INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

– Den der tar du med ut. Og du kan også bli med.

Miljøarbeider og internatvakt Morten Wilhelmsen har kommet til siste stopp på rominspeksjonen denne torsdagskvelden. En av elevene står i fellesgangen med en uåpnet ølboks. Han krymper seg. Kameraten som er på besøk, sier jovialt at de skal gå.

– Skal du snart legge deg? spør Wilhelmsen en annen beboer.

– Du er smal i øynene, og i morgen er det skole.

{F2}

Denne uken står Vardø på hodet på grunn av Yukigassen, en snøballkrig-konkurranse fra Japan. Det er klubbkvelder, øltelt og quiz på Nord-Norges eldste pub. Mange utflyttede vardøværinger har tatt turen hjem og mange av elevene vil ut og se på folkelivet. Morten velger å vise beboerne tillit og gjør ikke noe mer med saken.

– Han er 21 år. Han andre går og legger seg nå. Det er forskjell på elever over 18 år og de på 16. Vi må kunne se litt gjennom fingrene med noe.

Internat er hverdag for mange

Mens de fleste elever som skal begynne på videregående skole bor hjemme hos foreldrene, er mange tvunget til å bo for seg selv i langstrakte Finnmark. På landsbasis finnes det 30 internater tilknyttet offentlige videregående skoler. Sju av internatene, eller elevhjemmene som det formelt heter, ligger i Norges nordligste fylke. I tillegg finnes det internater ved private og kristne skoler.

{f3}

I Finnmark har skoleelever flyttet på internat siden det i 1899 ble bestemt å starte bygging av flere statsinternater. Internathistorien er preget av mye sorg og savn, men også kameratskap, god mat og undervisning. Internatene skulle sikre at alle fikk utdanning og de skulle være et viktig middel i arbeidet med å fornorske samer og kvener. Mange fikk derfor undervisning på et språk de ikke skjønte.

Den gamle historien om savn og voksne som verken så eller lyttet, eksisterer ikke lenger på internatet i Vardø. Miljøarbeider Morten Wilhelmsen har stor respekt for, og tillit til ungdommene. De kommer til ham med sine problemer, tanker, sorger og gleder. Når det oppstår vanskelige situasjoner, skygger han ikke unna, men snakker om det vanskelige.

– Det handler om å være til stede.

Annenhver uke jobber Morten på internatet fra klokka 19 til rundt midnatt. Han starter kvelden i sofagruppen ved inngangspartiet. Her går alle forbi og alle må i alle fall si hei.

Morten pleier å spørre hvordan det går. Noen vil svare og setter seg ned og prater. Andre går på rommet.

I Vardø har de valgt å legge seg på en friere linje enn en del andre internater gjør. Det er blant annet ikke innetider. Overnattingsgjester er derimot ikke lov uten å ha søkt om det på forhånd.

– Det har med brannsikkerheten å gjøre, sier Morten.

Rominspeksjon med støvjakt

Morten går rundt i gangene i de tre husene som har elevhybler. Han banker på hver eneste dør og innenfor vet han akkurat hva som venter.

Han skriver i støvet på bokhyllene og ber eleven som bor der om å ta en runde til med vaskefilla. Noen får beskjed om å gå ut med søppelet, og alle får spørsmål om de skal hjem i helga.

– Har du rydda på rommet?

Morten forteller elevene som går forbi at han starter på runden nå.

Hver torsdag er det rominspeksjon. Gamle murhus krever sitt av renhold, og inspeksjonen bedrer hygienen. Når Morten kommer innom, er det også rom for små og store spørsmål. Det er ikke alle som skjønner at trekket fra vinduet kommer fra den åpne ventilen og setter opp varmen på radiatoren. Mange skjønner ikke sammenhengen med lufting og godt inneklima.

Det hjelper også at Morten er nevenyttig og jobber som vaktmester på den videregående skolen på dagen. Han fikser lett et gjenstridig dørhåndtak eller en skapdør som går i oppløsning.

På rominspeksjonen åpnes ikke kjøleskap eller skap for å sjekke om beboerne har alkohol, selv om husreglene sier at det er forbudt. Tar han elevene på fersken, griper han inn.

– Jeg har stått her på søndagskvelder og helt ut spritflaska. Jeg vet ikke helt hvem som hadde mest tårer i øynene, meg eller han.

Streng på rominspeksjonen

I kjelleren er det treningsrom, biljardbord og bordtennis. Morten spiller med elevene og sier han har et mål om at de skal lære å spille ordentlig.

Patrik Olsen fra Vadsø og Ida Johansen fra Nesseby utfordrer ham.

– Hvordan skal jeg unngå å treffe den hvite ballen, men treffe den svarte først, spør Patrik?

Morten tar køen og skal vise hvordan elevene hvordan det skal gjøres. Han bommer. Latteren fyller rommet. Morten ler også og stjeler til seg et kamferdrops.

– Han stjeler alltid, sier Patrik.

De to elevene trives godt på internatet. Særlig det første året var det godt å bo her og bli kjent med folk. Rommet er ryddet denne torsdagen. Ingen panikkrydding denne gang.

– Morten pleier å være streng, sier Patrik, som ikke skjønner hvorfor man skal bryte reglene.

– Reglene er jo bare fornuftige, som for eksempel røykeforbudet. Røyking kan jo få alvorlige konsekvenser. Den eneste reglene jeg kunne brutt er innetider, men det har vi jo ikke her.

Sjekker pulsen på elevene

I inngangspartiet er den ene sofaen knekt.

– Hadde dere fest i natt, spør Morten Wilhelmsen noen ungdommer som går forbi.

De ler og avkrefter det, men forteller historien om sofaens skjebne.

– Hvis noe skjer, eller noen klager, så venter jeg litt med å ta det opp. Jeg vil kamuflere hvem som kommer til meg. Det har med tillit å gjøre. Her vet elevene at vi snakker med alle.

Morten forteller at de ikke akkurat er så plaget med bråk og brudd på reglementet.

– De er så rolige her. Jeg må nesten sjekke pulsen på dem, sier miljøarbeideren og ler.

Når elevene flytter inn, snakker Morten med foreldrene. Han spør om poden deres har drukket før og gir beskjed om at det ikke er sikkert at foreldrene vil høre noe om den første gangen. Skjer det flere ganger derimot, gir han beskjed.

– Det er ulovlig både å oppbevare og nyte rusmidler på våre bygg. De prøver å argumentere med at det bare er en øl, men jeg lukter ikke forskjell på en øl eller fem. Så dermed – ingen alkohol.

{F1}

Har gått i fakkeltog for skolen

I den lille byen med knapt 2000 innbyggere og med et klima som er så tøft at ingen trær vil vokse her, søker elever fra hele Finnmark seg til skolen.

I år er det 25 elever som bor på internatet. Den videregående skolen har en IT-linje med godt rykte. Til høsten vil det komme elever fra hele landet når Norges første landslinje i sjømat åpner. Den nye linja har røtter tilbake til det som var Statens fagskole i fiskeindustri, som lå i Vardø.

Dette er Morten Wilhelmsen veldig stolt av.

– Vi har vært frampå. Vi snakker med politikere på Stortinget og vi kjemper for skolen vår. Her har innbyggerne gått i fakkeltog for skolen når det har vært trusler om nedleggelse. Skulle vi mangle hybler, er jeg sikker på at vardøværingene hadde åpnet dørene. Så viktig er skolen vår.