Vedlikehold – nettopp fordi det ikke er spennende

2017011813502720170118135027

pixabay

Vedlikeholdsetterslep er ikke det mest sexy ordet i det norske språket. Men hvis det er derfor de viktige oppgavene taper kampen om kommunekronene, burde saken være enkel å løse: Let’s make vedlikehold sexy!

I virkeligheten fins det knapt en farligere risikosport enn å neglisjere behovet for vedlikehold. Jo større etterslepet blir, desto høyere risiko for spektakulære ulykker, groteske kata¬ strofer med utspring i ukontrollerbare naturkrefter, alvorlige helsekonsekvenser for sårbare grupper som barn og eldre og sist, men ikke minst, overraskende budsjettsprekker i verdensklasse. Problemet er at manglende vedlikehold først blir nyheter hvis de får uheldige følger.

Det ligger i vedlikeholdets natur å være fore¬byggende. Kjedelig. Spenningen ligger i det som helst ikke skal skje. Mediene bryr seg bare de gangene det likevel avsløres hvor hinsides dyrt det blir å late som behovene ikke fins. Derfor slo VG stort opp en knusende tilstandsrapport fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF), som viser at etterslepet på vedlikehold og nødvendig oppgradering av infrastruktur i Norge er på svimlende 2600 milliarder kroner.

Forfallet har kommet så langt på så mange samfunnsområder at RIF anbefaler myndig¬hetene å ta grep. Mest kritisk er det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. Også helse¬bygg er preget av forfall. Vannforsyningsanleg¬gene er i en slik tilstand at det gir økt risiko for forurenset drikkevann og knapphet på vann til norske husholdninger. Oppsummert er staten rik, mens kommunene forfaller, skriver RIF.

Dette er ikke nyheter for den som jobber i teknisk sektor, er opptatt av offentlig styring eller engasjert i kommunepolitikk. Problemet er prioriteringer i trange budsjetter og manglende vilje til langsiktig bruk av enger. Vedlikehold er en populær salderingspost, men når kloakk og avløp er i en dårlig forfatning, er funksjonaliteten truet. Når det kreves umiddelbar innsats, burde alarmen gå. For å få god standard, må det investeres 110 illiarder kroner i kloakk og avløp, beregner RIF.

Rapporten viser betydelige svakheter på avløpsnettet, at bare halvparten av kommunene overholder rensekravene og at rørkvaliteten varierer. Klimaendringer og ekstremvær øker faren for skader, og økt vannføring øker isikoen for forurensning og knapphet på rent vann. At anleggene og fagkompetansen ikke rustes opp for å takle dette, gir dystre utsikter. Vannforsyningen har en akseptabel, men ikke god standard, og investeringskostnaden beregnes til 100 milliarder kroner. En del vannverk fyller ikke drikkevannsforskriften, og kvaliteten for¬ringes lett av orurensning fra mennesker og dyr.

Avløpsledningene har ikke nok kapasitet eller kvalitet til økningene som kommer. Norsk vannforsyning har hele 32 prosent gjennomsnittlig lekkasje der andre europeiske land har ned mot 8 prosent. Utskifting, ny¬bygging og større satsing må til, også på reserve¬vann. Dette krever samarbeid mellom kommuner og fylker, og RIF foreslår en nasjonal plan.

En sentral del av en slik plan vil være å styrke faget g jennom utdanning og å sikre nok rekruttering for framtida.

Dette er nødvendig i alle sektorer. Men politikerne prioriterer heller ned vedlikehold enn å måtte kutte i tjenester, og åpner heller nye bygg enn å ta vare på de eksisterende. Resultatet er at vedlikeholdet av kommunale og fylkeskommunale dårlig vedlikehold er dyrt bygg, kirker og helsebygg får karakteren 3. Store deler er utilfredsstillende, dårlig eller svært dårlig. I flere helseforetak har tilstanden blitt verre de siste åra. I fylker og kommuner påpeker RIF at det er dårlig økonomi og manglende fokus hos politisk ledelse som hindrer godt vedlikehold. Etterslepet øker stadig. RIF anslår at det må investeres totalt 180 milliarder for å komme opp i god standard.

Manglende vedlikehold av offentlige bygninger er også en folkehelseutfordring. Bygninger i dårlig stand får et inneklima som gir luftveis¬lidelser og andre helseplager. Luftveislidelser er den hyppigste årsaken til korttidsfravær, og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt.

Bare innenfor undervisning medfører dårlig inneklima et tap av mellom 16.000 og 70.000 årsverk. Også økonomisk er tapet altså større enn kostnadene ved å forebygge.Infrastruktur er veier, broer, demninger, kort sagt alt som kan bli ødelagt i en actionfilm, ifølge satiriker John Oliver i programmet Last Week Tonight.

– Politikerne påstår at rutinemessig vedlikehold er kjedelig og usexy. Ikke nå lenger, sa han, og viste sin egen, treminutters dramatiske reklame for en tenkt publikums¬suksess av en klassisk actionfilm om infrastruktur: «I en verden hvor et par meter betong kan bety liv eller død, er en håndfull mennesker villige til å risikere alt ... for at ikke noe skal skje. Gjør deg klar for 98 minutter med planmessig vedlikehold! Hvis det skjer noe spennende, har vi g jort noe galt.»

Det ironiske klippet viser at vedikehold er alt annet enn kjedelig. Kanskje kan de sjokkerende tallene i RIFs rapport øke politikernes innsikt i ord¬taket å spare seg til fant. Framtidas kompetanse og infrastruktur bygges ikke ved å snu på skillingen. Det er ikke for sent å satse på fagfolk, og gi dem verktøyene og midlene de trenger for å gjøre en god jobb, bli i yrket og videreutdanne seg for framtidas utfordringer.

Du finner hele rapporten fra

Rådgivende ingeniørers

forening på www.rif.no

I virkeligheten fins det knapt en farligere risikosport enn å neglisjere behovet for vedlikehold.