Fagforbundet: Vi må ha ungdomsklubber i alle kommuner
Selv om fritidsklubben er en viktig samlingsplass for barn og unge, blir det stadig færre av dem. Derfor mener Fagforbundet og andre at tilbudet må lovfestes.

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fritidsklubb, ungdomsklubb, ungdomshus, kulturhus for ungdom, fritidssenter og aktivitetshus. Kjært barn har mange navn- og former. Organisasjonene Redd Barna og Ungdom og Fritid benyttet «Fritidsklubbenes dag» 30. april til å lansere rapporten “Et bra sted å være». Der forteller barn og unge fra hele landet hvor viktig fritidsklubben er for dem. Mange beskriver klubben som et hjem og for unge som faller utenfor andre fritidstilbud er den avgjørende. Samtidig har det stadig blitt færre kommunale klubber for ungdom det siste tiåret. Tilbudet er ikke lovpålagt og står derfor laglig til for hogg når kommunale budsjetter skal gjøres opp.
Om de ikke regelrett blir nedlagt, har mange klubber bare overlevd ved kutt i ansatte, aktivitetsmidler og åpningstider. Organisasjonene bak rapporten mener derfor tilbudet bør lovfestes av regjeringen, og publiserte samtidig oppropet «Krev fritidsklubb i alle kommuner!».
– Vi mener det er på tide å lovfeste den norske fritidsklubben for å sikre at alle kommuner har et tilbud til sine unge. I 2020 ble halvparten av klubbene enten foreslått kuttet i eller truet med nedleggelse, uttalte generalsekretær André Ruud i Ungdom og Fritid da rapporten ble lagt fram.

Mangeårig krav
Det er et krav Fagforbundet stiller seg bak og faktisk har fremmet i et par tiår allerede. 95 prosent av organiserte fritidsklubbansatte er medlemmer i Fagforbundet.
– Det er snart 70 år siden vi fikk de første ungdomsklubbene. I dag er fritidsklubben den nest største samlingsarenaen for ungdom etter idretten. Hvis vi virkelig vil ha et levedyktig kulturliv som er mangfoldig, åpent og inkluderende så må det satses på den største kulturarenaen for ungdom, sier Knut Remi Heimvik, leder for yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Vestland, og konkluderer:
– Det er på tide å ta fritidsklubben på alvor og lovfeste tilbudet. Da følger det også penger med.
Mange fortrinn
Heimvik har også fortid som sentralstyremedlem i Ungdom og Fritid, og var dessuten en ivrig bruker av fritidsklubben i sine yngre dager.
– Jeg var ikke der for å bli forebygd, men fordi jeg likte aktivitetene. Det var forresten gjennom arbeidet i klubbstyret, og ikke på skolen, jeg lærte om demokrati for første gang, sier Heimvik.
Han trekker også fram at klubbene som oftest gratis, bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, og er viktige kulturarenaer.
– På fritidsklubben tilbys det kulturaktiviteter i alle sjangre for alle typer ungdom. Fordi ungdommene selv utvikler og skaper aktiviteten, er det kulturelle mangfoldet enormt.

Forskerstøtte
Forskning på feltet gir støtte til dem som framhever hvor viktig klubbene er for unge. Et eksempel er «Betydningen av ungdomsklubb», en kvalitativ studie av ungdom og ungdomsarbeidere på en klubb i Asker kommune. (Elise Marie Holmøy Mørk, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet 2021) Den viser at ungdommene opplever klubben som et trygt sted å være med trygge rammer og voksne som bryr seg og forstår dem.
«Klubben er et sted å være bra nok, hvor ungdommene opplever å få støtte til å utvikle interesser, bli inkludert og anerkjent. Ungdommene opplever klubben som et fristed å være sammen med venner, hvor de har et stort utvalg av aktiviteter», skriver Mørk, som også framhever et annet aspekt: «I tillegg viser studien at dette igjen har en positiv betydning for ungdommens livskvalitet og helse. Ungdomsarbeiderne ser på sin rolle som tilretteleggere for ungdommene. Ungdomsklubbene som er undersøkt kan være helsefremmende for ungdommene, og det er viktig at kommunen tilrettelegger for et slikt tilbud.»
Hvem bruker ungdomsklubben?
Forskerne Idunn Seland og Patrick Lie Andersen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet står bak undersøkelsen «Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?» Det mest overraskende funnet deres var at de fleste som gikk på klubb, også holdt på med andre organiserte aktiviteter slik som idrett og musikk. Blant dem som bruker klubben er det i hovedsak to grupper. De som kommer for å delta i en bestemt aktivitet og de som kommer for å prate og henge med venner. To grupper faller utenfor og går sjelden på klubb: de som har svake vennerelasjoner, og de som ikke deltar i andre aktiviteter.
Stort savn
Ungdata-undersøkelsen viser at pandemien påvirket barn og unges liv negativt, ikke minst fordi den gikk ut over fritidsaktiviteter og sosiale møteplasser. Det går dessuten fram at kun 48 prosent av norske ungdommer er fornøyd med tilgangen på åpne møteplasser som fritidsklubber og ungdomshus der de bor, og kun 60 prosent med sitt lokale kulturtilbud. Også derfor mener Ungdom og Fritid at det trengs en nasjonal politikk som gjør at kommunene må prioritere støtte til og etablering av klubber. «Barn og unges rett på fritidsklubb, ungdomshus eller liknende åpne møteplasser i hver kommune bør inkluderes i kulturloven på lik linje med lovfestingen av folkebibliotekene og kulturskolen, hvorav alle tre utgjør landets kulturelle grunnmur.»
Ordnede arbeidsforhold
Fagforbundet tok initiativ til og utarbeidet læreplanene for barne- og ungdomsarbeiderfaget, som ble opprettet i 1994. Og har siden arbeidet for at kompetansen skal brukes på alle arenaer for barn og unge. I fritidsklubber jobber både barne- og ungdomsarbeidere, kulturarbeidere og sosialarbeidere. De fleste har relativt små deltidsstillinger, men i større klubber er det også heltidsansatte. Fagforbundet er opptatt av at alle skal ha ordnede arbeidsforhold, med muligheter for kompetanseutvikling for å kunne gjøre best mulig jobb. Organisasjonen har også utarbeidet kvalitetskriterier for fritidsklubber i samarbeid med Ungdom og Fritid med mål om å bidra til å profesjonalisere fagfeltet.