Dette må du vite om EØS-avtalen. 12 spørsmål og svar
Hovedformålet med EØS er å sikre de fire frihetene – fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital.
colourbox.com
Hva innebærer EØS-avtalen av fordeler og ulemper? Og hvorfor er det så mange som kjemper for å reforhandle Norges forhold til EU? Her er 12 spørsmål og svar om EØS-avtalen.
sym@lomedia.no
1. Hva er EØS?
EØS står for Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, og består av EUs 28 medlemsland og Island, Liechtenstein og Norge.
Hovedformålet med EØS er å sikre de fire frihetene – fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital.
2. Hva er Efta?
Efta, European Free Trade Association, er et europeisk frihandelsforbund, og ble opprettet i 1960.
I tillegg til dagens medlemmer var også dagens EU-land Finland, Danmark, Portugal, Storbritannia, Sverige og Østerrike opprinnelig med i Efta.
p
I dag består Efta av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
Efta inngår blant annet frihandelsavtaler med land utenfor EU.
Saken fortsetter under bildet.
Colourbox.com
3. Hva er hovedformålet med EØS-avtalen?
EØS-avtalen skal sikre at varer, personer, tjenester og kapital fritt kan flyte over landegrensene. Det innebærer like konkurransevilkår og lik adgang til markedene i alle de 31 landene som omfattes av EØS-avtalen. Både mennesker og bedrifter skal som hovedregel behandles likt. Avtalen innebærer også muligheter for samarbeid på områder som utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme, kultur, forskning og utvikling, likestilling og sysselsettingspolitikk.
4. Hva er ikke omfattet av EØS-avtalen?
Avtalen berører ikke norsk landbrukspolitikk, forvaltningen av fiskeriressursene eller handel med fisk og fiskeprodukter. EØS-avtalen omfatter heller ikke EUs tollunion, handelspolitikken, utenriks- eller sikkerhetspolitikken, EUs justis- og innenrikspolitiske samarbeid eller det økonomiske og monetære (Euro)samarbeidet.
p
Dette innebærer at Norge fører sin egen skatte- og avgiftspolitikk og er uavhengig av EU i internasjonale spørsmål.
5. Hvordan forplikter EØS-avtalen?
Norge må følge avtalen som er i stadig utvikling. Det betyr at Norge fortløpende må ta inn nytt EU-regelverk i EØS-avtalen. Siden 1994 har rundt 12 000 direktiver og forordninger blitt en del av avtalen og er gjennomført i norsk rett i form av forskrifter eller lov.
6. Hva er direktiver og forordninger?
Et direktiv har en målsetning, men de nasjonale myndighetene kan avgjøre hvordan direktivets bestemmelser skal gjennomføres i nasjonal rett. Det er da mulig å ta nasjonale hensyn.
Vikarbyrådirektivets målsetting var for eksempel å anerkjenne bemanningsselskaper som arbeidsgivere og garantere et minimum av beskyttelse for ansatte i selskapene.
En forordning er en bindende rettsakt, og skal gjelde umiddelbart i et EU-land. Teksten i forordningen skal tas inn ord for ord. Siden Norge ikke er medlem av EU må både forordninger og direktiver tas inn i norsk rett før de er gyldige. De fleste forordningene og direktivene gjennomføres i Norge i form av egne forskrifter, men av og til krever de lovendringer eller nye lover.
Saken fortsetter under bildet.
Andreas Haldorsen via Wikimedia Commons
7. Hvordan kontrolleres EØS-avtalen?
I EU er det Kommisjonen som følger opp at EØS-avtalen blir gjennomført og fulgt opp. Efta-landene har etablert ESA, Efta Surveillance Authority, som overvåkningsorgan. ESA kan også iverksette undersøkelser på eget initiativ eller på grunnlag av klage fra andre EØS-land, EU-organer eller fra bedrifter og privatpersoner.
EFTA-domstolen behandler eventuelle saker reist av ESA. Domstolen kan også vurdere spørsmål fra nasjonale domstoler om tolkning av EØS-avtalen eller saker anlagt mot ESA fra EØS/Efta-land, bedrifter eller private personer.
8. Hvorfor er EØS-avtalen viktig for Norge?
Hovedargumentet for EØS-avtalen er at den sikrer Norge forutsigbar tilgang til et marked på rundt 500 millioner mennesker. Avtalen gjør det også mulig for folk å reise fritt over grensene for å jobbe eller studere i andre land. I 2018 gikk 75 prosent av Norges eksport til land som omfattes av EØS-avtalen. Nesten all eksport av olje og gass går til EU-land.
p
I Norge har vi rundt 600.000 «eksportarbeidsplasser», seks av ti er basert på EØS-markedet. Også 60 prosent av Norges import kommer fra EU.
En annen side ved EØS-avtalen er at den gjør det enkelt for norske virksomheter å selge produkter og tjenester til EU-land. Ett eksempel er fra Sjømat Norge som har beregnet at uten avtalen hadde det årlig vært nødvendig med mer enn 60 000 veterinærattester for fersk sjømat som så skal kontrolleres ved grensen til EU.
Saken fortsetter under bildet.
Colourbox.com
9. Hva er svakhetene ved avtalen?
Hovedargumentet her er at EØS-avtalen bidrar til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og at den norske arbeidslivsmodellen trues. ESA og Efta-domstolen har i en del saker provosert med sitt syn på norsk arbeidslivspolitikk og praktisering av EUs regelverk, noe mange mener styrker arbeidsgiversiden.
Kritikerne påpeker at avtalen også åpner for privatisering og konkurranseutsetting. To eksempler her er EUs jernbanepakker og Postdirektivet som stiller krav til hvordan Norge skal organisere disse tjenestene.
Mette Nord refser ESA og EU-kommisjonen for å blande seg inn i norske regler
ESAs vurdering av offentlig tjenesteyting og statsstøtte som utløste det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget, har også skapt sterke reaksjoner fordi det legger opp til konkurranseutsetting.
En annen stor debatt har dreid seg om energimarkedet og energibyrået ACER som kritikerne mener truer norsk kontroll over egne vannkraftressurser.
10. Finnes det ikke noe handlingsrom?
LO-kongressen i 2017 krevde at «Norge må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen både for å påvirke utviklingen av nytt regelverk og ved gjennomføring i norsk rett. (…) Reservasjonsmuligheten må brukes når EU-direktiver innskrenker nasjonale virkemidler mot sosial dumping og reduserer faglige rettigheter og velferdsordninger.»
Det er ingen EU-regler som automatisk blir en del av norsk rett. De som er positive til EØS-avtalen mener at det finnes et handlingsrom som politikerne ikke våger å bruke av frykt for konsekvensene. Norge kan reservere seg mot EUs lovgivning, men det kan få konskvenser for næringer eller i ytterste fall føre til at deler av eller hele EØS-avtalen opphører.
Postdirektivet er den eneste gangen reservasjonsretten ble brukt. Etter sterkt press fra fagbevegelsen brukte den da rødgrønne regjeringen sin rett til å si nei etter sterkt press fra fagbevegelsen. Det vedtaket ble opphevet da den borgerlige regjeringen overtok.
Saken fortsetter under bildet.
Morten Hansen
Etableringen av allmenngjøringsinstituttet er også et eksempel på at det er handlefrihet til å motvirke negative virkninger av arbeidsinnvandring. Norge kan alternativt lovfeste en minstelønn, noe LO er sterkt imot. Stortinget har også muligheter til å vedta handlingsplaner mot sosial dumping. Civita konkluderer i et notat med at konfliktene ikke dreier seg om EØS-avtalen men om det som «er tradisjonelle konflikter mellom høyre og venstresiden i norsk politikk. Som i hvilken grad man vil akseptere (lav) lønnskonkurranse i arbeidsmarkedet eller hvor mye makt fagforeninger skal ha på bekostning av arbeidsgivere og/eller regulatoriske myndigheter».
Motstanderne mot å bruke handlingsrommet argumenterer med at det kan føre til uønskede vedtak i Efta-domstolen eller true selve avtalen. Det ble for eksempel brukt som motargument da Skien kommune utarbeidet sin Skiensmodell mot sosial dumping i bygg og anlegg. Den gangen kom det ingen reaksjoner fra ESA eller andre. Og i dag har, drøyt 150 kommuner innført krav til private leverandører, som skal forhindre sosial dumping.
p
Siden Norge ikke er EU-medlem er det krevende å politisk påvirke utformingen av regelverket i EU. Gjennom EØS-avtalen har vi derimot rett til å delta i relevante komiteer og ekspertgrupper som benyttes når nytt regelverk utarbeides. I alt finnes det over 1000 eks-pertgrupper, og det er anslått at Norge har anledning til å delta i rundt 3-400 av disse.
11. Hva betyr avtalen for tjenestesektoren?
Handel dreier seg om langt mer enn varer. Tjenester kan også kjøpes og selges. Mer enn 70 prosent av norsk tjenesteeksport går til Europa. Det dreier seg blant annet om eksport av tjenester innen offshore, IKT, finans og reise. Ved salg av produkter følger det ofte med en serviceavtale som gjør det helt nødvendig for ansatte å kunne utføre vedlikeholdet i det landet hvor for eksempel skipet befinner seg. LO påpeker at salg av tjenester også er viktig for at norske arbeidstakere og bedrifter skal kunne bygge kompetanse og utvikle produktene sine.
Fri flyt av tjenester betyr også at utenlandske selskaper fra EØS-området kan delta i anbudskonkurranser, og levere tjenester til Norge. Disse selskapene kan da bruke arbeidstakere fra sitt hjemland som utstasjoneres i Norge. Tilsvarende kan norske virksomheter gjøre det i EØS-land. Det betyr også at utenlandske selskaper med enkelte begrensninger, fritt kan etablere seg og tilby tjenester.
Les også: Bør Norge si opp EØS-avtalen? 11 tillitsvalgte fra ulike LO-forbund deler sitt syn
12. Kan frihandelsavtale være et alternativ?
I 1973 inngikk Efta-landene en frihandelsavtale med EU. I utgangspunktet gjaldt denne avtalen tollfrihet for industrivarer. I dag regulerer avtalen økonomiske forbindelser og handel med fisk og enkelte landbruksprodukter som jo er unntatt EØS-avtalen. EØS-kritikerne argumenterer med at denne handelsavtalen vil tre i kraft hvis EØS-avtalen opphører.
De som er positive til EØS-avtalen påpeker at handel med tjenester ikke vil være dekket av frihandelsavtalen. Et annet uavklart spørsmål er i hvilken grad EUs krav om standardiseringer vil kunne oppfylles. Norske bedrifter må kunne dokumentere at produktene de selger tilfredsstiller de kravene som stilles av EU. Det kan bli krevende og kostbart uten en EØS-avtale, argumenterer EØS-tilhengerne.
De peker også på alle de andre områdene EØS-avtalen omfatter, som for eksempel muligheten til å studere eller fritt jobbe i andre europeiske land.
p
Men den gamle avtalen fra 1973 er ikke representativ for nye frihandelsavtaler. Norge har i dag rundt 30 frihandelsavtaler med andre land, de fleste av disse er forhandlet gjennom Efta-samarbeidet. I motsetning til tidligere avtaler – som den med EU, inneholder de nye avtalene vanligvis bestemmelser om handel med tjenester, investeringer, tvisteløsninger, offentlige anskaffelser, immaterialrett, konkurranse samt handel og bærekraftig utvikling.
Efta-landet Sveits blir også trukket fram som et alternativ. Sveits er ikke en del av EØS, og har i stedet rundt 120 forskjellige avtaler som regulerer forholdet til EU. Et forsøk på å samle disse i en rammeavtale utløste i sommer en krise mellom Sveits og EU.
For LO har det vært viktig at handelsavtalene sikrer like konkurransevilkår globalt, styrker arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, forbrukerrettigheter og miljø. I LOs handlingsprogram kreves det også at avtalene «må sikre det nasjonale handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester.»