Sekretær ble superbruker

ELLEN STAI

tips@fagbladet.no

Lavik vet hva hun snakker om. Etter endt læretid fikk hun fast jobb på Fagopplæringskontoret i Hordaland fylkeskommune – og har nå ansvaret for to lærlinger.

– Har du bachelor i økonomi, blir du antakelig fort lei av å sitte i resepsjonen, sier Lavik, som syns hun har en variert og spennende jobb.

Hennes vei til fagbrevet ble lengre enn vanlig, fordi hun gjorde seg ferdig med studiespesialisering før hun begynte på service- og samferdsel. Hun var lei av teori, og ønsket seg en mer praktisk utdanning. I fylkeskommunens lokaler midt i Bergen sentrum fikk hun drømmejobben etter endt læretid. Nå er hun selv ansvarlig for opplæringen av to lærlinger i kontorfaget.

Rett person på rett plass

Lavik har ikke sansen for faguttrykket «merkantil». Hun snakker heller om kontortekniske oppgaver. Fagbrevet er bevis på at du kjenner til ulike programvarer og kan arkivering, både fysisk og elektronisk. I tillegg skal du kjenne til fraværsregler, kunne betjene en resepsjon, skrive referat, fakturere, føre regnskap og mye mer.

– Vi har bred kompetanse, og kan noe om alt fra lønn, regnskap, HMS til lover og regler. I tillegg har vi god kunnskap om Office-pakka. Vi avlaster saksbehandlerne og har en viktig rolle som superbrukere. Skulle en rådgiver kunne alle detaljer som ligger i systemene, ville hun ikke fått gjort den jobben hun faktisk er ansatt for å gjøre, sier Lavik.

Hun er fornøyd med sin varierte arbeidsdag, men slett ikke sikker på at en med bachelor eller master ville trives med de samme oppgavene.

– Rett kompetanse på rett sted er viktig, understreker hun.

Næringslivet trenger informasjon

Lavik er helt uenig med dem som mener at kontor- og administrasjonsfaget ikke gir den kompetansen næringslivet trenger. Gjennom to års læretid får lærlingene en oversikt og har vært innom det aller meste som skjer på et kontor.

– Våre lærlinger flyttes rundt på hele huset og får grundig innføring på en stor og interessant arbeidsplass, mener Lavik.

– Jeg tror ikke næringslivet har så god kjennskap til hva vi kan. Det er synd at flere ikke ser nytten av det, sier Ketdao Naree Fredheim. Hun er en av lærlingene som Lavik veileder, og hun angrer ikke på yrkesvalget.

– Å være ute i arbeidslivet bidrar til at du vokser som person, sier hun.

Hva gjør de egentlig?

Marie Pedersen og Pia Flåt Paulsen lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget. Arendal fylkeskommune.

Werner Juvik

Marie Pedersen (20), lærling i seksjon fagopplæring i utdannelsesavdelingen:

Hun er med på å planlegge og gjennomføre konferanser, med ansvar for logistikkarbeidet.

– Kontorfaget har vært en liten del av området service og samferdsel i mange år. Skolene må ha mer kunnskap om de fagene vi kan gå til som lærlinger, slik at elevene ikke bare tror at det er salg som gjelder, mener hun. Pia Flåt Paulsen (19), lærling PP-tjenesten i Aust-Agder.

Pia håndterer PP-tjenestens sentralbordtelefon, og snakker med foreldre, elever og advokater. Hun tar seg av registreringer, ekspedering av post, foretar bestillinger, behandler fakturaer, lager rutinebeskrivelser, arkiverer, tar imot besøkende og lager klientmapper og journaler.

Ingvild Isene (venstre) og Ina Høyland, lærlinger i kontorfag, Næringsetaten i Oslo

Werner Juvik

Ingvild Isene og Ina Høyland, lærlinger hos Næringsetaten i Oslo kommune:

De har jobbet på kundetorget, i arkivet, i bevillingsseksjonen og utfører enklere saksbehandling og skjenkekontroller. I tillegg til personaloppgaver som utlysninger, intervjuer og innstilling av kandidater til stillinger.

– Vi fornyer salgs- og skjenkebevillinger og kontrollerer at alle relevante dokumenter er vedlagt. Vi sjekker med politi, skattemyndigheter og kemner at alt er i orden. Vi tar imot gebyrer, skriver ut gebyrer og tar imot omsetningsoppgaver, forteller lærlingene.