Faglig fokus

Ta vare på de viktigste to kvadratmetrene i ditt liv

UTSATT: Frisører er en av yrkesgruppene som er utsatt for hudplager gjennom jobben.

UTSATT: Frisører er en av yrkesgruppene som er utsatt for hudplager gjennom jobben.

Håvard Sæbøe

Har du opplevd rødhet, tørr hud, kløende blemmer, og/eller hevelse i huden din i forbindelse med ditt arbeid? Da bør du lese videre.

2017051909512820170519115005

jose.alfonso@stami.no

tips@fagbladet.no

Huden er vårt største organ i kroppen, og den er det første vi møter omverden med. Hvert eneste år får mange arbeidstakere hudproblemer som kan skyldes eksponeringer på jobb. Arbeidsrelaterte hudproblemer kan bli langvarige og føre til at du ikke kan fortsette i yrket ditt. Men det er mulig å unngå arbeidsrelaterte hudproblemer.

Renhold er ikke for amatører

Eksponeringer i arbeid kan gi hudplager

Hudens viktigste funksjon er å være en «beskyttende barriere».

Huden har med sine to kvadratmetre en stor kontaktflate. Hos de fleste mennesker tåler huden mye, men hos noen av oss oppfører huden seg mer dramatisk.

Arbeidet du utfører daglig kan være anstrengende for huden din. Mye hudkontakt med vann, såpe, rengjøringsmidler, oljeprodukter, skjærevæsker og andre kjemiske produkter på jobb, kan for eksempel ødelegge hudens beskyttende barriere og få den til å reagere. Kulde, tørr luft og gjentatt friksjon på hendene kan også være skadelig. En håndverker får ofte små skader på hendene, noe som bidrar til at hudirriterende og allergifremkallende kjemikalier trenger lettere gjennom huden.

RENHOLD: Også renholdere er i kontakt med mange kjemiske stoffer i arbeidet sitt. Her tester journalist Harald Henmo ut jobben som stuepike i Trondheim.

RENHOLD: Også renholdere er i kontakt med mange kjemiske stoffer i arbeidet sitt. Her tester journalist Harald Henmo ut jobben som stuepike i Trondheim.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Frisørene går til kamp for egen helse

Arbeidsrelaterte hudplager

Når hudplagene helt eller delvis er forårsaket av eksponeringen huden får på jobben, eller bidrar til forverring av en tilstand som er der uavhengig av arbeidet, er de å anse som arbeidsrelaterte.

Ofte ser vi at hudplagene blir bedre i ferier og/eller helger, samt tilsvarende forverring når man er i arbeid.

Håndeksem er det mest vanlige arbeidsrelaterte hudproblem, men hudplager kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen.

Noen eksponeringer på jobb kan også føre til elveblest (urtikaria), som er en reaksjon som kommer ganske raskt (minutter eller timer) etter kontakt med ulike matvarer og kjemiske tilsetningsstoffer. De forsvinner når eksponeringen er borte.

Soleksponering på grunn av utendørsarbeid kan også øke risikoen for hudkreft.

Denne sprayflasken kan redusere mengden gift du blir utsatt for med 90 prosent

Arbeidsrelaterte hudproblemer er vanlige

Basert på Levekårsundersøkelsen fra 2013, Statistisk Sentralbyrå (SSB), oppgir cirka 10 prosent av alle yrkesaktive i Norge at de har hudplager (ca. 250 000 yrkesaktive). Blant disse oppgir cirka én av fem at plagene helt eller delvis skyldes jobben.

EKSEM: Når hendene blir utsatt for mye belastninger i løpet av en arbeidsdag, vil huden reagere med kløe, rødhet, fortykket og avskallet hud, og med sprekker og sår.

EKSEM: Når hendene blir utsatt for mye belastninger i løpet av en arbeidsdag, vil huden reagere med kløe, rødhet, fortykket og avskallet hud, og med sprekker og sår.

Wikipedia

Her er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Hvordan ser håndeksem ut?

Når hendene blir utsatt for mye belastninger i løpet av en arbeidsdag, vil huden reagere med kløe, rødhet, fortykket og avskallet hud, og med sprekker og sår. Hos noen kan det oppstå små kløende vannblemmer på siden av fingrene og i håndflaten.

Reinhald og robotar på full fart inn i framtida

Ikke allergisk håndeksem (Irritativ håndeksem)

Du kan få denne type håndeksem når du jobber med ting som gjør at hendene dine er våte i lange perioder, og/ eller kommer i kontakt med rengjøringsmidler, oljeprodukter, rå matvarer, kulde, friksjon. Huden klarer ikke å reparere seg selv mellom hver gang den blir utsatt for slike belastninger, og den beskyttende hudbarrieren blir ødelagt på grunn av irritasjon.

Hvor lenge bør du være borte fra jobben når du er syk?

Allergisk håndeksem

Når hudbarrieren er skadet eller irritert, trenger kjemiske stoffer lettere inn i huden og kan fremkalle allergisk eksem. Eksempler på dette er parfyme, konserveringsmidler i rengjøringsmidler, maling og sko, epoxy fra lim og metaller fra verktøy, med mer.

Hvis du først har utviklet allergi for et kjemisk stoff, vil eksem oppstå hver gang du kommer i kontakt med disse stoffene. Er du så uheldig å bli allergisk mot et kjemisk stoff, vil du ha det hele livet.

Følg Fagbladet på Facebook

Ta være på huden din!

Opplæring om risikofaktorer og hvordan man beskytter huden er effektivt for å unngå arbeidsrelaterte hudproblemer. Det er viktig at man starter med dette så tidlig som mulig fra lærlingtiden. Din arbeidsgiver er pliktig til å gi deg opplæring og du er pliktig til å delta på det!

Gode hansker hjelper til å beskytte hendene dine. Hva som er gode hansker for yrket ditt vil variere avhengig av de type kjemikalier du bruker. Bedriftshelsetjenesten kan hjelpe deg med å finne riktig type hansker. For eksempel for frisører og renholdsarbeidere er det anbefalt med «akselerator-frie» nitril-hansker.

Fuktighetskrem på morgenen, etter vått arbeid og på kvelden hjelper med å tilføre huden fuktighet og forsterke hudbarrieren.

Solkrem med minimalt faktor 50, samt beskyttelse mot sol, hjelper til å beskytte deg mot hudkreft når du har utendørsarbeid.

Ved oppståtte hudproblemer er det viktig å handle raskt. Ta kontakt med din bedriftslege og/eller fastlege. En tidlig diagnose og behandling hjelper med å unngå at hudplagene blir langvarige.

Huden din er de viktigste to kvadratmetre i ditt liv og du kan holde en sunn hud på jobb.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy