Godt ernæringsarbeid virker!

2016092013520020160920143818

Pixabay.com

Ernæring er et sammensatt fagfelt som spenner fra samfunnsernæring til molekylær ernæring. Klinisk ernæring er en egen fagdisiplin innenfor ernæring, der sammenhengen mellom kost og helse, med fokus både på forebygging og behandling av sykdom, står sentralt.

God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende. Klinisk ernæring dreier seg om hvordan mat og næring i ulike former brukes både for å forebygge, mestre og behandle sykdom.

Innenfor fagfeltet klinisk ernæring jobbes det med å ivareta ulike ernæringsbehov ved sykdom, men også med hvordan mat kan lede til sykdom. Noen ganger gjør sykdom at mange forhold knyttet til mat må tas hensyn til. For eksempel kan nyresvikt påvirke kroppens evne til å omsette proteiner og danne essensielle næringsstoffer, mens sykdom i magesekk eller tarm kan påvirke evnen til å ta opp næring.

I helse- og omsorgstjenesten er det de siste årene avdekket betydelige utfordringer i ernæringspraksis. Ved norske sykehus finner vi at rundt 1/3 av pasienter i alle aldre, er eller er i fare for å utvikle underernæring - uten at nødvendig intervensjon iverksettes. I eldreomsorgen er situasjonen den samme. Dette til tross for at det foreligger god dokumentasjon på at underernæring forårsaker redusert livskvalitet, økt sykelighet og økt risiko for for tidlig død. Vi vet blant annet at mennesker med kreft tolererer kreftbehandlingen dårligere og i mindre grad overlever sin kreftsykdom, dersom de er underernærte.

Kliniske ernæringsfysiologer er som eneste ernæringsfaglig utdannede yrkesgruppe autorisert helsepersonell, og utgjør en viktig ressurs i ernæringsarbeidet i ulike sektorer. Kliniske ernæringsfysiologer forvalter og praktiserer ernæringsvitenskap i direkte pasientkontakt, gjennom opplæring og rådgivning av pasienter, utdanning og veiledning av annet helsepersonell, men også gjennom overordnet utviklings- og planarbeid.

I dag uteksamineres 40-50 kliniske ernæringsfysiologer årlig ved universitetene i Bergen og i Oslo. Behovet for en robust utdannelse som holder tritt med det kliniske praksisfeltet har gjort at utdanningen raskt utviklet seg til et femårig løp der solid basalmedisinsk utdannelse kombineres med undervisning i både generell, forebyggende og klinisk ernæringslære, og i ernæringsforskning.

I helsetjenesten jobber mange ulike yrkesgrupper sammen for å ivareta og hjelpe mennesker slik at de i på best mulig måte kan unngå, leve med, eller bli frisk av sykdom. Å ivareta og bedre ernæringsstatus er en viktig del av grunnleggende helsehjelp. Et godt, tverrfaglig samarbeid er med på å sikre befolkningen et trygt ernæringstilbud i helsetjenestene.

En rekke ulike yrkesgrupper har ernæring på timeplanen. Både helsesøstre, jordmødre, fastleger og ansatte ved frisklivssentraler møter mennesker med behov for råd og veiledning om ernæring. På sykehjem og i hjemmesykepleien har helsepersonell ernæring på dagsorden, som en del av den grunnleggende pleie- og omsorgen. En forutsetning for å ivareta mennesker med særlige ernæringsbehov er å kunne tilby mat som både frister, metter og fremmer god helse. Dyktige kjøkkenarbeidere er nøkkelpersoner, og uten gode fagpersoner på kjøkkenet kan mattilbudet til de mest sårbare i samfunnet raskt svikte. Et godt mattilbud er likevel ikke alltid nok for å ivareta den enkeltes behov.

Det er derfor viktig med helsepersonell som har tilstrekkelig ernæringskunnskap til å fange opp personer i risiko og som har særlige behov, til å kunne gi trygge og kunnskapsbaserte råd og vite når en bør få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog.

Vi har i dag god dokumentasjon på at kostholdsveiledning og hjelp til å etablere et helsefremmende kosthold gitt av kyndige fagpersoner bidrar til å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes og hjerte-karsykdom. God kostholdsveiledning hjelper de som lever med slike sykdommer å mestre sykdommen bedre. Ernæring fremmer livskvalitet, tilheling og overlevelse; ingen glemmer gnisten som tennes på nytt i øynene hos en undernært når ernæringsstatus bedres!

I arbeidet med å bedre ernæringssituasjonen i norsk helsevesen er Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og Kosthåndboken to gode verktøy som bør ligge lett tilgjengelig på alle arbeidsplasser. Her finnes kvalitetsikret og god informasjon om ernæring som kan være til nytte i en hektisk arbeidshverdag. Gode verktøy er viktig, men minst like viktig er dyktige helsearbeidere. En rekke prosjekter og undersøkelser viser at samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog bidrar til økt fokus og engasjement, til økt kompetanse og bedre kvalitet i tjenestene. Målrettet etter- og videreutdanning innenfor ernæring, kombinert med nødvendig tilgang på kliniske ernæringsfysiologer for å søke råd og veiledning hos eller henvise videre til, er helt sentralt for å kunne bedre ernæringspraksis i norsk helsetjeneste slik at de som trenger det får det klinisk ernæringsfaglige tilbudet de behøver.

Aslaug Drotningsvik

Utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Bergen. Etter endt utdanning jobbet hun som klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland Universitetssykehus og St.Olavs Hospital før hun startet som stipendiat ved Universitetet i Bergen. Gjennom sitt doktorgradsprosjekt forsker hun på helseeffekter av fiskeproteiner, særlig knyttet opp mot eldre med muskelsvekkelse.

God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende