Trebarnsmora Marita (32) droppet ut av skolen som ung. Men nå skal hun ta fagbrev som helsefagarbeider

Bjørn A. Grimstad

Marita Weløy (32) bestemte seg for å ta fagbrev da det kom kurs til hjembygda. Men før hun kan bli helsefagarbeider må hun overkomme en siste hindring: eksamen.

2020011312500020200113142822

Alle i rånergjengen trodde jeg skulle ta lappen raskt da jeg ble 18. Men hver gang jeg prøvde, var det som en vegg reiste seg opp foran meg

– Faglig påfyll.

– Bedre lønn.

De 15 kvinnene sitter tett i det kommunale møterommet. Bordet er dandert med drikkeflasker, navnelapper og nesten blanke notatblokker. Hvorfor jeg vil bli helsefagarbeider? De svarer, en etter en.

– Mer kunnskap.

– Andre arbeidsoppgaver.

– Kunnskap og kompetanse.

Det er Marita Weløy (32) sin tur. Hun løfter haken og sier tydelig ut i den tette luften:

– Å få en utdannelse.

NERVØS: Fagbladet var med miljøarbeider Marita Weløy på første dagen på kurset for å bli helsefagarbeider. – Jeg var veldig nervøs og sov nesten ikke i natt, forteller hun.

NERVØS: Fagbladet var med miljøarbeider Marita Weløy på første dagen på kurset for å bli helsefagarbeider. – Jeg var veldig nervøs og sov nesten ikke i natt, forteller hun.

Bjørn A. Grimstad

Får lokal undervisning

Denne morgenen har faglærer Ingeborg Nilsen tatt den timelange reisen fra Bergen til øykommunen Austevoll. Det skal hun gjøre så godt som hver torsdag fram til mai. Deretter er det teoretisk eksamen.

– Det kan dere notere allerede nå, sier hun.

{s1}

Marita Weløy ser på datoen hun har skriblet ned. Hun vet at dette kommer til å bli en tøff dag. Ikke fordi hun ikke kan. Hun tviler verken på evnene eller kunnskapen, og trives godt i jobben som miljøarbeider i et bofellesskap for funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Men hun bærer med seg en utfordring.

Ble sett på som et problem

I august publiserte Weløy et lengre innlegg på Facebook. Der beskriver hun hvordan en vanskelig historie fra ungdomsårene har preget livet hennes. Nå forteller hun den også i Fagbladet. Hun håper den kan inspirere andre til å se mennesker rundt seg.

Hun forteller om storesøsteren, som hun så veldig opp til. Søsteren var ni år eldre og eldst av fire søsken. Hun hadde flyttet til Sogndal for å studere.

– Hun var ofte hjemme i helgene. Men jeg var ikke klar over at hun hadde reist tilbake til Sogndal den dagen, forteller Marita, som var 14 år gammel da storesøsteren tok sitt eget liv.

En familie i sjokk måtte håndtere sorgen. Det smertefulle og vonde gjør livet fortsatt vanskelig, forteller Weløy. Men i tillegg til den tragiske situasjonen måtte familien kjempe en langvarig kamp mot skolen. Belastningene det medførte har satt dype spor.

– Jeg reagerte på min søsters død med å være veldig utagerende. Jeg følte at jeg fikk lite hjelp fra lærerne og skolen. Istedenfor å se at jeg hadde et problem, så de på meg som et problem. Det har formet meg videre i livet, sier hun.

{f1}

Frykter å bli testet

Marita Weløy mener skolen manglet fagkompetanse for å ta vare på barn med traumer. Hun ble flyttet til en annen klasse og ble fritatt fra stadig flere fag. Ungdomsskolen ble avsluttet nesten uten beståtte karakterer. Utfordringene ble med over i videregående skole.

– Jeg turte nesten ikke å komme til timene, for jeg forbandt bare skole med problemer. Fikk jeg prøver eller tentamen, trakk jeg meg. Og jeg turte ikke å spørre lærerne om noe, sier hun.

Nærmest alle former for tester ble umulige å gjennomføre. Etter flere forsøk på ulike videregående skoler droppet Weløy ut og gikk inn i arbeidslivet. Nå, over ti år senere, setter hun seg for første gang på skolebenken igjen.

– Jeg ble veldig glad da jeg fikk høre om dette kurset. Det betyr utrolig mye for meg. Det er så mye mestring når læreren spør og jeg kan svaret på noe. Da hopper jeg i stolen og sier se på meg, sier hun til Fagbladet.

Senker terskelen

Den lave solen skinner inn vinduene til det lille møterommet. Det er stille mens alle sitter bøyd over notatblokkene og skriver. Så skal svarene leses opp.

– Gjøre øvelser sammen, siden hun ikke liker å gjøre det alene, foreslår hjelpepleier Viktoria Blova.

Lærer Ingeborg Nilsen skriver det opp på whiteboardet. Det oppstår en diskusjon om det er riktig å gi den fiktive 65-årige beboeren «Anne» massasje. De faller ned på at det kan mannen gjøre. «Mannen massasje» skrives opp på i tiltaksboksen på whiteboardet. Flere forslag leses opp og blir til ordene «hage», «rådføre fysio» og «husarbeid».

Oppgaven er løst i fellesskap. Deretter skal deltagerne få en hjemmelekse. For de fleste den første på mange år.

– Jeg vil at dere skal gjøre en hyggelig fysisk aktivitet med en eller flere av beboerne der dere jobber, sier læreren.

Deretter er den første av i alt 27 undervisningsdager over. Studentene forsvinner i raskt tempo ut av rommet, ned trappene, ut på parkeringsplassen og inn i bilene. For flere bærer det rett til kveldsskiftet.

Må overkomme hindringene

Marita Weløy har fortsatt litt tid. Hun forteller at det var avgjørende at kurset blir holdt i hjemkommunen. Med tre barn, enda tre bonusbarn og en samboer som jobber på sjøen, ville pendling til fastlandet vært nærmest umulig. Selv om hun merker at spøkelsene fra fortiden fortsatt herjer, har hun bestemt seg for å gjennomføre.

– Jeg legger altfor store krav på meg selv når det kommer til å bli testet. Men i enden av dette skal jeg ha bestått. Jeg er en voksen person nå og kan spørre om hjelp, sier hun.

AOFs desentraliserte kurs i fagbrev

AOF Norge er et landsdekkende studieforbund med fokus på voksenopplæring og etterutdanning.

I 2019 startet AOF opp elleve desentraliserte kurs: To i Agder, tre i Haugaland (Sørvestlandet), ett i Midt-Norge, to på Vestlandet og tre i Østfold.

Dette er klasseromsbaserte kurs i teori for fagbrev i helsefagarbeid.

Deltakerne må gå opp til eksamen og fagprøve hos fylkeskommunen for å få fagbrev.

Kurset er ikke obligatorisk. Mange finner det likevel nyttig å gjennomgå pensum og øve på eksamen i fellesskap.

For å ta fagbrev må du:

1. Bestå teoretisk eksamen.

2. Få godkjent minst fem års relevant arbeidserfaring.

3. Bestå fagprøven.

MEST LEST:
Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Frøydis Falch Urbye

Da den helseansatte frarådet intervjuet, ble programleder Helene Sandvig opprørt

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

Leif Martin Kirknes

NHO sier nei til alle lønnstillegg i år

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Elise (26) får som renholder ofte spørsmål om hvorfor hun ikke vil begynne på «en ordentlig utdannelse»

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

Artem Merzlenko / Colourbox

Bruker utdatert datasystem: Nå får kommunenes 110-sentraler sjokkregning

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Virksomhetstillitsvalgt i Bufetat, Bjørn Ingar Skogvang, er glad for at arbeidsgiveren nå endelig tar tak i saken.

Kai Hovden

Nær tusen nattevakter har tapt pensjonsoppsparing etter tellefeil

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

Anita Arntzen

Syk i ferien? Her får Ove hjemmesykepleie på hytta

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy