Norge går mot strømmen

Europa rekommunaliserer renovasjonen

I Norge eksisterer det et kommersielt og politisk press for å konkurranseutsette den kommunale avfallshåndteringen. I flere andre europeiske land ser utviklingen nå ut til å snu.

2016092213280020160930102725

«I Tyskland er en av hovedgrunnene bak ønsket om å rekommunalisere avfallstjenestene å få få slutt på inntektsdumpingen i bransjen.»

KS Bedrift viser i sin rapport Avfallsbedriftenes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt at land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike ønsker sterkere offentlig styring og tjenester tilbake i offentlig regi.

Det er de dårlige erfaringene med privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester som har ført til at stadig flere lokale myndigheter ønsker rekommunalisering av tjenester som renovasjon, vannforsyning, energitilførsel og offentlig transport. Behov for bedre kvalitet, kostnadsbesparelser og mulighet for større politisk kontroll over strategiske bransjer og ressurser, er viktige grunner for ønsket.

Tidligere ble det argumentert for at åpne markeder og fri konkurranse ville bidra til kostnadseffektivitet og bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer fra avfallsbransjen har ikke kunnet vise noen kostnadsgevinst ved privatisering.

Flere europeiske land kan heller vise til reduserte kostnader etter at de valgte å ta tilbake avfallstjenestene.

Noen av årsaken er de mulighetene egenregi gir for langsiktig samfunnsplanlegging og mer helhetlige investeringer framfor jag etter profitt, samt reduserte kostnader knyttet til selve anbudsprosessene og kontroll av de konkurranseutsatte tjenestene.

LES OGSÅ:

Så mye har søppelavgiften steget i din kommune

Du betaler ekstra for avfallselskapenes profitt

Millioner å spare på drift i egenregi

I Norge har DeFacto gjort en kartlegging av husholdningsrenovasjonen i landets 20 største kommuner i 2015. Den viser at renovasjon i offentlig regi kan være økonomisk rimeligere for innbyggerne enn anbudsutsatt renovasjon.

En oversikt over gebyrutviklingen i tiårsperioden 2004–14 viser at årsgebyret for husholdningsavfall i 2014 i gjennomsnitt var 10,6 prosent høyere i kommuner der søppelinnhentingen fra husstandene var satt ut til private aktører. I tillegg kommer det fram at konkurranseutsetting og privatisering i stor grad har negative konsekvenser for arbeidstakerne.

I Norge går privatisering og konkurranseutsetting i ulike bransjer hardest ut over de ansattes pensjonsvilkår, jobbsikkerhet og framtidsutsikter. I Tyskland er en av hovedgrunnene bak ønsket om å rekommunalisere avfallstjenestene å få få slutt på inntektsdumpingen i bransjen.

MER: Her er Oslos nye renovatører

Fagbladet på Facebook

Etter forurensningsloven er det kommunenes plikt å samle inn, lagre, destruere og gjenvinne husholdningsavfallet fra alle private norske hjem. Samtidig slår loven fast at gebyret som innbyggerne betaler for denne lovpålagte tjenesten ikke skal overstige kommunens kostnader knyttet til avfallshåndteringen – selvkostprinsippet. Målet med den lovpålagte begrensningen av kommunale avfallsgebyr har vært å sikre at den ekstra skatten øremerkes for renovasjon og hindrer at kommunene bruker renovasjonsgebyret for å finansiere andre kommunale velferdstjenester.

Samtidig er renovasjon blitt en næring det er mulig å tjene mye penger på, melder DeFacto i sin kartlegging. Høy utgiftsvekst og høyt gebyrnivå for innbyggerne i kommuner med anbudsutsatt renovasjon har gitt grunnlag for høy økonomisk fortjeneste hos flere av de større private renovasjonsbedriftene i Norge.

RenoNorden har vært en markedsledende aktør på husholdningsavfall i en årrekke. Denne bedriften hadde et positivt driftsresultat på nærmere 20 prosent i 2014. DeFacto understreker at den høye profitten i deler av renovasjonsmarkedet trolig vil være i konflikt med forurensingslovens paragraf 34, som forutsetter at innbyggerne i en kommune ikke skal betale mer i avfallsgebyr enn det som utgjør de faktiske utgiftene til renovasjonsdriften.

DeFacto spør i sin rapport om ikke selve intensjonen med forurensningslovens paragraf 34 brytes når en stadig større andel av søppelhåndteringen er overtatt av private aktører som tar ut profitt etter en anbudsprosess. Det stilles også spørsmål ved om interessene til private aktører i renovasjonsnæringen prioriteres framfor innbyggerens behov og interesser når avfallsgebyr for innbyggerne går med til å bygge opp om profitt og avkastning for eierne til private aktører i bransjen.

Renovasjonsbransjen blir en stadig viktigere strategisk brikke for hvordan dagens samfunn skal kunne møte og takle aktuelle ressursspørsmål og miljø- og klimautfordringer. I tillegg viser KS Bedrift i sin rapport Avfallsbedriftenes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt blant annet at renovasjon i offentlig regi i Norge bidrar til 1,9 milliarder kroner i skatteinntekter som brukes på andre offentlige velferdsgoder som sykehus, barnehager og infrastruktur. Når man både ser på verdiene avfallsbedrifter i kommunal regi bidrar til gjennom arbeidsplasser, miljøtiltak, skatteinntekter og ressursforvaltning, og når vi ser på at store land rekommunaliserer offentlige tjenester grunnet negative konsekvenser av privat drift for både innbyggere og ansatte, er det mulig å spørre om ikke også norske kommuner bør få fred fra det kommersielle og politiske presset om å konkurranseutsette kommunal avfallshåndtering.

Kilder: KS Bedrifts rapport Avfallsbedriftenes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt (Menon-publikasjon nr. 13/2015) og DeFactos rapport Renovasjon ut på anbud – dyrt for innbyggerne, dårlig for de ansatte. En kartlegging av husholdningsrenovasjonen i landets 20 største kommuner fra 2015.

Fagbladets nyhetsbrev får du her

Hanna Kvamsås

Rådgiver i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy