SIDSEL HJELME

Amityville, New York. Rikmanns-Amerika kunne like gjerne vært på et annet kontinent – men ligger bare en halvtimes togtur unna. Fattigdom, arbeidsledighet, utenforskap, rus. Amityville har alt. Og mere til.

I barnehagen Marks of Excellence Child Care lever de ansatte tett på storbyens mørke sider. Av de 184 familiene som har barna sine her, er det kun 11 som kan betale av egen lomme for barnehageplassen.

Så er det heller ikke småbeløp foreldrene må ut med for å sikre at småttingene blir passet på en forsvarlig måte. Heltidsplass for en toåring koster 1374 dollar i måneden, tilsvarende ca. 12.000 norske kroner.

Sett i forhold til inntekt er barnehagene i New York de dyreste i hele USA, ifølge en rapport fra Child Care Aware. En av tre familier bruker mer enn 20 prosent av inntekten sin på barnepass.

Sosialkontoret betaler

I et land der velferdsstat nærmest er et fremmedord, finnes det likevel noen muligheter for støtte til de som er aller vanskeligst stilt. Department of Social Services (tilsvarende sosialkontoret) er denne barnehagens viktigste sponsor, ifølge Kathy Pipota, avdelingsleder i Marks of Excellence Child Care.

– Nesten alle foreldre i denne barnehagen er enslige mødre som får barnehageutgiften dekket av Department of Social Services. Det er godt den muligheten finnes; det er så viktig at barna får mulighet til å gå i barnehage.

KOLLEGER: – Jeg var ung, sint og slem da jeg begynte her, sier Ticey Windfield (til venstre) som selv har hatt en tøff oppvokst i Amityville, New York. Hun har jobbet 21 år sammen med Kathy Pipota i Marks of Excellence Child Care.

Johannes Worsøe Berg

Språk er kritisk

Dyre barnehager gjør at mange foreldre velger å være hjemme med barna eller leverer dem hos en dagmamma.

– En dårlig løsning som rammer dem som trenger barnehage aller mest, påpeker barnehageansatte Ticey Windfield som har vært Kathys kollega i 21 år.

– Omtrent 70 prosent av barna som går her, snakker ikke engelsk. Men de lærer raskt når de begynner her. Det er foreldrene som er problemet. Tre av våre 35 ansatte snakker spansk, men ellers blir det opp til barna å tolke for foreldrene.

GRATIS FOR FIREÅRINGER: Barnehagene i New York er de dyreste i hele USA. Men mange fireåringer har nå fått et gratis tilbud, Pre-K.

Johannes Worsøe Berg

Gratis for fireåringer

New Yorks ordfører Bill de Blasio gikk i 2014 til valg med lovnad om gratis barnehage til fireåringer, såkalt Pre-K. I Marks of Excellence vi de 80 fireåringer i programmet, men behovet er langt større.

– Vi har lang venteliste. Med større tilskudd kunne vi hatt dobbelt så mange fireåringer i Pre-K. Problemet er at tilskuddene ikke er store nok til å drifte programmet, sier Kathy.

På konkursens rand

Privat barnehagedrift er ingen gullgruve. Bortsett fra de utgiftene som Social Services dekker for det enkelte barn og Pre-K for fireåringer, får barnehagene ingen offentlige tilskudd.

– Det er en konstant kamp for å få penger nok til å holde barnehagen i gang. Vi har for lite penger til drift, til mat, utstyr og vedlikehold – men også til å gi jentene våre bedre lønn, sier Kathy.

Ved årsskiftet økte minstelønnen for de ansatte, noe som umiddelbart slo hardt inn på barnehagens økonomi. For å dekke inn lønnsøkningen, økte foreldrebetalingen med fem dollar for de elleve familiene som selv betaler for barnehageplassen. Dette vakte en unison protest fra foreldrene.

– En mor kom til oss og sa: For disse fem dollarene kunne jeg kjøpt et måltid mat til familien på McDonald’s.

Ingen fagforening

Sett med norske øyne er lønningene til de barnehageansatte ekstremt lave. 16 ansatte i Marks of Excellence har minimumslønn som gir en timelønn på 12 dollar, tilsvarende ca. 105 norske kroner.

Slik situasjonen er i dag, har «jentene» (barnehagen har bare kvinnelige ansatte) ingen utsikter til store lønnshopp. Medlemskap i en fagforening ville kunne åpne for tariffavtale, bedre lønn, helseforsikring og pensjonsrettigheter. Men ingen av de ansatte i Marks of Excellence er organisert, og utsiktene til å bli det er små:

– Vi har snakket med eieren om mulighetene for å organisere oss, men jeg tror det blir vanskelig å få til på grunn av barnehagens dårlige økonomi, sier Ticey.

Fagforeningsmedlemskap og mulighet for tariffavtale vil uansett ikke være avgjørende for henne:

– Jeg kommer til å fortsette å jobbe her uansett. Jeg tror Gud den allmektige vil finne en løsning for meg enten jeg får pensjon eller ikke.

Ingen pensjon

Kathy fylte nylig 72 år. I 40 av dem har hun jobbet i barnehage.

– Hvor lenge har du tenkt å jobbe?

– Til jeg blir for sliten. Jeg har ingen pensjon og ingen ting å falle tilbake på etter at mannen min døde. Vi hadde en livsplan sammen som også omfattet en pensjonisttilværelse. Men hvis jeg slutter å jobbe nå, har jeg ikke noe å leve av. Hvis jeg slutter her, er det ingen andre som kommer til å ansette meg.

– Hvem vil ansette en dame på 72?