Christina Beck Jørgensen

Hjelpepleier

For fire år siden gikk Nazha El Khalidi på fotolinja ved en norsk folkehøgskole. Nå risikerer hun to år i fengsel for å ha jobbet som journalist. Dommen faller mandag.

I desember 2018 var jeg vitne til en video som hun streamet på Facebook under en demonstrasjon for uavhengighet i byen El Aaiún, administrert av Marokko. Filmen viste at en politimann plutselig springer etter henne og at Nazha og kameraet faller i bakken. Hun blir slått og så brytes livesendingen. Hun blir så pågrepet og er nå tiltalt for å hevde at hun er journalist uten tillatelse fra okkupasjonsmyndigheten Marokko.

FN har bedt Marokko om å frafalle alle anklager, men Marokko virker ikke interessert i å lytte til FN.

Snakkes ikke om

Jeg har alltid vært glad i å reise rundt i verden og etter at jeg ble aktiv i Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, har mine reisemål fått en annen mening og et viktigere mål enn tidligere. I 2013 reise jeg til et sted som få andre drar til. Jeg besøkte Vest-Sahara, hjemlandet til Nazha.

Vest-Sahara ligger sør for Marokko, på den afrikanske kysten ved Kanariøyene. Størstedelen av territoriet har vært okkupert av Marokko siden 1975. En mur som er 2700 km lang, har blitt satt opp av marokkanske myndigheter. Den hindrer mange tilgang til eget landområde.

Situasjonen i Vest-Sahara kan sammenlignes med situasjonen i Palestina, men Vest-Sahara blir det ikke snakket like mye om. Jeg har vært begge steder, og har forstått hvorfor internasjonale gjester ikke slipper inn til Vest-Sahara slik som i Palestina. Volden er verre, og marokkanske myndigheter ønsker å holde overgrepene skjult.

De nekter for eksempel at FNs spesialrapportører på menneskerettigheter skal komme på besøk, de nekter å la United Nations Mission for the Referendum in Western Sahara (MINURSO) rapportere om menneskerettighetene, og de nekter å innvilge pressetillatelser. De utviser også observatører, noe som ble gjort nå nylig da to studenter fra Universitetet i Bergen (UiB) ble deportert da de skulle overvære rettssaken til Nazha.

Redd for eget liv

Jeg har aldri opplevd så mye vold, og jeg har aldri vært så redd for eget liv som da jeg besøkte Vest-Sahara. Ungdommene i Vest-Sahara er så modige, og Nazha er en av dem. Etter at hun returnerte til sitt okkuperte hjemland etter å ha vært i Norge et år, har hun dokumentert overgrepene hun har vært vitne til. Og det har fått konsekvenser.

Saharawiene, Vest-Saharas folk, har måttet flykte til flyktningleirer i Algerie, der rundt 170 000 mennesker fremdeles bor. Marokkanske settlere har erstattet disse menneskene og utgjør i dag flertallet av befolkningen i de okkuperte områdene.

Snakker høyt om demokrati

Saharawier som protesterer mot den marokkanske okkupasjonen og plyndringen av landet, kan bli utsatt for alvorlige overgrep av myndighetene. Generalsekretæren i en saharawisk organisasjon som overvåket plyndringen, ble i 2013 dømt til livstid i en marokkansk militær domstol.

Mens slike hendelser skjer, nektes FNs operasjon i Vest-Sahara å rapportere om overgrepene de er vitne til. Det er FNs sikkerhetsråd som vedtar oppgavebeskrivelsen til operasjoner, men Frankrike beskytter Marokko i FNs sikkerhetsråd.

EU snakker høyt om demokrati og menneskerettigheter, men arbeider aktivt mot EU-domstolens konklusjoner i Vest-Sahara-saken.

Maktesløs befolkning

Vest-Sahara er velsignet med store naturressurser, og dette er en av hovedgrunnene til at Marokko ikke vil gi slipp på landet. De stjeler mineraler, fisk og sand og eksporterer det til andre stater. De tømmer området helt for ressurser. Igjen står befolkningen, maktesløse.

FN og EU-domstolen har sagt at det er folkerettsstridig å hente ut naturressurser der uten saharawienes samtykke. Likevel har norske rederier, oljeserviceselskaper og fiskeribedrifter vært tungt involvert.

Hendene i fanget

Jeg er en av de siste fra Norge som har fått besøke territoriet. Siden 2015 har rundt 121 nordmenn blitt deportert fra Vest-Sahara og Marokko fordi de vil møte saharawier. Et folk som trakasseres, tortureres og drepes.

Hvordan kan vi sitte med hendene i fanget og se på at dette skjer i Vest-Sahara? Norske myndigheter har vært flinke til å ta opp situasjonen i Vest-Sahara med franske myndigheter. Men alle nordmenn bør slutte seg til dette.