KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Ifølge en Fafo-undersøkelse som Fagbladet nylig omtalte har 1 av 5 helsearbeidere opplevd seksuell trakassering fra pasienter. Alvorlighetsgraden varierer fra uønsket berøring og voldtekt, til seksuelle verbale kommentarer og nærgående blikk, kroppsbevegelser eller blotting.

Tafsing og krenkende utsagn fører til mistrivsel og seks prosent av dem som har opplevd dette, har vært borte fra jobb på grunn av trakasseringen. Men til tross for ganske høye tall og utslag på sykefraværet viser det seg å være et vanskelig tema å melde ifra om.

• Gjør du dette på julebordet kan du miste jobben

Kjenner ikke til

Fagbladet har vært i kontakt med et knippe hovedverneombud og tillitsvalgte i ulike kommuner, men ingen har opplevd eller er kjent med tilfeller av sextrakassering.

Noen tror ikke det er snakk om underrrapportering, mens andre syns det var fint at temaet bringes på dagsorden. «For det er helt sikkert mørketall her. Dette snakker vi nok ikke så mye om,» ifølge en av de tillitsvalgte.

Det siste stemmer overens med funn i undesøkelsen. Den viser at kun et fåtall helsearbeidere snakker med tillitsvalgte eller verneombud etter å ha blitt sextrakassert.

• Gjelder både kvinner og menn: Hver sjette har blitt seksuelt trakassert

– Må tørre å snakke

Av de 58 prosentene som faktisk gikk videre med saken fortalte åtte av ti om hendelsen til en kollega, mens seks av ti kontaktet sin nærmeste leder.

– Det er jo ikke noe ukjent tema blant helsearbeidere. Men ansatte må tørre å snakke om dette og for ledere er det en viktig oppgave å gjøre noe med det, sier hovedverneombud ved Akershus Universitetssykehus, Morten Grønlie.

Også han er glad for søkelyset på seksuell trakassering av helsearbeidere. Et tema han synes det har vært merkelig stille rundt. Men heller ikke på Grønlies arbeidsplass er sextrakassering et uttalt problem.

– Det er nok mer utbredt i hjemmebaserte tjenester der det er mye alenearbeid og på sykehjem med demente pasienter.

• 1 av 5 av i helse- og omsorgssektoren opplever seksuell trakassering på jobb

Har ingen saker

Rådgiver i Fagforbundet Randi Røvik er ikke overrasket over at Fagbladet ikke enkelt treffer på tillitsvalgte som har erfaringer med slike saker.

– Det er jo nettopp det som er problemet. Vi har ingen saker. Når vi vet omfanget av problemet, er det oppsiktsvekkende at det ikke går videre. Men vi har ingen henvendelser, sier Røvik, som forteller at de har sjekket dette før også, med samme resultat.

For problemstillingen er langt fra ukjent eller ny. En undersøkelse utført av Leif Moland i Fafo i 1997 avdekket tilsvarende resultater både når det gjelder omfang av seksuell trakassering og mangel på rapportering. En forklaring som ble trukket fram er at det finnes en «dette må du tåle-holdning i omsorgsyrkene».

– Pleierne synes det er vanskelig å melde fra. Spesielt når mange er psykisk utviklingshemmede, og de ikke har den samme dømmekraften som oss, uttalte Fafo-forskeren den gang. Hans konklusjon var at Arbeidsmiljøloven ikke fungerer i omsorgsyrkene, og at det må gjøres noe med den interne kontrollen.

Nye regler fra nyttår

Etter medvirkning fra partene i arbeidslivet har Arbeids- og sosialdepartementet vedtatt nye regler om vold og trusler om vold i arbeidslivet, som trer i kraft 1. januar 2017. De nye bestemmelsene stiller blant annet krav til at virksomhetene skal kartlegge risiko for at arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler, og krav om informasjon om rutiner og iverksetting av forebyggende tiltak. Risikovurderingen skal blant annet særlig ta hensyn til arbeidets organisering, alenearbeid og bemanning.

Røvik sier dette er i tråd med deres innspill under høringen for den nye forskriften.

– Sextrakassering fra pasienter og brukere er ikke nødvendigvis en trussel, men det er en dokumentert risiko, og en del av det som skal vurderes. Vi ser av Fafo-undersøkelsen at aksepten for denne typen hendelser er veldig høy blant helsearbeidere. Så man kan tenke seg at det er høye mørketall.

– Men for å kunne gjøre noe med problemet må jo arbeidstakere melde fra om hendelser?

– Den enkelte skal selvsagt si fra, men dette er først og fremst et lederansvar. Tillitsvalgte er også ledere som kan være pådrivere for å ta tak i dette. De kan blant annet gjøre seg kjent med hvilke rutiner virksomheten har og om hvordan saker blir rapportert, sier Røvik.

Mer alenearbeid

En viktig faktor i dette bildet er at omfanget alenearbeid har økt. Flere får dekket sine hjelpebehov i eget hjem.

– Derfor er det viktig å koble risikovurderingen til alenearbeid.

Verneombud Grønlie er kritisk til mye alenearbeid, både med tanke på faren for seksuell trakassering, vold og trusler. Men også i lys av at helsearbeidere kan bli anklaget for kriminelle handlinger rettet mot pasient eller bruker. Økt bemanning er viktig for å forebygge, mener han.

– Det er en lederoppgave å sørge for fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Et tiltak kan være å sørge for at alenearbeid ikke forekommer hos enkelte personer, sier Grønlie, som understreker at de ansatte må skrive avvik når de opplever trakassering for at man skal kunne iverksette målrettede tiltak. Ledere, ansatte, verneombud og tillitsvalgte må derfor bli flinkere til å diskutere dette spørsmålet, mener han.

Rapport neste år

Den endelige Fafo-rapporten blir ikke klar før i mars neste år. Den vil også omfatte dybdeintervjuer med ledere, og gi flere svar når det gjelder hvilke rutiner som finnes i virksomhetene. I mellomtida vil Fagforbundet blant annet se på hva som ligger i opplæringsplanene til utdanningene.

– I hvor stor grad vektlegges psykososiale faktorer og risiko for trakassering? Dette er viktig i et større perspektiv. Dette er yrker der det er stort rekrutteringsgrunnlag blant unge. Vi ønsker at de skal ta fagbrev og bli i yrkene, da er det viktig at de er forberedt å håndtere slike vanskelige situasjoner, sier Røvik.

Politikersvar

Hvordan ser lederen i Stortingets helse- og sosialkomite på det som er avdekket, og hva mener hun kan gjøres med problemet?

Kari Kjønaas Kjos (Frp) mener det generelt i samfunnet foregår mye seksuell trakassering. I alle samfunnslag og i alle settinger. Derfor svarer hun også generelt på spørsmålet

– Dette handler om to ting. For det første er det mange som ikke forstår at deres «kompliment» eller deres vits, av mange oppfattes som seksuell trakassering. Og for det andre handler det veldig mye om holdninger. Dette er et kontinuerlig arbeid for å synliggjøre og bevisstgjøre alle om hvordan vi oppfører oss mot hverandre.