• Slik kan du unngå AFP-smellen

Det er flere viktige valg som påvirker den endelige pensjonen for offentlig ansatte, og det krever noen gode beslutninger både før og etter at du er blitt pensjonist. Dette gjelder spesielt når alderspensjonen fra folketrygden skal tas ut, når du skal pensjonere deg, og om du skal velge AFP. I tillegg blir tjenestepensjonen sterkt påvirket av gjennomsnittlig stillingsandel og hvor mange år du har arbeidet i offentlig sektor.

Etter dagens regler er personer som er født i 1958 eller tidligere garantert en pensjon på minst 66 prosent av årslønn ved fylte 67 år, under forutsetning av at de har full opptjening – minst 30 år med 100 prosent stillingsandel. Personer som har gått på redusert stilling i store deler av karrieren, kan derfor rammes hardt.

Dersom du avslutter karrieren i en 100 prosent stilling, men har en gjennomsnittlig stillingsandel på 90 prosent i de 30 beste årene, får du en pensjon på 59,4 prosent. Med en stillingsandel på 80 prosent, blir pensjonen 52,8 prosent av lønna du ville fått i en 100 prosent stilling.

• Pensjonistene vil få mindre å rutte med i 2016

Når tjenestepensjonen skal beregnes, tas det utgangspunkt i de 30 årene med høyeste stillingsandel. Det teller ingenting at du har jobbet mer enn 30 år. For eksempel vil en person som har arbeidet 40 år i offentlig sektor i 80 prosent stilling fortsatt få mindre enn en som har jobbet full tid, selv om denne personen i realiteten har lagt ned 32 årsverk i offentlig sektor og hele tiden betalt sin andel av tjenestepensjonen.

Dersom du i tillegg har arbeidet mindre enn 30 år i offentlig sektor, rammes du ytterligere. En person som har arbeidet 25 år i 80 prosent stilling vil for eksempel få beregnet sin tjenestepensjon til 44 prosent av lønn i 100 prosent stilling.

• Fagforbundets pensjonister vil ha ny regjering

Selv om skatten på pensjonsinntekter er lavere enn skatten på lønnsinntekter, får vi vesentlig lavere nettoinntekter som pensjonister. En person som har 500.000 kroner i årsinntekt får utbetalt 362.000 etter skatt. Dersom denne personen får en pensjon på 66 prosent av årslønna, blir nettoinntekten 270.000, altså en nedgang på 92.000. Dersom denne personen hadde fått en pensjon på 60 prosent, ville inntektsnedgangen ha blitt 110.000 kroner.

Dersom inntektene blir for lave, har du egentlig ikke så mange muligheter. Du må enten bruke oppsparte midler eller låne penger. Et økende antall inkassosaker blant eldre kan tyde på at mange velger den siste løsningen – og at de undervurderer sin evne til å betale renter og avdrag.

Dette gjelder sannsynligvis primært kredittkort og kortsiktige forbrukslån. Her legger långiverne mer vekt på sikkerhet enn betalingsevne. Mange pensjonister sitter i nedbetalte boliger og har derved god sikkerhet for nye lån. Men det hjelper lite når renter og avdrag skal betales. Det er heller ikke noe pluss at rentene på slike lån er svært høye. Dersom det er nødvendig å låne penger, er det viktig å finne et lån som du kan betjene innenfor pensjonsinntektene. Da må rente- og avdragsbetingelser vurderes opp mot egen betalingsevne.

• Jan Davidsen krever forhandlingsrett på pensjoner

Lån bør helst være siste utvei, og det er alltid bedre å tære på sparepengene. Mange pensjonister har i dag penger i banken – noe som kan gi et godt tilskudd til pensjonslivet. Spørsmålet er hvor mye som skal brukes hvert år. Det er synd å ha brukt opp alle pengene når du blir 80 år og fortsatt har god helse og mye energi. Videre er det viktig å ha en buffer som kan brukes til uforutsette utgifter, og mange ønsker i tillegg å gi noe til barn og barnebarn.

Dersom pengene som er plassert i bank eller fond ikke strekker til, bør du vurdere om noe av den kapitalen som er bundet opp i egen bolig kan frigjøres. Det vil si å finne et mindre og billigere sted å bo. Dette er heller ikke noen enkel beslutning. Boligen representerer både et sosialt fellesskap og minner fra et langt liv. Flytting kan derfor lett føre til redusert livskvalitet – kanskje spesielt for dem som er aleneboende. Likevel kan dette være et godt alternativ som gir en bedre økonomisk ramme for pensjonistlivet.

• Høyere kontingent for pensjonistene

Til sist kan det være nødvendig å vurdere sitt eget forbruk. Hva er viktigst, og hva kan du lettest gi slipp på? Det er viktig å erkjenne at mye av forbruket er styrt vel så mye av vaner som av et reelt behov. I tillegg styres forbruket av behovet for å leve opp til en bestemt identitet. Dersom budsjettene blir trangere, bør du tenke over hva som er viktigst i livet. Det er få som kan gjøre alt de har lyst til. Det fins neppe noen enkle svar, men det er mulig å få et mer bevisst forhold til egne behov.

De økonomiske rammene for pensjonistlivet bestemmes altså både av hvilke beslutninger som blir tatt før du pensjonerer deg og hvordan du håndterer økonomien som pensjonist. Samtidig dreier pensjonistlivet seg om mye annet enn økonomi. Og livet er best når vi slipper å tenke på økonomi i det hele tatt. Det gjelder derfor å finne den riktige balansen – her som ellers i livet.

Tor Busch

Professor i økonomi og forfatter av boka Personlig økonomi for pensjonister.