Forstår sykepleierne språket i vitenskapelige artikler?

LINN STALSBERG

tips@fagbladet.no

Sykepleiere er pålagt til enhver tid å arbeide ut ifra den nyeste forskningen på sitt felt. Men hvor lett er det å holde seg oppdatert? Legger arbeidsgiveren det til rette for dette, og forstår sykepleierne språket i vitenskapelige artikler?

– Ja, det gjør de. Dette er sykepleierne opplært til, sier Unni Hembre, instituttleder for helsefag ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Hun mener at sykepleiere i dag er godt rustet til å lese vitenskapelige artikler etter endt utdanning.

Mens Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, er ganske overbevist om at det ofte utilgjengelige språket i vitenskapelige artikler kan ekskludere en sykepleier fra å forstå hva en annen sykepleier har skrevet og forsket på.

Sykepleierne selv, her representert ved helsesøster Sunniva Linløkken Granlund, savner mest av alt rammevilkår og tid til å sette seg inn i ny forskning i en travel arbeidshverdag.

– Det kan i ytterste konsekvens bety liv eller død, sier hun.

Trenger tid til oppdatering

Sunniva Linløkken Granlund er sykepleier med erfaring fra hjemmesykepleien. Hun tar videreutdanning som helsesøster og startet denne høsten i ny jobb på Oslos østkant. Hun forsøker å holde seg oppdatert på ny forskning innenfor sitt felt.

– Ifølge helsepersonelloven plikter vi å oppdatere oss. Men jeg tror likevel at en del kollegaer ikke gjør det, sier Granlund.

– Hvorfor ikke?

– Sykepleiere har utrolig travle arbeidsdager. Det legges ikke til rette fra ledelsen for at den enkelte sykepleier skal ha tid til å oppdatere seg. Dette kunne det godt lages tydelige rammer for. Arbeidsgiver må vise at de verdsetter at ansatte oppdaterer kunnskapen sin.

Tilgjengelighet

Granlund legger til at det også handler om tilgjengelighet. Fordi hun holder på å videreutdanne seg på høyskole, har hun tilgang til databaser der forskningen ligger. Vanlige sykepleiere har ikke det, sier hun.

Hun forteller at det heldigvis er vanlig å ha fagutviklingssykepleier ansatt, som holder sin avdeling oppdatert på prosedyrer tilpasset avdelingens pasientgrupper.

– Dette sikrer kvaliteten på at sykepleierne jobber faglig forsvarlig, mener Granlund.

For tida er Granlund medlem både i Fagforbundet og i Norsk Sykepleierforbund. En av årsakene til at hun beholder medlemskapet i sistnevnte er nettopp vitenskapelige artikler hun får gjennom magasinet Sykepleien og Sykepleien Forskning. I tillegg er det alle faggruppene, som faggruppe for helsesøstre som hun nå er medlem i.

– Vanlige sykepleiere leser ikke doktorgradsavhandlinger. Er det lenge siden man selv studerte, husker man ikke fagtermer og metodikk, sier Granlund.

Selv leser hun gjerne bladet Sykepleien, og på nett sykepleien.no/forskning, helsedirektoratet.no, helsebiblioteket.no, forskning.no, helsenorge.no og fhi.no for å finne ny forskning.

– Men jeg er bevisst på hvilke kilder jeg bruker. På helsebiblioteket.no kan vi finne helt ny forskning, mens på helsedirektoratet.no fins det som allerede er implementert.

– Forskningsformidling må få status

Det er ikke enkelt, selv for en garvet forsker, å forstå alt som skrives i ulike forskningsartikler. Derfor leser både forskere, og sykepleiere som Granlund, gjerne forskningsjournalistikk i stedet for vitenskapsartikler.

UFORSTÅELIG: – Jålete forskere er mer opptatt av å framstå som akademiske enn å bli lest av mange, mener Nina Kristiansen i forskning.no.

Erik Norrud

Redaktør Nina Kristiansen i forskning.no er enig i at det ikke er lett å forstå vitenskapelige artikler.

– Forskere skriver ikke alltid så godt. Ofte forstår de ikke engang hverandre. Selv forskere innenfor de ulike helsefagene kan slite med å lese hverandres vitenskapelige artikler.

– Hvorfor er det sånn?

– En av grunnene er at mange fagfelt opererer med et smalt stammespråk. En annen årsak er jålete forskere, som er mer opptatt av å fremstå som akademiske og faglig smarte enn å bli lest av mange. I tillegg er det mye angst for å ikke å framstå som faglige nok, de frykter kollegaenes dom. Mye kunne vært gjort for å gjøre forskerne trygge.

– Det er ikke mange år siden formidling ble sett ned på, at de forskerne som var synlig i mediene ble ansett som lettbeinte, i motsetning til en seriøs forsker.

– Hva kan gjøres for å endre dette?

– Mitt råd er at lederne i akademia må gjøre forskningsformidling til en ønsket og viktig aktivitet. Det må være toleranse for å drive med formidling, det må få status internt.

– Medisin er helt fryktelig

Kristiansen mener en del forskning på helse er blant verstingene sånn sett, og det er en utfordring for journalistene i forskning.no, der helse er det absolutt mest leste fagfeltet.

– Medisin er helt fryktelig. Dette er en gammel vitenskap som har forvillet seg langt inn i stammespråket, mener Kristiansen.

Selv om sykepleie er en ung akademisk gren, der høyere utdanning som Master og PhD er av nyere dato, synes Kristiansen at faget raskt har klart å gjøre seg uforståelig, med unødvendig tungt akademisk språk og skrivestil.

– Det er forferdelig dersom helsepersonell ikke får oppdatert seg faglig fordi forskningen gjør seg utilgjengelig. Selvsagt kan ikke alle forstå vitenskapelige artikler på alle fagfelt, men jeg syns sykepleiere burde kunne forstå sitt eget felt, mener Kristiansen.

Forskning i flere medier

Forskning er tilgjengelig på flere måter, der vitenskapelige artikler bare er en variant. I tillegg har alle utdanningsinstitusjoner en kommunikasjonsavdeling som skal formidle forskningen utad. Det fins også nettaviser som og andre mediser som skriver journalistisk om forskning.

– Jeg ser ofte formidling fra kommunikasjonsavdelingene som er for utilgjengelig, fordi den ofte handler om å gjøre forskeren fornøyd, sier Kristiansen, som sier at hun som redaktør er opptatt av at hennes journalister bruker «menneskespråk» når de skriver om forskning. Alle, uavhengig av alder og utdannelse, skal kunne lese og forstå det vi skriver på forskning.no, sier Kristiansen.

De har diskusjoner hele tida: Hva betyr egentlig «kognitiv», eller «diskurs» eller «implementere»? De jobber hele tida for ikke å bli smittet av forskernes språk.

– Å formidle forskning handler om demokrati, det er fellesskapets verdier som er investert her og skal formidles, sier Kristiansen, som holder skrivekurs blant annet for helsepersonell i nettopp dette.

BEHERSKER: Sykepleierstudentene er opplært til å forstå vitenskapelige artikler, mener Unni Hembre ved Høgsdkolen i Oslo og Akershus.

Sonja Balci, HiOA

Vi er pålagt å kjenne forskningen

Unni Hembre er leder ved institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er ikke bekymret for at sykepleiere ikke forstår forskning på eget felt.

– Dette er de godt utdannet til å beherske. Sykepleiere er pålagt å jobbe i samsvar med anerkjent forskning og erfaring, det vi kjenner som kunnskapsbasert praksis. Det betyr sykepleiere som etterspør, leser, forstår og anvender ny forskning i sitt arbeid, sier Hembre.

Hun understreker at sykepleie i dag er høyere utdanning, der studentene lærer kritisk tenkning, metodikk og fagspråk som gjør artiklene tilgjengelig for dem og gjør dem i stand til å vurdere.

– Alle som har gjennomført en bachelor lærer dette, forsikrer hun, og legger til at dette forventer høyskolen av studentene.

– Men får sykepleiere i jobb tid til å følge dette opp?

– Både spesialist- og kommunehelsetjenesten har plikt til å drive kunnskapsbasert. Vi utdanner sykepleierne i samarbeid med praksisstedene, sørger for kunnskapen, men det er arbeidsgiver, og ikke utdanningen, som senere har ansvaret for å utvikle kunnskapen videre. Så kan jeg være bekymret for at det ikke settes av nok tid til fordypning og innhenting av kunnskap i ulike tjenester, men det er nødvendig hvis tjenesten skal være kunnskapsbasert, avslutter Hembre.