Energirevolusjonen er i gang, og Norge er i ferd med for alvor å ta i bruk solcelleanlegg. Nå har vi samme utgangspunkt som i Europa, hvor teknologien ikke bare gjør det mulig å gå i null, men hvor det vil bli lønnsomt å bruke sola som energikilde.

Støtteordninger fra Enova og enkelte kommuner kan dekke så mye som 40 prosent av kostnadene ved å installere solcelleanlegg. Et anlegg på taket kan nedbetale seg i løpet av 15 år uten støtteordninger.

I tillegg til den økonomiske fordelen som nå er til stede, foreligger det en rekke miljøpolitiske vedtak som stiller krav til større utbyggingsprosjekter om miljøsertifiseringer som i prinsippet bare kan løses ved egen strømproduksjon. Det har de siste årene vært mye fokus på ‘passivhus’ som har energibehov på 25 prosent av standard. Det nye nå er ‘nullhus’ som i løpet av sin levetid utjevner sin klimapåvirkning, og ‘plusshus’ som faktisk skal ha en positiv klimapåvirkning.

Solceller fungerer i prinsippet ved at en kjemisk prosess finner sted i en ufullstendig elektrisk krets som sluttes av fotoner i lys. Dette genererer en photovoltaisk spenning. Når tilstrekkelig mange av disse kretsene er sammenkoblet, stiger spenningen til ett nivå hvor det skjer en ‘breakover’ mellom kretsene som genererer strøm. For å få det vi dag kjenner som solcelleanlegg, blir et større antall solceller samlet til en solcellemodul, og flere moduler danner et solcellepanel. Panelene kobles i ønsket antall opp mot en omformer som gjør energien om til strøm som brukes i alle bygg. Vi får nå strøm fra energiverket, og fra vårt eget tak.

De siste ti årene har solcelleanlegg i Norge vært forbeholdt de spesielt interesserte. Det har oppstått et lite knippe av spesialister med stor kunnskap om solcelleanlegg som i dag leverer til dem som måtte ønske det. Kundene får prosjektert et anlegg på taket, og en lokal elektriker uten erfaring fra solcelleteknologi blir bestilt for å koble det opp mot det allmenne strømnettet. Problemet er at spesialisten som regel har stor kunnskap om solceller isolert, men mindre kunnskap om lover og forskrifter for elanlegg generelt.

I Norge har vi noen av de strengeste lovene og reglene i verden knyttet til elektriske anlegg. Det er bare fagutdannede elektrikere som har lov til å montere og tilkople fast utstyr tilknyttet strømnettet vårt; det samme gjelder for solcelleanlegg. Derfor må alltid de lokale elektrikerne uten relevant erfaring fra slike anlegg engasjeres for å tilkoble og gå god for hele installasjonen.

Forskriftene for elektriske anlegg blir regelmessig oppdatert og tilpasset ny teknologi, nye problemstillinger og nye erfaringer. Når det gjelder solcelleanlegg vil forskriftene bli tilpasset gjennom de neste årene etter innspill fra lokale elektrikere, spesialister, brukere og driftspersonell. Prosessen er uendelig lang, og det er ekstra viktig nå i startfasen å belyse alle problemstillinger rundt dette.

Alt som har med elektrisitet å gjøre er forbundet med en viss form for risiko, og solcelleanlegg er intet unntak. Et typisk solcelleanlegg består av fra ti til flere hundre paneler, avhengig av hvilken effekt det skal produsere. Anleggene opererer med en spenning som varierer fra 300V og opp til 1000V DC. Spenningen er til stede så lenge det er lys på panelene, selv om det ikke er sol. Selv på en regnværsdag vil det produseres betydelige spenninger.

For å få et bedre bilde av risikomomentene er det naturlig å se på land som har hatt solcelleteknologien i lengre tid allerede. Denne teknologien har vært benyttet i flere år kommersielt i resten av Europa og USA, og de har gjort seg en rekke erfaringer og etter hvert endret lovverket på bakgrunn av dette.

Dødsfall knyttet til solcelleanlegg forekommer heldigvis sjelden, men det er likevel flere registrerte tilfeller. De fleste av disse har skjedd under slukkearbeider hvor redningsmannskap har vært i direkte kontakt med installasjoner på tak i forbindelse med ventilering ved å punktere taket. I alle tilfellene har risikoen blitt feilvurdert fordi anlegget har blitt ansett som strømløst etter at strømmen inn til bygget ble kuttet.

Solcelleanlegget har krav om sikkerhetsfunksjoner som frakobler anlegget når ordinær nett tilførsel forsvinner, men panelene og kablene på taket vil fortsatt være strømførende. Feil utførelse og prosjektering av solcelleanlegg kan i tilfeller føre til at solcellene selv utgjør en brannfare. Skader og feil vil kunne resultere i serielysbuer som igjen fører til brann. Risikoen for dette er høyere enn ved vanlige elektriske anlegg da spenningen er opptil fire ganger så høy og ikke lar seg frakoble på ordinært vis.

Det fins teknologi som til dels eliminerer risikomomentene belyst ovenfor. Teknologien er påkrevet i en rekke stater i USA, og på agendaen flere steder i Europa. Det fins funksjoner som integrert i solcellepanelene bryter strømmen ved hvert separate solcellepanel når brannalarmen blir utløst. Dette gjør at strømmen som produseres ikke får akkumulert seg til et nivå som er farlig. Uten krav til sikkerhetsløsninger i solcelleanlegget, vil tilbydere i anbudskonkurranser kun levere et solcelleanlegg så rimelig som mulig innenfor gjeldende lovverk, uten optimal sikkerhetsteknologi. Anbudskonkurranser i Norge er hovedsakelig basert kun på lavest pris.

Da slike installasjoner nå er i startfasen i Norge, er det viktig at alle tilgjengelige sikkerhetsfunksjoner blir forskriftskrav, og ikke bare en fordyrende opsjon. Redningspersonell bør på forhånd vite hvilke bygninger som har installert solcelleanlegg, og utarbeide egne rutiner for redning i disse byggene. Viktigst av alt er at personellet som arbeider i nærheten av anleggene ved normal- og krisesituasjoner får nødvendig opplæring og informasjon om teknologien, og hvordan de skal forholde seg til den i ulike scenarier.