Kunnskapsbasert praksis i sykepleien

– Ny kunnskap kommer ikke alltid pasientene til gode

– En mastergrad gir mer dybdekunnskap enn en videreutdanning, men utdanningen er ikke et mål i seg selv – uansett nivå, skriver forfatteren.

– En mastergrad gir mer dybdekunnskap enn en videreutdanning, men utdanningen er ikke et mål i seg selv – uansett nivå, skriver forfatteren.

Pxhrere

Sykepleiere som tar videreutdanning eller mastergrad i kunnskapsbasert praksis, får ofte ikke brukt den nye kunnskapen. Årsaken er at arbeidsplassen er fastlåst i utdaterte prosedyrer, sier forfatteren av denne kronikken.

2018020512362220180205123659

tips@fagbladet.no

Kunnskapsbasert praksis skal styrke beslutningsgrunnlaget til de som jobber i helse- og sosialsektoren og bevisstgjøre dem på hvor de henter kunnskap fra. Arbeidsrutiner som ikke er basert på oppdatert kunnskap, kan i verste fall føre til feilbehandling av pasienter. Derfor er det viktig at helsepersonell forholder seg kritiske til egen praksis, søker oppdatert kunnskap og bruker kunnskapsbaserte retningslinjer. Å innføre kunnskapsbasert praksis (KBP) handler om å sette helsearbeidere i stand til å gjøre nettopp dette.

Siden 2004 har Høgskolen på Vestlandet tilbudt en videreutdanning på 15 studiepoeng i i kunnskapsbasert praksis. I tillegg har høgskolen tilbudt masterstudium i faget siden 2008.

Men hva skjer når studentene er uteksaminert? Klarer arbeidsplassen å dra nytte av kompetansen hos disse medarbeiderne, til beste for pasientene? Eller drukner den nye kunnskapen i den travle arbeidshverdagen?

Lærende organisasjoner

Førstelektor Grete Oline Hole og høgskolelektor Katrine Aasekjær har i to ulike studier forsket på nettopp dette.

En ting er hva de lærer under utdanning, men arbeidsplassen er også viktig, forteller Grete Oline Hole.

I samarbeid med sine kollegaer har hun intervjuet 22 tidligere mastergradsstudenter om hvor godt de lykkes med å bruke kunnskapsbasert praksis på arbeidsplassen sin ett år etter endt utdanning.

Studentene ga tilbakemelding om at utdanningen hadde gitt dem nyttige verktøy som de kunne bruke i arbeidet. Men skulle de få til endring i praksis, måtte de også jobbe i en organisasjon som så på seg selv som en lærende organisasjon som la til rette for endringer.

– Hvis ikke jobben la til rette for det, tok de ofte med seg kunnskapen og skiftet jobb, sier Hole.

Den viktige mellomlederen

Katrine Aasekjær har undersøkt om sykepleiere som tar videreutdanningen i kunnskapsbasert praksis, lykkes med å ta i bruk metodikken på arbeidsplassen. Hun er enig med Hole, men påpeker at det også er noen forskjeller.

– De som tok videreutdanning, skiftet ikke nødvendigvis jobb selv om de ikke fikk til endringer. Vi så hvor viktige mellomlederne var. Studentene var avhengig av at den den nærmeste lederen forsto hva kunnskapsbasert praksis var og tilrettela for det på arbeidsplassen, forklarer Aasekjær.

I samarbeid med sine medforfattere publiserte hun nylig resultatene fra studien, basert på intervju med 20 tidligere videreutdanningsstudenter.

Blir endringsagenter

Mastergradsstudentene så i større grad på seg selv som «endringsagenter» når de kom ut i praksis. De hadde mange ulike jobber, og en del av dem satt i lederposisjoner hvor de hadde handlingsrom til å gjøre endringer. De som ikke satt i lederposisjoner, meldte at de hadde lært strategier for å skape dette handlingsrommet.

– Mastergradsstudentene kunne mer om styringsmekanismene i helse- og omsorgsvesenet. Denne kunnskapen brukte de aktivt for å forankre prosjektene sine hos sentrale personer i systemet, poengterer Hole.

Suksessfaktorer

En mastergrad gir mer dybdekunnskap enn en videreutdanning, men utdanningen er ikke et mål i seg selv – uansett nivå. Det overordnede målet med begge utdanningene er at de skal føre til endringer i praksis som øker kvaliteten og pasientsikkerheten i norsk helsevesen.

Så hva skal egentlig til for å få utbytte av kompetansen slik at arbeidsplassen faktisk får til en kvalitetsforbedring?

– Sjansene er større for å lykkes dersom det er flere fra samme arbeidsplass som tar utdanningen. Dersom sykepleieren kommer alene tilbake med kunnskapen, drukner det lettere i den daglige virksomheten, forteller Katrine Aasekjær.

– De organisasjonene som sender flere på utdanning og har en klar strategi for hva de skal bruke de nyutdannede til, får selvsagt et mye større utbytte, legger Grete Oline Hole til.

De som hadde videreutdanning i bagasjen, startet for eksempel med å lage fagprosedyrer for å demonstrere for sine kollegaer verdien av å jobbe kunnskapsbasert. Dette var måten å «selge» produktet sitt til arbeidsplassen.

– Vi har funnet mange likheter, men strategiene de bruker er ulike. Mastergradsstudentene er mer selvstendige og tar regien selv. Videreutdanningsstudentene er mer avhengig av at det står en leder bak og legger til rette, kommenterer Aasekjær.

Egentlig burde kunnskapsbasert praksis vært en så viktig del av de helsefaglige grunnutdanningene at nyutdannet helsepersonell hadde den kompetansen de trengte for å bruke metoden aktivt i sitt daglige virke. Der er vi dessverre ikke i dag, mener de to.

– Vi opplever at høgskolene har ulik kompetanse og underviser ulikt i kunnskapsbasert praksis.

Et eget doktorgradsprosjekt ved Høgskolen på Vestlandet kartlegger nå bachelorstudenters kompetanse i kunnskapsbasert praksis. Hvordan lærere integrerer faget i helsefaglige bachelorutdanninger blir også undersøkt.

Kilder

• Grete Oline Hole, Sissel Johansson Brenna, Birgitte Graverholt, Donna Ciliska, Monica Wammen Nortvedt: Educating change agents: A qualitative descriptive study of graduates of a Master’s program in evidence –based practice. BMC Medical Education, 2016

• Katrine Aasekjær, Hilde Valen Waehle, Donna Ciliska, Monica Wammen Nortvedt, Esther Hjälmhult: Management Involvement: A Decicive Condition When Implementing Evidence-Based Practice. World views on Evidence-Based Practice, 2016.

MEST LEST:
God stemning mellom Mette Nord og Tor Arne Gangsø som hilser på korrekt koronavis. Men forhandlingene i kommuneoppgjøret blir krevende. Rettigheter for mer heltid er et av de viktigste kravene fra Fagforbundet og LO Kommune.

God stemning mellom Mette Nord og Tor Arne Gangsø som hilser på korrekt koronavis. Men forhandlingene i kommuneoppgjøret blir krevende. Rettigheter for mer heltid er et av de viktigste kravene fra Fagforbundet og LO Kommune.

Per Flakstad

Lønnsforhandlingene er i gang: Her finner du alle kravene fra LO

Colourbox.com

Disse skal få ny lønn nå: Lønnsforhandlingene for 190.000 ansatte i kommunene er i gang

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy