JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

AFP-pensjonen forsvant for Lars Johnny (61). Han var arbeidsledig noen måneder for lenge

Bussjåfør Lars Jonny Olsen var arbeidsledig noen få måneder for mye. Det gjør at han ikke får mulighet til å ta ut AFP-pensjon. - Jeg kunne jo bare jobbet litt lenger, mener han.

Bussjåfør Lars Jonny Olsen var arbeidsledig noen få måneder for mye. Det gjør at han ikke får mulighet til å ta ut AFP-pensjon. - Jeg kunne jo bare jobbet litt lenger, mener han.

Roy Ervin Solstad

Bussjåfør Lars Jonny Olsen (61) skulle gjerne tatt ut AFP-pensjon neste år, men siden han for få år siden gikk drøyt to år arbeidsledig, har han ikke den muligheten.

2016062010100020230821171436

res@lomedia.no

– Som om det ikke er ille nok å gå arbeidsledig så lenge, så kommer det at jeg mister muligheten for å ta ut AFP som en ekstra straff, sier Lars Jonny Olsen til Transportarbeideren.

Les også: • Slik kan du unngå AFP-smellen

Savner fleksibilitet

I dag er ordningen med avtalefestet pensjon, såkalt AFP, regulert slik at man må ha jobbet i en AFP-tilknyttet bedrift i minst sju av de ni siste årene før man fyller 62 år. I tillegg kan man ikke ha vært borte fra jobben i mer enn tolv måneder de siste tre årene før man runder 62 år.

– Jeg jobbet som murer i et firma som har hatt tariffavtale og dermed kommet innunder AFP-ordningen i alle år, men så ble jeg arbeidsledig da selskapet byttet ut oss norske med langt billigere utenlandsk arbeidskraft. Det gikk over to år før jeg fikk meg jobb igjen, sier han.

Etter å ha fått buss-sertifikat gjennom NAV, kjører han nå buss for Nettbuss i Hønefoss.

– Jeg har ikke noe problem med at man må ha jobbet i minst sju av de ni siste årene. Det jeg savner er fleksibilitet i ordningen, slik at vi som av ulike grunner har stått utenfor ordningen kan jobbe utover 62-årsdagen før vi kan ta ut AFP. Hvis jeg mangler tre måneder på kravet, så burde det være mulig å jobbe de tre ekstra månedene. Ikke slik som nå at jeg skal tape tusenvis av kroner hver eneste måned fordi jeg var ufrivillig arbeidsledig. For ikke å snakke om folk som får kreft eller hjerteproblemer og ikke kan jobbe på en stund. Her har man vært pliktoppfyllende hele livet, så blir man straffa fordi man blir syk eller arbeidsledig, poengterer han.

Les også: • Mistet AFP etter anbudsrunde

Samfunnsansvar

Nettopp det at man ikke kan være borte lenger fra ordningen enn ett år de tre siste årene, tror Olsen mange ikke er klar over.

– Folk vet ikke at de kan miste AFP om de sykmelder seg, og mange oppdager ikke dette før de skal søke AFP. Derfor må det lages litt baluba om dette. Det må informeres om hvordan ordningen fungerer, sier han.

Bussjåføren fra Hønefoss mener det er ekstremt viktig nå som samfunnet er i endring.

– Tidligere hadde vi nesten ikke arbeidsledighet. Nå har vi mange arbeidsledige. Når samfunnet endrer seg burde den avtalefestede pensjonsordningen også gjøre det. Stein Lier Hansen i Norsk Industri skrøt av at Fellesforbundet tok samfunnsansvar gjennom å akseptere et moderat oppgjør. Det samme samfunnsansvaret burde Norsk Industri ta ved å bidra til en AFP-ordning som er mer fleksibel, understreker Lars Jonny Olsen.

Følg Fagbladet på Facebook

Evalueres i 2017

Allerede neste år skal AFP-ordningen evalueres, og NHO sin direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppegaard, mener ordningen bør allmenngjøres, slik at den skal gjelde alle. Det har LO motsatt seg.

– AFP-ordningen er et meget godt vervegrunnlag og et viktig verktøy for å fremme et organisert arbeidsliv. Vi har ikke noe i mot at alle skal ha AFP, men det må være gjennom en tariffavtale, sa nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken til Frifagbevegelse i mars i år.

Lars Jonny Olsen mener LO og forbundene ikke burde nøye seg med å beholde ordningen slik den er.

– Nå må kampen tas for en bedre ordning, om så gå til streik, sier han.

Om en eventuelll forbedring kommer tidsnok til at han selv får nyte godt av det, er han ikke sikker på.

– Jeg håper jo det, selv om det viktigste er at ordningen gjøres mer fleksibel. For min egen del er jeg ikke en gang sikker på at jeg kommer til å gå av ved 62 år.

Jeg har aldri trivdes så bra på jobb som jeg gjør nå som bussjåfør, sier 61-åringen, Lars Jonny Olsen.

Få nyhetsbrevet vårt her

Dette må du vite om AFP:

På det tidspunktet du vil ta ut AFP, må du være ansatt i en bedrift som er med i Fellesordningen for AFP. Du får ikke AFP om du slutter i jobben og deretter søker AFP.

Når du tar ut AFP må du ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en (eller flere) AFP-bedrift(er) sammenhengende i de tre siste årene før uttak av AFP skal skje.

Trer du ut av arbeidslivet før du er 62 år, får du ikke AFP.

Dessuten, for å kunne få AFP må du i syn av de siste ni år før du fylte 62 år ha vært i arbeid i en (eller flere) AFP-bedrift(er). Bedriftene du har jobbet i må ha vært tilsluttet AFP-ordningen i hele ansiennitetsperioden din for at du skal få ansienniteten godkjent.

DERFOR:

Sett rød ring i kalenderen når du fyller 53 år. Da starter ansiennitetsperioden for AFP, og du må følge med dersom det skjer endringer i ansettelsesforholdet ditt. I verste fall kan du miste retten til AFP på bakgrunn av slike endringer.

Kilde: Fellesordningen for AFP

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy