Fritid mener det er tid for å lovfeste fritidsklubbene

VIKTIG TILBUD: Generalsekretær André Ruud i organisasjonen Ungdom og Fritid mener det er tid for å lovfeste fritidsklubbene

Ungdom og Fritid

Mangeårig krav

Det er et krav Fagforbundet stiller seg bak og faktisk har fremmet i et par tiår allerede. 95 prosent av organiserte fritidsklubbansatte er medlemmer i Fagforbundet.

– Det er snart 70 år siden vi fikk de første ungdomsklubbene. I dag er fritidsklubben den nest største samlingsarenaen for ungdom etter idretten. Hvis vi virkelig vil ha et levedyktig kulturliv som er mangfoldig, åpent og inkluderende så må det satses på den største kulturarenaen for ungdom, sier Knut Remi Heimvik, leder for yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Vestland, og konkluderer:

– Det er på tide å ta fritidsklubben på alvor og lovfeste tilbudet. Da følger det også penger med.

{f1}

Mange fortrinn

Heimvik har også fortid som sentralstyremedlem i Ungdom og Fritid, og var dessuten en ivrig bruker av fritidsklubben i sine yngre dager.

– Jeg var ikke der for å bli forebygd, men fordi jeg likte aktivitetene. Det var forresten gjennom arbeidet i klubbstyret, og ikke på skolen, jeg lærte om demokrati for første gang, sier Heimvik.

Han trekker også fram at klubbene som oftest gratis, bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, og er viktige kulturarenaer.  

– På fritidsklubben tilbys det kulturaktiviteter i alle sjangre for alle typer ungdom. Fordi ungdommene selv utvikler og skaper aktiviteten, er det kulturelle mangfoldet enormt.

MÅ SATSE: - Vil vi ha et levedyktig kulturliv som er mangfoldig, åpent og inkluderende må det satses på den største kulturarenaen for ungdom, sier Knut Remi Heimvik i Fagforbundet Vestland

MÅ SATSE: - Vil vi ha et levedyktig kulturliv som er mangfoldig, åpent og inkluderende må det satses på den største kulturarenaen for ungdom, sier Knut Remi Heimvik i Fagforbundet Vestland

 Forskerstøtte

Forskning på feltet gir støtte til dem som framhever hvor viktig klubbene er for unge. Et eksempel er «Betydningen av ungdomsklubb», en kvalitativ studie av ungdom og ungdomsarbeidere på en klubb i Asker kommune. (Elise Marie Holmøy Mørk, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet 2021) Den viser at ungdommene opplever klubben som et trygt sted å være med trygge rammer og voksne som bryr seg og forstår dem.

«Klubben er et sted å være bra nok, hvor ungdommene opplever å få støtte til å utvikle interesser, bli inkludert og anerkjent. Ungdommene opplever klubben som et fristed å være sammen med venner, hvor de har et stort utvalg av aktiviteter», skriver Mørk, som også framhever et annet aspekt: «I tillegg viser studien at dette igjen har en positiv betydning for ungdommens livskvalitet og helse. Ungdomsarbeiderne ser på sin rolle som tilretteleggere for ungdommene. Ungdomsklubbene som er undersøkt kan være helsefremmende for ungdommene, og det er viktig at kommunen tilrettelegger for et slikt tilbud.»

Hvem bruker ungdomsklubben?

Forskerne Idunn Seland og Patrick Lie Andersen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet står bak undersøkelsen «Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?» Det mest overraskende funnet deres var at de fleste som gikk på klubb, også holdt på med andre organiserte aktiviteter slik som idrett og musikk. Blant dem som bruker klubben er det i hovedsak to grupper. De som kommer for å delta i en bestemt aktivitet og de som kommer for å prate og henge med venner. To grupper faller utenfor og går sjelden på klubb: de som har svake vennerelasjoner, og de som ikke deltar i andre aktiviteter.

Stort savn

Ungdata-undersøkelsen viser at pandemien påvirket barn og unges liv negativt, ikke minst fordi den gikk ut over fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser. Det går dessuten fram at kun 48 prosent av norske ungdommer er fornøyd med tilgangen på åpne møteplasser som fritidsklubber og ungdomshus der de bor, og kun 60 prosent med sitt lokale kulturtilbud. Også derfor mener Ungdom og Fritid at det trengs en nasjonal politikk som gjør at kommunene må prioritere støtte til og etablering av klubber. «Barn og unges rett på fritidsklubb, ungdomshus eller liknende åpne møteplasser i hver kommune bør inkluderes i kulturloven på lik linje med lovfestingen av folkebibliotekene og kulturskolen, hvorav alle tre utgjør landets kulturelle grunnmur.» 

Ordnede arbeidsforhold

 Fagforbundet tok initiativ til og utarbeidet læreplanene for barne- og ungdomsarbeiderfaget, som ble opprettet i 1994. Og har siden arbeidet for at kompetansen skal brukes på alle arenaer for barn og unge. I fritidsklubber jobber både barne- og ungdomsarbeidere, kulturarbeidere og sosialarbeidere. De fleste har relativt små deltidsstillinger, men i større klubber er det også heltidsansatte. Fagforbundet er opptatt av at alle skal ha ordnede arbeidsforhold, med muligheter for kompetanseutvikling for å kunne gjøre best mulig jobb. Organisasjonen har også utarbeidet kvalitetskriterier for fritidsklubber i samarbeid med Ungdom og Fritid med mål om å bidra til å profesjonalisere fagfeltet.

 

 

Historikk

1953: Den første fritidsklubben i Norge, Hammersborg fritidsklubb i Oslo, opprettes.

Målet var å forebygge rusbruk og kriminalitet, og gi ungdom fra 14 til18 år et sted å være. Bakgrunnen var framvekst av ungdomsgjenger og bekymring for at unge hadde begynt å henge på gata

1960-70-tallet: Tilbudet fritidsklubb sprer seg til andre steder i landet. Kultur og musikk blir en viktig bærebjelke i virksomheten

1978: Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus stiftes. Organiserer i dag over 630 fritidsklubber og ungdomshus med til sammen 2500 ungdomsarbeidere og 100 000 ungdommer.

1980-tallet: Antallet klubber stiger gradvis, og det etableres juniorklubber for barn mellom 10 og 13 år.

2010-2020 I løpet av tiåret faller antallet fritidsklubber fra 735 til 625

Kilder: SSB, Ungdom og Fritid, Fagforbundet og Redd Barna

Fritidsklubben i tall

94 prosent av fritidsklubbene er finansiert og drevet i kommunal regi

84 prosent har gratis medlemskap

95 prosent av organiserte fritidsklubbansatte er medlemmer i Fagforbundet

I 11,5 prosent av klubbene har mer enn halvparten av ungdommene innvandrerbakgrunn

38 prosent av ungdomsklubbene ligger i små tettsteder

10 prosent ligger i sentrum av en større by

24 prosent i utkant av større by

6 prosent ligger landlig til

Gjennomsnittsbesøket i en fritidsklubb er 6600 i året. Tallene varierer fra 500 til 100.000

81 prosent fungerer som tradisjonelle fritidsklubber med aktiviteter som biljard, bordtennis, brettspill, musikk, mat og kjøkken med mer. Nye trender er gaming og datakultur, samt arrangementer som UKM, temakvelder, turneringer og LAN-party (datatreff med videospill)

En klubb har i gjennomsnitt 1,9 årsverk

51 prosent har 2-5 ansatte 

74 prosent av de ansatte har sjøl gått på ungdomsklubb i yngre dager

61 prosent av dem som arbeider i ungdomsklubbene er faglærte barne-og ungdomsarbeidere

Kilde: Ungdom og Fritids undersøkelser fra 1997-2020 og Fagforbundet

– Det er på tide å ta fritidsklubben på alvor og lovfeste tilbudet. Da følger det også penger med.

Knut Remi Heimvik, Fagforbundet

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy