ELLEN STAI

tips@fagbladet.no

Klokka er åtte en solfylt junimorgen i Horten. Når trøtte foreldre sier ha det til glade unger som straks begynner å dra favorittlekene utover gulvet, har renholder Cecilie Frugaard allerede vært på jobb i to timer og fått unna det viktigste med støvklut og mopp.

Når barna er kommet går hun aldri fra tralla si. Kjemikaliene i de fargerike flaskene må absolutt ikke havne i feil, små hender.

– Heldigvis har vi fått så fine mikrokluter og mopper at vi nesten ikke trenger kjemisk for å gjøre rent i barnehagen. Litt vann tar det meste, sier Frugaard, som følger klare planer som skal sikre at det blir utført godt vedlikehold og at helseaspektet ivaretas.

Likevel har hun en veldig selvstendig jobb, og ansvaret er en av årsakene til at hun trives så godt.

STORT ANSVAR: Cecilie Frugaard og kollega Phimpreeya Brodtkorb har ansvar for renholdet av hver sin etasje på sykehjemmet. Begge er medlem av Fagforbundet

Anders Stai Fougner

• Slik får du det gullende rent hjemme

Surt og alkalisk

– Hver dag er du nødt til å prioritere, ta det verste først. For eksempel synes kaffeflekker godt, men gjør ingen skade. Det aller viktigste er å fjerne støv, ellers kan barna bli syke, forklarer Cecilie Frugaard. Hun kjenner barnehagen godt og vet hva som må gjøres.

– Når det gjelder daglig renhold er det viktig å få tatt kontaktpunkter, som for eksempel dørhåndtak, i tillegg til gulv, der ungene elsker å ligge og leke. Der må vi nullstille bakteriefloraen, derfor er jeg nøye med å variere mellom ulike ph-verdier og vasker med surt og alkalisk på ulike dager, sier hun.

Polerer og boner

Polering og boning er viktig for å vedlikeholde og bevare belegg, og både metoder og tidsintervaller må planlegges nøye for å få dem til å vare så lenge som mulig. Boning er en stor operasjon, for først må belegget skrubbes helt rent. Derfor sørger Frugaard for å gjøre dette arbeidet på dager når barnehagen er stengt.

KAN KUNSTEN: Fagforbundets fylkesseksjonsleder SST i Vestfold, Inge Hofsøy, er opplæringsansvarlig for renhold i Horten kommune og tar gjerne en runde med støvsugeren for å hjelpe kollegaen sin.

Anders Stai Fougner

Renhold = vedlikehold

Fagbladet er på besøk sammen med Inge Hofsøy, opplæringsansvarlig for renholdet i Horten kommune og fylkesseksjonsleder SST i Fagforbundet, avdeling Vestfold, og bestefar til ett av barna i barnehagen. Han understreker at vedlikeholdsjobben starter på dag én når et bygg er nytt.

– Riktig utført renhold er kjempeviktig, både når det gjelder vedlikehold og for å oppfylle folkehelselovens krav og pålegg, sier han.

– Straks vi kutter ned på renholdet går det på vedlikeholdet løs. Belegg og interiør blir veldig fort slitt hvis det ikke gjøres rent ofte nok og på riktig måte. Et slitt belegg trekker til seg skitt og støv og er mye tyngre å vaske, så dermed risikerer vi å få sykemeldinger i tillegg, med alt det fører med seg, sier Hofsøy.

Vern mot konkurranseutsetting

I barnehagen rapporterer Frugaard alt unormalt hun oppdager på runden sin, enten det er en flenge i et belegg, et blandebatteri som lekker eller spiker som stikker ut av en list. At småting raskt oppdages og repareres er avgjørende for godt vedlikehold.

– Cecilie har øynene med seg og vet hva som trengs. Ser hun at det kreves litt ekstra renhold noen steder, prioriterer hun det framfor noe som kan vente, i motsetning til private aktører som kun gjør det som står i kontrakten. Alt utenom faktureres ekstra, og derfor kan tilleggsregninga bli stor. Dyktige, kommunale renholdere er ikke bare garantister for godt vedlikehold; de er vårt beste vern mot konkurranseutsetting, sier Inge Hofsøy.

Viktige valg

Cecilie Frugaard går i gang med personalets pauserom. Det er innredet med store, behagelige sofaer og et bord som knapt er til å rikke.

– Jeg kunne sagt på forhånd at dette bordet er altfor tungt. Vi renholdere har for lite å si; vi blir først spurt når problemene oppstår, sier hun.

– Prosjektlederen på nye bygg bør alltid ta med renholdslederen når det gjelder valg av belegg, sier Hofsøy.

– Nå fins det så mange ulike typer at du nærmest trenger høyskole for å vite hvordan de skal behandles, og da kan de fort bli ødelagt hvis du ikke behandler dem med rett middel. Her i kommunen er det heldigvis bra; renholdslederen er med i byggegruppa og sier sitt om både belegg og interiør.

Livsfarlig å slurve

Vi har pratet så lenge at Cecilie ikke har fått gjort alt på lista før hun må komme seg videre til sykehjemmet som er hennes andre arbeidsplass og ansvarsområde. Mens Inge Hofsøy overtar jobben med å støvsuge renholdsonene i barnehagen, legger vi oss på hjul. På sykehjemmet må Frugaard skifte klær og fjerne alle ringer. Vasketralla er fylt av helt andre midler enn i barnehagen.

– Her er det flere sykdommer, skumle bakterier og folk med dårlig immunforsvar, så vi må bruke desinfeksjonsmidler og sørge for hyppig skifte av kluter og mopper, som vaskes ved 95 grader. Det er viktig å variere mellom ulike midler så bakteriene ikke blir resistente. I verste fall kan noen dø hvis vi slurver, sier hun, og forteller at noen pasienter ligger på smitterom med egne regler, og der må alt desinfiseres.

Få kan renhold

– Verktøyet vårt er veldig viktig. Vi har enklere arealer; ingen ligger på gulvet her, smiler Frugaard. Dermed er det greit å bruke en tung, gammel arbeidsgamp av en gulvvaskemaskin, utstyrt med børster som trenger ned i flisgulvet.

At Cecilie Frugaard ble renholder var helt tilfeldig. Yrket var omtrent nederst på lista hennes, da en feriejobb satte henne på andre tanker.

– Jeg ante ikke hvor interessant det var! Alle tror de kan vaske, men svært få kan renhold. For eksempel er det ikke sånn at alle gulv tåler alt. Jeg syns det er artig at du kan legge et middel oppå et annet for å få det rent, men ikke motsatt, for da kan golvet krakelere. Jeg er glad jeg tok fagbrev og er stolt av yrket mitt. Jeg tar selvstendige avgjørelser basert på kunnskap, ikke minst om fyysikk og kjemi. Det er faktisk veldig gøy!