LINN STALSBERG

tips@fagbladet.no

Det blåste en mild bris fra sør over et Oslo i åtte varme grader 10. desember i fjor, men inne på Facebook syntes reklamekjendis Ingebrigt Steen Jensen det var iskaldt. Derfor satte han seg ned og skrev dette:

«Et enkelt, anti-rasistisk, anti-fremmedfrykt og anti-hat-prosjekt på Facebook: Fra og med i morges kommenterer jeg enhver fremmedfiendtlig, hatefull og fordomsfull kommentar jeg finner på Facebook og oppfordrer alle til å gjøre det samme.»

Han visste det ville komme personangrep når han avslører seg som en innvandringsoptimist, men blir generelt bare deppa når fotballaget hans Stabæk taper en kamp. Han var også overbevist om at dette kommentarprosjektet ville fungere, som det meste annet han har hatt ambisjoner om å gjennomføre. Hadde han ikke samme vinter klart å stanse salg av selve fedrelandet gjennom Facebookaksjonen «Nei til salg av Norge»? Nå skulle han bruke sitt yndlingsvåpen, ordet, nok en gang.

«La oss spa dritten tilbake der den hører hjemme, nemlig på ondskapstyrannenes private toaletter,» skrev han freidig før jul.

– I fjor høst skjedde det plutselig mye på en gang: flyktningsituasjonen ble påstått å være ute av kontroll, mange ble urolige, og så ble alt dette forsterket av terrorangrepet i Paris, som igjen ble forsterket av nyttårsfeiringer med tafsing på kvinner i Tyskland og Sverige, for ikke å glemme Hege Storhaugs bok og Sylvi Listhaugs inntreden som inkluderingsminister, forteller Steen Jensen.

Vi sitter bokstavelig talt inne i et glasshus, i et møterom i reklamebyrået Alle Gutta på Skøyen, der han jobber. Men det er ingenting som skingrer, enda.

Steen Jensen er overrasket over flere av de svært aktive innvandringskritiske debattantene på Facebook.

– Noen intellektuelle, som på sett og vis hadde tilhørt venstresiden, byttet side og så lyset. Og det lyset handlet om å se bare negative ting med islam og innvandring, og om å spre en haug med nyheter og rykter. Det mest politisk korrekte du kan være i Norge i dag, er en frafallen liberaler, sier Steen Jensen, og nevner blant andre Kjetil Rolness som en av disse han forsøker å ta til motmæle overfor.

– Dette er folk som leter med lykter i nyhetsbildet etter tegn på at NÅ er jihadismen kommet, nå er snart velferdsstaten en saga blott, nå går lokalsamfunn i oppløsning og nå begynner det å bli farlig her i verden. Denne dommedagsprofetien kan ikke stå uimotsagt sånn at alle tror alle andre er enige, sier Steen Jensen.

I en hel generasjon har han vært en wonderboy i norsk reklamebransje der han fikk kollegaer til å skvette fordi han snakket om «verdier» på 80-tallet. Nå tar han eget motto rundt reklame – «å fortelle sannheten på en god måte» – ut i sosiale medier. Samtidig kan han leve ut sin indre Ap-mann og lidenskap for politikk. For Steen Jensen tar det som skjer på Facebook på alvor, og mener det setter mer dagsorden enn aviser og TV-debatter.

Steen Jensens motmæle består i stor grad av å dele historier fra hele landet, om flyktninger som lærer språk i ekspressfart, som syr bunader, som danner fotballag, som blir nye venner og kjære kollegaer.

– For dette er også Norge! Så får de andre holde på å mase om «svenske tilstander» til de dauer.

Det skulle liksom handle om ord, livet hans. Faren Brikt Jensen var NRK-kjendis med programmet Bokstavelig talt – lektor, forfatter, professor og forlagsmann. Moren var barneskolelærer og barnehageforkjemper. Det var fra henne han arvet energien. Han forteller om en oppvekst i et liberalt og intellektuelt hjem, med høye krav til prestasjon.

– Dag Solstad, Jon Michelet og Espen Haavardsholm gikk inn og ut hjemme hos oss. Jeg har alltid vært opptatt av politikk. Det er ikke noe motsetning til reklame det, påstår han.

– Å være en god reklamemann betyr å være opptatt av hva folk mener til enhver tid, å kjenne til kultur, litteratur og samfunnsliv. Dette er ikke et fag for folk som var morsomme i skolerevyen, sier han.

I dag er han samboer, har to små barn, og to voksne barn fra et tidligere ekteskap. Og bor altså på Stabæk i Bærum, der han er styreformann for fotballaget med samme navn.

Engasjementet hans får noen til å tenne. Han må tåle kritikk på Facebook. Ofte får han høre at han ikke har noe han skulle ha sagt, der han bor i Bærum, tjener godt og lever av reklame. Hva vet vel han om folks utfordringer i andre deler av landet?

– Det er sant det og helt legitim kritikk. Jeg tilbringer ikke dagene i et asylmottak, og jeg har heller ikke plassert tre flyktninger i sommerhuset mitt. Men mitt bidrag er å være en annen stemme, å ta til motmæle.

Når han har tilbragt de glade 80- og 90-årene med å være hele reklamebransjens intellektuelle alibi, gullgutt og prisvinner, er det med en viss flauhet og anger Steen Jensen innser at det er mulig å tabbe seg ut på Facebook.

– Personangrep fra andre gjør meg ingenting. Men når jeg selv har skrevet noe som er teit, hvis jeg prøver å være sarkastisk eller ironisk eller ønsker å være litt kjekkas og det ikke funger, stiller jeg meg laglig til for hugg. Jeg prøver å bli bedre til ikke å delta i debatten på andres premisser, sier han, og innrømmer å ha slettet dårlig funderte tekster.

Men når han blir beskyldt for å la seg lede av følelser, smiler han fornøyd og tar det som et kompliment.

– Følelser er det viktigste av alt! Da vi startet kampanjen «Nei til salg av Norge» og opplevde en ekstrem oppslutning, var det nettopp på grunn av følelser. Folk tenkte: Dette er vårt, dette har oldemor og oldefar arbeidet for, dette kan dere ikke selge. Alt handler om følelser; fotball, kjærlighet, reklame. Rettferdighet. Det er sterke følelser som ligger bak mye av det folk ser på som verdifullt.